Ordbok

Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.