Mugg og hussopp i gamle hus

Kjellersopp (Coniophora puteana)

Fruktlegemet til kjellersopp er tynt, skorpeformet og vokser tiltrykt underlaget. Det er brunlig, med en fint vortet overflate.

Kjellersopp har mørkfargede strenger (mycelstrenger) som ofte kan sees på vedens overflate. De har liten evne til å spre soppen. Ved uttørring vil soppen gå over i en dvaletilstand.

Kjellersopp er en vanlig råtesopp i hus. Den opptrer spesielt i trematerialer som er utsatt for mye fuktighet, for eksempel i gulvbjelker og i takkonstruksjoner etter lekkasjer. Soppen gir en kraftig brunråte. Veden blir først gulfarget og etter hvert mer rødbrun. Angrepne trematerialer sprekker opp i trevirkets lengderetning i små sprekkeklosser.

Ved ugunstige vekstforhold (lav fuktighet) kan vedens overflate virke helt uskadd, mens den indre delen av trevirket er fullstendig nedbrutt. Kjellersopp angriper trematerialer med fuktighet mellom 20 og 80 %. Veksttemperaturen er mellom 0 og 40 grader. Stiger temperaturen over 40 grader, stopper veksten.

Behandling

1. All fukttilgang må stanses
2. Er det ikke fare for ny oppfukting og bæreevnen til materialet ikke er svekket, kan de beholdes. Trematerialer hvor bæreevnen er svekket, fjernes med en sikkerhetssone på ca 20 cm fra siste synlige angrep hvis det er det minste fare for at ny oppfukting kan forekomme. Dette gjøres fordi sopptrådene (hyfene) er i veden før råteskaden blir synlig.
3. Nytt virke behandles med soppdrepende middel, eller det benyttes trykkimpregnert materiale. Dette er spesielt viktig hvis det er fare for ny oppfukting av området. Materialer behandlet med tretjære eller kreosot angripes av kjellersopp. Kjellersopp er lite motstandsdyktig overfor de fleste andre soppdrepende midler.

Bemerkninger

Behandling av angrepet materiale med kjemiske preparater har liten virkning. Soppen angriper kjerneveden og en overflatebehandling med soppdrepende midlerstanser ikke denne veksten. En fullstendig uttørring trefuktighet under 15 %) av angrepet materiale stopper veksten. Hvis trematerialet ikke er svekket og området holdes helt tørt (mindre enn 15%) er det ikke nødvendig å skifte ut materialene.

Hvis soppen ikke danner fruktlegemer, kan den ofte bestemmes ut fra råtestrukturen i trevirket. Det er karakteristisk at overflaten på trevirket tilsynelatende ikke er skadet. Kjellersopp er den vanligst forekommende råtesoppen i hus.

KJELLERSOPP (Coniophora puteana) på gulvbjelke. Kjellersoppen forveksles gjerne med ekte hussopp, men den er ikke like skadelig og alvorlig for bygningen. Foto: Mycoteam as 

Barksopper (Corticiaceae)

Glatte, meget tynne sopper. De vokser på trevirke som er sterkt utsatt for fuktighet.

 Trevirke som utsettes for mye vedvarende fuktighet angripes ofte av råte, forårsaket av sopper som hører med til en gruppe sopp som kalles for barksopp. Barksoppene gir hovedsakelig hvitråte. Angrepet ved blir trevlete og får en lys brun til hvit farge. Fruktlegemene er alltid tynne og de vokser tiltrykt trematerialene. Fargen er ofte hvit eller blekt rosa.

Soppenes krav til høy fuktighet, kombinert med at de tåler temperaturer opp mot 55 grader, gjør at de finnes i forbindelse med taklekkasjer. Laftetømmer som blir langvarig fuktet opp (taklekkasjer, brunstokk i jordkontakt) angripes ofte av barksopper. Moderne vinduer med stor dimensjon på trematerialene og hvor fuktigheten blir sperret inne bak diffusjonstette malingsfilmer, er også utsatte for angrep av barksopper. Slike vinduer kan brytes fullstendig ned i løpet av 5-10 år.

Behandling

1. Fjernes fukttilgangen, vil soppangrepet stanse av seg selv og soppene dø ut.
2. Trematerialene må forsterkes eller skiftes ut etter hvor meget bæreevnen er svekket. Lite svekkete materialer kan beholdes som de er hvis man fjerner muligheten for ny oppfukting.

Bemerkninger

En rekke forskjellige barksopper forekommer i hus. De fleste ansees for å være lite aggressive råtesopper og de opptrer gjerne på ved som allerede er angrepet av andre råtesopper.

Rosenkjuke (Fomitopsis rosea)

Rosekjuke er en stopp som forekommer i trematerialer med store dimensjoner, for eksempel i tømmer i laftede bygninger. Rosenkjuke ser ut til å være knyttet til eldre bygninger. 

Fruktlegemet til rosenkjuke er 2-5 (10) cm stort, hovformet eller puteformet. I hus er rosenkjuke oftest puteformet. Oversiden er først rosa, siden med en brunsvart skorpe. Undersiden (porelaget) er grårosa, tett besatt med ørsmå hull (porer). Fuktlegemet er flerårig og det kan fortsette sin vekst når det er tilgang på fuktighet. Rosenkjuke tåler tilsynelatende lang uttørring.

Rosekjuke er en sopp som forekommer i trematerialer med store dimensjoner, for eksempel i tømmer i laftede bygninger. Den er relativt ofte funnet i eldre tømmerhus, i gamle trekirker og i bærekonstruksjoner i teglsteinsbygninger fra århundreskiftet. Soppen kan overleve tørkeperioder og fortsette veksten ved ny fukttilgang.

Rosenkjuke forårsaker brunråte. Det er karakteristisk at veden sprekker opp i middels store sprekkeklosser (0,5-1 cm) og at overflaten på trematerialene tilsynelatende er intakt. Angrep kan lokalt bli omfattende, men utviklingshastigheten er relativt lav.

 Behandling

1. All fukttilgang må stanses. Soppen overlever langvarig uttørring.
2. Materialer hvor bæreevnen er svekket, fjernes med en sikkerhetssone på cs 20 cm. Materialer som ikke er synlig svekket, kan beholdes hvis man kan unngå fare for ny oppfukting.
3. Kjemisk sanering er ikke nødvendig.

Bemerkninger

Rosenkjuke ser ut til å vær knyttet til eldre bygninger. Om dette skyldes byggemetoder eller materialvalg, er ikke kjent. Soppen har ingen kjente forvekslingsarter i bygninger.

Huspluggsopp (Paxillus panuoides)

Huspluggsopp gir en kraftig brunråte med små sprekkeklosser. 

Fuktlegemet til huspluggsopp er 2-7 cm høyt, muslingformet, mykt og kjøttfullt, festet til trematerialene med en sidestilt, kort stilk. Hattoverflaten er gulgrå til grå, mens undersiden er mer gulbrun. Overflatemycel sees som gulbrune, løstsittende stenger på angrepet trevirke. Soppen forekommer på trevirke som er sterkt utsatt for fuktighet.

 Huspluggsopp gir en kraftig brunråte med små sprekkeklosser. Veden farges først gulbrun og blir senere mer rødbrun. Skadene forekommer i forbindelse med meget fuktige trematerialer. Soppen trenger stor fuktighet, over 70%, for å utvikles, men kan overleve i tørre materialer i minst ett år i en dvalelignende tilstand.

Behandling:

1. All fukttilgang stanses.
2. Angrepet materiale skiftes med en sikkerhetssone på ca 20 cm. Materialene kan beholdes hvis ny fukttilgang hindres og bæreevnen ikke er svekket. Kjemisk sanering er ikke nødvendig.

Bemerkninger

I eldre bygninger er huspluggsopp vanlig å finne i trematerialer under torvtak, i tømmervegger og i kraftig dimensjonerte bjelker som utsettes for langvarig fuktpåvirkning. I moderne hus finnes den i baderom med lekkasjer, fuktige krypkjellere, i "built-up" tak og i kjølerom. Soppen trives best ved temperaturer på 23 grader, men den kan vokse ved temperaturer ned mot ca 5 grader.

Vanlig tåresopp (Dacrymyces stillatus)

Fuktlegemene til vanlig tåresopp er 1,5 - 5 mm guloransje, geleaktige puter. Disse tørker inn til nesten usynlige prikker i tørt vær. Soppen lever kun på utvendige trematerialer. 

Vanlig tåresopp finnes ofte på utvendige trematerialer, som panelbord, vindskier, hagemøbler o.l. Soppen er en aggressiv råtesopp som gir brunråte med små sprekkeklosser i trematerialene. 

I fuktig vær sveller soppen opp til små puter i løpet av få minutter, mens den som tørr danner tynne, mørkt oransje prikker på trematerialene. 

Vanlig tåresopp overlever uttørring i flere år og soppen kan vokse ved fuktverdier fra ca 20% til over 120%.  

Behandling

1. Angrepne materialer som er lite svekket kan skrapes rene for eventuell overflatebehandling og deretter behandles med et soppdrepende middel, samtidig som videre oppfukting forsøkes unngått. Sterkt angrepet kledning skiftes helt ut i hel lengde, eventuelt med en sikkerhetssone på ca 50 cm fra sist synlige angrep.

2. Hvis oppfuktingen skyldes byggeteknisk uheldige detaljer, må disse utbedres. 

Bemerkninger

Vanlig tåresopp er ofte funnet på laftetømmer, torvholdsbord, rekkverk og vindskier. På ubehandlede materialer ser den ut til å gi svært lite råteskader. Det var først på 1980-tallet at man ble klar over at vanlig tåresopp kunne være en aggressiv råtesopp. Vanlig tåresopp forårsaker i dag mer skade på væreksponerte trematerialer enn tidligere. Dette blir ofte satt i forbindelse med økt forbruk av vannfortynnbare malingprodukter. Det er også kjent skader hvor det er benyttet løsemiddelfortynnbare produkter. Soppen sprer seg ikke til reisverk og innvendige trekonstruksjoner. 

Les mer om gelésopper på Artsdatabanken.no 

Muggsopp (Penicillium sp., Aspergillus sp, Cladosporium sp. m. fl.)

Muggsopp danner grønne, svarte og gule belegg på bygningsmaterialer som er utsatt for fuktighet.

Den gir ofte ubehagelig lukt ("kjellerlukt").

Muggsopp er en samlebetegnelse for svært mange arter av mikrosopp. 

Ved relativt luftfuktighet over 70% er risikoen for muggsoppvekst stor. Til muggsopp regnes et antall arter som har til felles at de lever av lett tilgjengelige næringsstoffer i treverk og andre organiske materialer (jutefiber under linoleumsbelegg, tapeter, tapetlim, på materialer o.l). Det dannes ingen råte, men problemet består i at angrepne områder misfarges. I tillegg forekommer det ofte ubehagelig lukt. Personer med allergiproblemer kan få plager. 

Behandling

Ved å fjerne fukttilgangen vil muligheten for videre muggsoppvekst forsvinne. På angrepne områder som er lett tilgjengelige, kan muggveksten eventuelt fjernes ved en desinfiserende rengjøring. Større angrep og angrep som er vanskelig tilgjengelige, saneres som regel ved at konstruksjonen avdekkes og alt angrepet materiale fjernes. Lukt- og allergiproblemer kan være vanskelig å bli kvitt uten omfattende utbedringsarbeider. Lukt kan fjernes ved å ozonbehandle (O3) de angrepne områdene. Arbeidet utføres av god kjente saneringsfirmaer. 

Bemerkninger

Muggskader forekommer i kjellere hvor det er høy relativ fuktighet, spesielt er ting som lagres i slike rom (møbler, materialer, bøker) utsatt for muggskader. I moderne boliger har muggskader økt i omfang. Energiøkonomisering kan være en årsak. Ved etterisolering kan fuktforholdene i hus endres slikt at muggvekst blir resultatet. Innredning av fuktige kjellere til oppholdsrom kan gi et tilsvarende resultat. Det har også oppstått muggproblemer i forbindelse med bygg som er oppført så hurtig at betongsålen ikke har fått tørke tilstrekkelig ut før det har blitt lagt på linoleumsbelegg. 

Svertesopp, overflatesopp, malingssopp, blåved.

Mange arter, som f.eks.: Aureobasidium sp., Cladosporium sp., Hormonema sp., Phialophora sp.

Svertesoppene gir mørke flekker på overflaten av maling, lakk og beis. Blåvedsopp gir blåsvarte misfarginger på ubehandlede trevirke. 

Det finnes mange "bruksnavn" på denne gruppen av sopp. Felles er at de stort sett kun forårsaker kosmetisk skade på trevirket. De har ingen, eller svært liten evne til å bryte ned trematerialer. Det er særlig utvendige trekonstruksjoner (både ubehandlede og overflatebehandlet) som angripes, men også innvendig trevirke, f.eks. vinduskarmer, kan bli angrepet. Både soppene (hyfene) og sporene som de danner, er mørkfargede, og dette gir de mørke misfargingsflekkene. Større mengder av svertesopp vil kunne svekke overflatebehandlingen, holde på fuktighet og derved forsinke opptørringen av trematerialene. Dette vil kunne føre til økt risiko for angrep av råtesopper. Mest utsatte steder er nordveggen på hus og områder hvor trær og planter vokser inn mot veggen og hindrer uttørring. Nedre deler av ytterkledning, hvor regnvann kan sprute opp fra bakken, er også utsatt. 

Behandling

Det er vanskelig å fjerne misfargingen. Det anbefales en grundig rengjøring, eventuell sliping/pusing av overflaten, vasking med soppdrepende middel og påføring av ny maling tilsatt effektive soppdrepende midler. Selv om fremgangsmåten følges, kan det ikke garanteres et vellykket resultat. 

Bemerkninger 

Furumateriale er spesielt utsatt for angrep av blåvedsopp. Overflaten av misfargingen kan blekes bort, f.eks. med en klorinholdig oppløsning, men dette er vanskelig å få til. Det finnes eksempler på at fargeskadet ved er benyttet i møbler for å gi dem et spesielt utseende.

Den grå ("setergrå") til svarte fargen man får på ubehandlet tømmer skyldes i all hovedsak vekst av disse soppene. Enkelte av blåved/-svertesoppene overlever temperaturer på over 100 grader når de er tørre, og dette kan forklare forekomsten på ekstremt tørre og solutsatte sydvegger på eldre tømmerhus. 

Fargeskadesopp på overflatebehandlinger skyldes at soppene tildels er i stand til å leve av enkelte av bestanddelene i overflatebehandlingen og at det samler seg støv/skitt på malingsfilmen. Dette belegget kan også fungere som næringsgrunnlag for svertesoppene.

Det er meget stor forskjell på ulike overflatebehandlingsprodukters evne til å motstå angrep av svertesopp. 

Husblekksopp (Coprinus domesticus)

Husblekksopp er en 2-7 cm stor sopp med gråhvit, sylindrisk hatt og hvit stilk. Ved sporemodning blir skivene (undersiden av hatten) og hatten etter hvert omdannet til svart "blekk" som renner bort.

Husblekksopp vokser på sterkt fuktutsatte trematerialer, direkte på murvegger og på fuktige kjellergulv. Soppen har liten evne til å bryte ned materialer. 

Behandling

1. Ved fjerning av fuktigheten vil angrepet stanse av seg selv og soppene vil dø.

2. Svekket tremateriale i bærende konstruksjoner skiftes eller forsterkes. 

Bemerkninger

Husblekksopp indikerer at det er høy fuktighet i området der den vokser. Soppen forekommer ofte på jordgulv hvor bunnsvillen ligger med bakkekontakt. I moderne boliger kan soppen forekomme i støpte dekker hvor trematerialer er støpt ned i betongen, og hvor det er oppstått vannlekkasjer. Soppen er ingen aggressiv råtesopp. Husblekksopp har ingen forvekslingsarter i hus. 

 Vedmusling (Gloeophyllum sepiarium)

Fuktlegemet til vemusling er 4-7 cm, brunt, hylleformet og har ofte en lysere rand/vekstsone. Det har lameller/skiver på undersiden og en korkaktig konsistens. 

Vedmusling forekommer på trematerialer som utsettes for høy fuktighet og høy temperatur. Soppen vokser best ved 30-35 grader, og den overlever temperaturer helt opp til 75 grader. Vedmusling overlever langvarig uttørring. Temperaturtoleransen gjør at vedmusling ofte finnes på trematerialer som er utsatt for høy temperatur, slik som takkonstruksjoner og sydvendtem mørke treflater. 

Soppen forårsaker brunråte, og veden sprekker opp i små sprekkeklosser. Kjerneveden kan angripes, og ofte oppdages ikke et angrep før soppens fuktlegemer dannes. Skaden kan da være langt fremskredet. 

Fuktlegemet er kortaktig seigt, konsollformet, gulbrunt til mørkebrunt, med en fint filtet overflate som ung, senere blir den strihåret. Undersiden har brune lameller. Overflatemycelet mangler, men i mørke kan det utvikles seige, gulbrune puter. 

Behandling

1. All fukttilgangen må stanses. Soppen overlever langvarig uttørring. 

2. Trematerialer som ikke utsettes for ny oppfukting, og hvor bæreevnen ikke er svekket, kan beholdes. Er bæreevnen svekket, skiftes angrepet materiale med en sikkerhetssone på ca 20 cm fra siste synlige angrep. Dette gjøres fordi soppene hyfer (sopptråder) finnes i materialet før råten blir synlig. Hvis det er fare for ny fukttilgang, bør det benyttes trykkimpregnert materiale ved utbedringsarbeidet. 

3. Kjemisk sanering er ikke nødvendig. 

Bemerkninger

Vedmusling er blitt en vanlig skadesopp i de senere årene. Soppen finnes i takkonstruksjoner, vinduer, limtredragere og ytterkledning. Hvis det forekommer fuktlegemer, kan vedmusling kun forveksles med nærstående arter som har den samme aggressiviteten og temperaturtoleransen. 

Hvit tømmersopp (Antrodia xantha)

Tømmersoppens fruktlegemer er hvite, puteformede og med fine porer på undersiden. Hvite bøyelige strenger kan forekommer, likeså hvitt overflatemycel. Fruktlegemene dannes sjelden i hus.

Tømmersoppene krever en fuktighet på ca 40-40% og en temperatur på 25-40 `C for å kunne etablere seg i bygninger. Skader forårsaket av tømmersopp er vanlige å finne i laftetømmer og i takkonstruksjoner. I moderne hus finnes de ofte i forbindelse med lekkasjer i baderom. Soppene kan også forårsake omfattende skader i krypkjellere.

Tømmersoppene gir brunråte, og det dannes store sprekkeklosser ved nedbrytning av trematerialene. Under gode vekstforhold dammer enkelte av tømmersoppene et hvitt overflatemycel med hvite, bøyelige strenger. Strengmycelet forblir mykt selv når det tørker. Soppene har god evne til å overleve uttørring.

Behandling

1. All fukttilgang må stanses.
2. Er det ikke fare for ny oppfukting, og bæreevnen til materialene ikke er svekket, kan de beholdes. Trematerialer hvor bæreevnen er sterkt svekket, eller der ny fukttilgang ikke er mulig å forhindre, bør fjernes med en sikkerhetssone på ca 20 cm fra siste synlige angrep. Dette må gjøres fordi sopptrådene (hyfene) finnes i materialene før råten blir synlig. Hvis det er fare for ny oppfukting, bør angrepne materialer erstattes med trykkimpregnert virke, eller materialene kan behandles med soppdrepende middel.
3. Kjemisk sanering er ikke nødvendig. Tømmersoppene angriper dessuten ofte kjerneveden, og denne er det ikke mulig å impregnere med soppdrepende midler.

Bemerkninger

"Hvit tømmersopp" brukes som en fellesbetegnelse på en rekke nær beslektede sopper, noe som forklarer det sterkt varierende utseende. Karakteristiske er de hvite, bøyelige strengene, når de finnes. PÅ soleksponerte tømmervegger og i takkonstruksjoner er det ofte angrep av Antrodia xantha. Dette er en tømmersopp som tåler høye temperaturer og langvarig tørke. Soppen kan ha sitrongule fruktlegemer. Angrep av tømmersopp kan forveksles med angrep av ekte hussopp, spesielt er råtestrukturen i veden lik hos ekte hussopp og "hvit tømmersopp" (veden deler seg i terninger), og begge kan danne et hvitt, kraftig overflatemycel. De kan skilles på strengene og fruktlegemenes utseende, men hvis det er usikkerhet om bestemmelsen, bør fagfolk tilkalles for nærmere analyse.