På dette bildet ses et hus hvor ytterveggen er isolert utenfra. Normalt sett ligger panelet tett på grunnmuren. Her har ettersioleringen gjort at veggen stikker svært langt ut. I dette tilfellet er vinduene flyttet tilsvarende - det er svært lite estetisk dersom vinduet blir stående innsunket inne i veggen. Foto: Per-Willy Færgestad

Etterisolering kan være søknadspliktig

Dersom en eksisterende bygning skal etterisoleres kan det være et søknadspliktig tiltak. I denne artikkelen går vi igjennom hvilke tilfeller det kan gjelde.

Etterisolering av eksisterende bygninger er et vanlig energitiltak, men det kan i enkelte tilfeller være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Om arbeidet krever søknad, avhenger av om tiltaket endrer bygningens fasade, karakter eller høyde, og om det strider mot bestemmelser i reguleringsplan eller kommuneplan.

Utvendig etterisolering

Utvendig etterisolering regnes som en fasadeendring, og kan derfor utløse søknadsplikt dersom tiltaket:

  • endrer bygningens karakter
  • medfører fasadeendring som påvirker uttrykk, materialbruk eller proporsjoner
  • kommer i konflikt med reguleringsplanens bestemmelser om høyder, estetikk eller utnyttelse
Det er kommunen som gjør den konkrete vurderingen av om tiltaket er søknadspliktig.

I praksis bruker flere kommuner (f.eks. Oslo) 15 cm som øvre grense for etterisolering som kan unntas søknadsplikt, forutsatt at:

  • fasadens karakter ikke endres
  • avstandskrav og høydebestemmelser overholdes
  • vinduer og detaljer tilpasses slik at uttrykket beholdes

 

Etterisolering av tak

Etterisolering av tak kan også være søknadspliktig. Selv mindre økninger i takhøyde eller endringer i gesimsutførelse kan anses som karakterendring, og tiltaket må dessuten være i tråd med reguleringsplanens høydebestemmelser.

 

Innvendig etterisolering

Innvendig etterisolering er normalt ikke søknadspliktig, ettersom tiltaket ikke endrer bygningens eksteriør og faller innenfor SAK10 § 4‑1 om «mindre tiltak i eksisterende byggverk».

Det er likevel viktig å merke seg at innvendig isolering kan være en dårligere teknisk løsning, spesielt i eldre bygninger.

 

Bygninger med verneverdi eller kulturminnestatus

Dersom bygningen er:

  • fredet
  • regulert til bevaring
  • listeført som kulturminne

Da kan etterisolering, selv mindre tiltak, bli søknadspliktig eller kreve særskilt godkjenning. Dette er både kommunalt (Plan- og bygningsloven) og statlig forvaltet (kulturminneloven).

 

Reguleringsplan og annen lovgivning

Selv om tiltaket isolert sett kunne vært unntatt søknadsplikt, må det likevel følge:

  • kommuneplanens arealdel
  • reguleringsplanens bestemmelser om høyder, utnyttelse, estetikk og avstand
  • annet relevant regelverk

Dersom etterisoleringen bryter med reguleringsplanen, må tiltakshaver søke dispensasjon.

Relevant lovverk

PBL § 20-5.Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt

PBL § 23-1. Ansvar i byggesaker

SAK 10 § 4-1.Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Her finner du regelverket

Noun Reuse 6595548 Green
Besøk våre sider om ombruk

Hva er reglene for ombruk og hva betyr begreper som ombruk, gjenbruk og sirkulær økonomi? Bygg og Bevar har samlet svarene på dine spørsmål om konkrete eksempler, regelverk, definisjoner, forskning, forhandlere og mer under en egen ombruksportal.

Besøk den her