Fra kornsilo til kunstsilo

I de siste årene har det dukket opp flere prosjekter hvor eksisterende bygninger får ny bruk. Kunstsilo i Kristiansand er kanskje et av de mest slående eksemplene på nettopp dette. Næringsbygg får ofte en spesifikk utforming, i dette tilfelle lagring av korn i sylinderformede siloer. For mange bygg som er reist for spesifikke funksjoner, betyr dette gjerne riving og etablering av et nytt bygg mer tilpasset dagens bruk. Slik kunne man kanskje tenkt i dette tilfellet også. Men særpreg gir også variasjon og oppmerksomhet. Det er også klare miljøfordeler av å bygge om fremfor å rive og bygge nytt. I tillegg ble kornsiloen vernet av Kristiansand bystyre i 2006.

Et unikt bygg

Sverre Aasland og Arne Korsmo etablerte et arkitektfirma i 1928, og i de følgende årene sto de bak en rekke kjente funksjonalistiske bygg. Blant dem også kornsiloen i Kristiansand som sto ferdig i 1939. Arkitektene ble samme år tildelt den nasjonale arkitekturprisen Houens fonds diplom for prosjektet.

I motsetning til mange samtidige kornlagre, samlet dette bygget alle funksjonene i en kompakt bygningskropp, blant annet silo, maskinhus og sekkelager. Bygningen ble lagt sentralt ved et kaianlegg og bygget i armert betong. Opprinnelig bygget man 15 silorør, noe som snart ble komplimentert med ytterligere 15. En rekke teknologiske nyvinninger ble benyttet ved byggeprosessen. Blant annet Norges første eksempel på glideforskalet betong på de 38 meter høye siloene.

I 2008 ble virksomheten i siloen nedlagt, og bygget ble et problem for kommunen. Bygget er riktignok vernet for sine arkitektoniske kvaliteter, men fremfor korn, er bygget fylt av duer, rotter og tomhet. Det er den mest risikofylte tidsepoken i et bygg sitt levetid. Akkurat da dukker det tilfeldigvis opp en mulighet.

Fra kornsilo til kunstmuseum

I 2015 gir den nåværende sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, Kristiansand kommune evig disposisjonsrett på sin unike samling på 5500 verk av nordisk moderne kunst. En ide dukker opp at kornsiloen kanskje kan bli et tilholdssted for Sørlandets kunstmuseum og samlingen til Tangen? Ideen velsignes av kommunen og arbeidene med planene for et unikt museum settes i gang. I 2017 vant arkitektkontorene Wåge Arquitectes, BAX og Mendoza Partida en internasjonal arkitektkonkurranse om ombygging av siloen til kunstmuseum og kultursenter. Bache Sør får entreprisen på prosjektet. Planene innebærer store ombygginger innvendig, men opprettholdelse av det klassiske silopreget utvendig.

Når arbeidene med å bygge om siloen til et kunstmuseum settes i gang i 2019 er det blant annet bekymring for tilstanden på betongen fra 1939. Bygningen har stått i et eksponert marint miljø på kaien på Odderøya. De fleste regner med at man må realkalisere armeringsjernet. Men det viser seg snart at betong og armering er i overraskende god stand. De som skulle sage og borre i betongen begynte å klage på at det var nødvendig å bytte utstyr oftere enn vanlig. På tidspunktet siloen ble bygget hadde man faktisk bare ca. 30 års erfaring med armert betong i stor skala. Noen mener at et lite fettlag fra kornet skapte et beskyttende lag på betongen.

Innvendig ombygging

Ombyggingen av den gamle kornsiloen har vært et stort prosjekt. Arbeidene har tatt omkring 5 år. For å få et bygg tilpasset museumsdrift var det nødvendig å åpne rom. Derfor ble mye av innmaten i bygningen revet. Siloene ble fjernet fra gulvet og 20 meter opp. Dermed skulle 14 meter resterende silorør "henge" i løse luften. Kraftige spennarmerte bjelker ble jekket opp for å kunne bære dem. 30 silorør ble deretter kuttet med håndholdt sag. I tillegg ble det bygget en etasje opp i høyden. Denne ble konstruert av glass i samme form og kurvatur som silorørene. Øverste etasje huser nå en restaurant med 360 graders utsikt.

Utvendig ble det lagt på en ny glidestøp, mens det innvendig ble søkt å bevare den gamle støpen og rå betongoverflaten. Den ble restaurert av eksperter på betongrehabilitering.

Ny bruk i eksisterende bygg

Kunstsilo er et av flere bygg som de siste årene har gjennomgått en ombygging for ny bruk, fremfor at det rives og etableres et nytt bygg. Byggenæringen står for en stor del av Norges klimagassutslipp. Derfor er valgene som tas av byggherrer, arkitekter og byggenæring viktig for det grønne skiftet. Det er store muligheter for å redusere utslipp ved bruk av eksisterende bygninger. Økt fokus på ombygning av eksisterende bygninger henger sammen med et økende fokus på klima og miljø.

Men ny bruk i eksisterende bygninger handler også om variasjon, historisk tilknytning og attraktivitet til steder. Kunstsilo er et godt eksempel på å ta vare på bygninger med god lesbarhet på tidligere funksjoner. Ingen er i tvil om den opprinnelige funksjonen til Kunstmuseet i Kristiansand.