Kunstsmed Karl Bruno Bilgrei

Karl Bruno Bilgrei

(1898 - 1990)

Karl Bruno var sønn av kunstsmed Carl Bilgrei, og allerede 12 år gammel var han i smia sammen med faren og viste tydelige anlegg for faget. På landsutstillingen i 1914 (16 år gammel) ble han tildelt medalje for en lysekrone, tegnet av arkitekt Glosimodt. Faren ønsket at han skulle inn i bedriften, men unge Karl hadde andre ambisjoner. Han ville bli ingeniør.

Slik gikk det ikke. Faren, som nylig hadde fått eget verksted, døde brått, og moren døde året etter. Unge Karl måtte inn i bedriften, og som eldste i barneflokken på tre ble han ansvarlig for familien.

Karl Bruno hadde ingen formel utdannelse innen faget på dette tidspunkt, men fikk uvurderlig støtte av smedmester C. F. Andersen og hans svenn Alfred Mikkelsen, slik at han kunne ta svennebrev og mesterbrev. Dette fikk han i 1920. Senere ble det 5 års studier (dag og kveldskurs), tegnelinjen på Håndverks og Kunstindustriskolen, og mange studieturer til utlandet. Dette forteller noe om drivkraft, pågangsmot og viljestyrke.

Smedmester Alfred Mikkelsen ble værende i Malmøgaten 8 i 12 år.

Godt renommé

Karl Bruno fikk et svært godt renommé og ble en markant skikkelse som kunstsmed, en mann med bestemte meninger som kunne være både stri og arrogant. Han hadde få lærlinger i praksis da han syntes det ble mye plunder og heft. Selv var han meget arbeidsom. Han var på verkstedet fra kl. 06.00 til 19.30 hele sitt yrkesaktive liv.

Bilgrei fikk flere hedersbevisninger, men æresbevisningen i 1938 fra Håndverk- og Industriforeningens jubileumsfond for fremragende arbeid innen kunsthåndverk og kunstindustri, ble nok satt ekstra stor pris på.

Sjokoladesmeden

Verkstedet i Malmøgaten 8 lå mellom Freia sjokoladefabrikk og Bergene sjokoladefabrikk, så Bilgrei ble kalt «Sjokoladesmeden». Betegnelsen hadde nok en dobbel betydning, - først og fremst for beliggenheten, men også fordi hans kundekrets i stor grad var de velsituerte fra Vestkanten og Sandefjord. Han fikk etter hvert også mange utsmykningsoppdrag fra det offentlige, og «vanlige» kunder både i Oslo og andre steder i landet.

Han hadde et nært samarbeid med arkitektene Arneberg og Poulsson, og utførte betydelige oppdrag på blant annet Oslo Rådhus og på Akershus festning.

Tegneren

Tegning lå hans hjerte nært og han var en dyktig utøver. Bilgrei hadde tegnebord på verkstedet der han tegnet utkast og diskuterte oppdrag med sine kunder. Dette var ganske uvanlig blant smeder. De utførte stort sett sine arbeider etter tegning fra arkitekter eller kunstnere.

Under mitt studium fikk jeg et tips fra Kunstindustrimuseet at det skulle finnes et stort tegnearkiv fra hans hånd. Mye var dessverre allerede brent under en loftsrydding, men en god nabovenn fikk reddet det som fortsatt eksisterte (ca. 1000 tegninger). Dette fikk jeg overta, og det ble sortert og systematisert. Samlingen er nå i gode hender på Norsk Folkemuseum.

Kvalitetsbevisst

Bilgrei gikk aldri på akkord med kvalitet, enten oppdraget var lite eller stort. Ånd og hånd jobbet sammen.

Han behersket de fleste teknikker innenfor smijerns- kunsten og likte utfordringer. Hans stil ble etterhvert stram og ren, uten for mye krummelurer. Den passet godt til både funkis stilen og arkitekt Arnebergs «herregårds stil.» Han ble spesialist på å felle inn monogram i porter, gelender, vindfløyer etc., men har var også inspirert av norrøn mytologi og stavkirkeornamentikk.

Bilgrei var en tusenkunstner. På sine gamle dager arbeidet han med siselering, sølvarbeid, emaljering, treskjæring og rosemaling og oljemaling. 

Gustav Vigeland

Hans virkelige gjennombrudd som kunstsmed skjedde etter et oppdrag for Gustav Vigeland. Han leverte to lysekroner til Vigelands’ hjem som ble saumfart med lupe. Vigeland ble så begeistret at han straks tilbød Bilgrei å arbeide for ham. Samarbeidet varte i tre år. I denne perioden ble øglemotivene til Hovedportalen i Vigelandsparken utført på hans verksted.

Vigeland og Bilgrei var to sterke personligheter, og ting tyder på at de etter hvert ble så uenige at samarbeidet opphørte.

Da Vigeland fikk opprettet sin egen smie i 1928, inviterte han Bilgreis’ dyktige smed, Alfred Mikkelsen til å arbeide for seg. Dette ble et hardt slag for Bilgrei.

Framtiden for faget

Bilgrei var medlem av smedlauget, men aldri særlig aktiv.

I et intervju i Aftenposten i 1978 sier han:

(..) Kunstsmedyrket er imidlertid på vei ut. Jeg leter etter en avtager, men har ikke klart å finne noen. Elever har jeg sluttet å ta. Det virker ikke som faget interesserer de unge i dag. Det er heller ikke nok å kunne smi, man må kunne tegne også. De unge smedene i dag driver mest med konstruksjonsarbeid. Dagens arkitekter gjør heller ikke bruk av oss; det kan også virke negativt inn på yrket. Vi kan ikke blande oss inn i rustfritt stål og aluminium (..)

Karl Bruno la inn årene i Malmøgaten 8 i 1978, 80 år gammel. Han fortsatte med sine mange sysler og hobbyer helt til han døde 92 år gammel.