Ambassaden

Den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo ble tegnet av den finsk-amerikanske arkitekten og industridesigneren Eero Saarinen (1910 – 1961) for de amerikanske myndigheter. Eero ble født i Finland, men flyttet til USA med familien sin 13 år gammel. I løpet av 1940-50 årene sto han bak en rekke betydelig verk som General Motors Technical Center i Michigan og Gateway Arch i St. Louis. Ambassaden i Oslo er faktisk et av få verk av Saarinen utenfor USA.

Bygningen er regnet som det viktigste modernistiske bygget i Oslo og er en distinkt eksponent for internasjonal arkitektur i etterkrigstiden. Materialene i fasaden er betong, stein og glass. Den er bærende og laget av betongelementer tilsatt svart labradorgranitt fra Larvik. Det er 577 rektangulære vinduer i Ambassaden, som er satt dypt inn i vegglivet med kraftig omramming. Inventaret preges av teak, kalkstein og tegl. Byggets største særpreg finner vi i formen. For å utnytte den trekantede formen optimalt, er også Ambassaden trekantet med sider på 57 x 49 x 49 meter. Trekanter preger også formen på innsiden. Flere kontorer og trappeløp har denne formen. Atriet innenfor hovedinngangen er satt sammen av to trekanter i en rombeform og strekker seg opp gjennom fire etasjer.

Atriet er ambassadens hjerte. Et rombeformet rom som strekker seg fire etasjer opp. Spiler i teak og perforerte vegger med teglstein og en karpedam innrammer rommet. Foto: Bygg og Bevar

Ambassadeårene fra 1959 til 2017

Byggingen av ambassaden ble startet i 1957, og den 15 juni 1959 ble den ferdigstilt. Like mye som en ambassade for USA, ble den også et kulturelt senter. I andre etasje fantes et stort bibliotek, hvor over 6500 nordmenn hadde lånekort. Det ble arrangert konserter og dans. Når terrortrusselen økte utover 2000-tallet, ble ambassaden mer lukket en åpen. Mange husker nok bygget omkranset av høye gjerder, pullerter og vakter. I 2017 flyttet amerikanerne til en ny ambassade på Hovseter i Oslo. Eiendomsselskapet Fredensborg kjøpte da bygningen.

Ambassadeårene, og særlig de siste 10 hadde tært på bygget. Sikkerhetsordninger utvendig og innvendig, kombinert med hard bruk hadde resultert i et bygg med behov for omfattende istandsetting. Men verdiene var fortsatt til stede, i 2018 fredet Riksantikvaren bygget etter kulturminneloven. Fredningen omfattet blant annet hovedelementer som konstruksjon, fasade, fasadekomposisjon, planløsning og rominndeling, materialbruk, overflater, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, radiatorkasser, gerikter og listverk.

Ny bruk på byggets premisser

Fredensborg ønsket at bygget igjen skulle fylles med konferanselokaler, kontorer, treningssenter og restauranter. De ønsker dessuten å bygge på med en etasje og grave ut i kjelleren. Ellers skulle bygget i tråd med fredningen bevares mest mulig både i eksteriør og interiør. Det kom til å medføre et tett samarbeid mellom vernemyndigheter, prosjekterende, arkitekter og ikke minst håndverksbedrifter. Ambassaden er et kvalitetsbygg og et krevende bygg å sette i stand.  Eksklusiv materialbruk, vern og krav til ny bruk medførte tett oppfølging fra en byggherre med høye ambisjoner. Prosjektet ble organisert som en samspillsentreprise. Dessuten ble det hyrt inn bedrifter og prosjekterende med spesialistkompetanse. Denne entrepriseformen innebærer høy grad av dialog og åpenhet mellom partene, ikke minst en tidlig involvering av partene som skal levere på bygget.

I årene 2017 til 2023 ble det gjort et omfattende arbeid på bygningen:

• Bygningens 577 fredete vinduer ble demontert, renset, restaurert, og remontert.
• 64 000 skruer ble demontert, renset og remontert
• 16 000 løpemeter teak ble restaurert, og skader ble reparert med gjenbruksmaterialer, blant annet teak fra Y-blokka
• 16 500 kubikkmeter fast fjell for å gi plass til to nye underetasjer, noe som økte byggets totale areal fra 6 100 til 9 200 kvadratmeter
• Originale materialer og detaljer som radiatorkasser, gerikter og listverk ble nøye restaurert for å ivareta byggets historiske karakter
• Deler av interiøret ble rekonstruert på bakgrunn av bilder og annet materiale
• En ny inntrukken etasje ble bygget på

Eksisterende bygg er en ressurs

Når Ambassaden åpnet dørene igjen var det et bygg som tilsynelatende hadde endret seg lite fra Saarinens opprinnelige byggverk. Fasaden med restaurerte vinduer og slipt betong fremstår som tidligere. Inngrepene i fasaden er minimale, det opprinnelige inngangspartiet er rekonstruert, og det er lagt inn en dør i et av hjørnene på hovedfasaden. Nye energieffektive vindusglass ble dessuten konstruert uten jern, slik at refleksjonen i glasset minimeres. De mest omfattende endringene innbefatter nye underetasjer og en ny overetasje. Inngangen til kjeller er godt integrert i bygget, og toppetasjen med 360 graders utsikt er trukket inn og vekker lite oppmerksomhet fra gateplan.

Nye elementer i interiøret er tro mot den opprinnelige materialbruken. Mye av det som ikke kunne settes i stand er rekonstruert. I dette arbeidet er det blant annet benyttet teak fra Regjeringskvartalet.

Den nye Ambassaden er et godt eksempel på at eksisterende bygg kan tilpasses ny bruk, nye krav til energieffektivisering og brukernes forventninger til et byggs funksjoner. I tillegg bevares omgivelsenes variasjon og bybildets tidsdimensjon.