Hvorfor skal vi drive med ombruk?

Bygg- og anleggsbransjen står for en stor andel av verdens klimagassutslipp, både gjennom produksjon og transport av materialer, riving og avfallshåndtering og aktivitet på byggeplassen. Norge har forpliktet seg til å redusere de samlede utslippet med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. For å nå et ambisiøst, men helt nødvendig mål må det iverksettes tiltak i alle sektorer, også i byggenæringen. Asplan Viak beregnet det totale norske klimafotavtrykket for bygg- og anleggsnæringen i 2020 til 17,3 millioner tonn CO2 – ekvivalenter hvorav 9 millioner tonn skjer innenlands og resten utenlands. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, derfor vil næringen ha betydelig innvirkning på om Norge klarer målet om 55% utslippsreduksjon i 2030.

Fortsett å bruke fremfor å rive

Byggenæringen må endre hvordan man bygger og rehabiliterer, samt hvordan byggeprosessen organiseres. Det enkleste og mest miljøvennlige tiltaket er å bruke det vi allerede har. Ved å fortsette å bruke eksisterende bygg unngår vi miljøproblemer knyttet til riving, avfallshåndtering, produksjon av nye materialer, transport og nybygging. Men ikke alle eksisterende bygg kan brukes som de er. De er ofte ikke så energieffektive, eller tilpasset moderne krav til ventilasjon, brann eller komfort. Endret eller ny bruk tilsier behov for endringer og slitasje krever utbedringer og vedlikehold. Likevel viser undersøkelser som er gjort at det i mange tilfeller er mest miljøvennlig å bruke det vi har kontra å bygge nytt.

Med andre ord er oppgradering av eksisterende bygg er et godt miljøtiltak. Det er mulig å bedre energieffektiviteten betydelig med relativt enkle og rimelige tiltak som gir bra effekt uten å redusere arkitektoniske kvaliteter i særlig grad. Modernisering av funksjoner vil også være naturlig, men kan la seg gjøre uten å kaste ut alt det gamle og begynne på nytt. Men dersom oppgradering også inneholder vesentlig økt areautvidelse utfordrer det klimaregnskapet viser samme undersøkelser. 

Sirkulær økonomi

Det er et politisk nasjonalt mål å gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. Byggenæringen må også ta inn over seg en mer sirkulærøkonomisk tilnærming, der ombruk av materialer og produkter blir viktig. En grundig kartlegging i de tidlige fasene av et byggeprosjekt er essensielt, da beslutningene som tas her har størst konsekvenser for miljøet. Må bygget rives, kan det fortsatt brukes? Hvilke materialer kan eventuelt gjenbrukes på stedet eller innleveres til gjenbruk andre steder? Kan behov for materialer dekkes av brukte i stedet for å anskaffe nytt? Kan man demontere med forsiktighet i stedet for å rive slik at materialer kan gjenbrukes?

Det arbeides med bedre vilkår for sirkulære markeder og prosesser både nasjonalt og internasjonalt. For EU er mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg et satsingsområde. Både EUs forordning om byggevarer, og klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien) vil legge til rette for mer sirkulære bygg og markeder.

Alle kan gjøre noe, og alle må gjøre noe – NÅ

Byggenæringen er en kompleks og sammensatt næring med mange aktører i hvert prosjekt. Det finnes ingen enkel løsning som vil redusere klimafotavtrykket betydelig. For å redusere næringens klimautslipp må eiere, rådgivere, arkitekter, entreprenører, håndverkere og forvaltere ta et aktivt ansvar. Vi må ta grønne materialvalg, vi må redusere energibruken, og vi må bruke det vi har lenger. I stedet for å kaste må vi tenke fortsatt bruk, ombruk og gjenbruk.