Landlig og gardsbruk

De er store, røde og selve symbolet på at man er utenfor byen. Enhetslåven samlet landbrukets behov innenfor fire vegger og rasjonaliserte driften på både småbruk og storgårder. Mye av byggeteknikken, og historiene låvene rommer er særegent. I denne artikkelen kan du lese om enhetslåvens utvikling, samt utfordringer og muligheter med å ha en gammel rød låve.

Mellom Preikestolen og Trolltunga i Ryfylke ligger bygdetunet Kolbeinstveit. Museumstunet kommer overraskende på langs Riksvei 13 – men det er absolutt verdt å snu om du skulle kjøre forbi. Anlegget er blant de mest besøkte i Ryfylkemuseets eie.

Steig er først omtalt i Heimskringla, og mange av våre første kongelige hadde på ulike måter tilknytning her. Gården var sentral i kristningen av Gudbrandsdalen, og den var kongsgård i nesten 500 år. Videre fortsetter en spektakulær historie, med både opp- og nedturer for gården. Hva gjør at et ungt par gir seg i kast med den enorme oppgaven det er å forvalte både historien, gården og bygningsmassen her? Og hvordan har de tenkt å gjøre det? Bli med til Steig i Sør-Fron!

Den innfrir alt vi kan forvente, låven på Våle prestegård i Vestfold. Den er stor, den er gammel, den har låvebru, fjøs og stall, for å nevne noe. Den har rommet alle funksjoner som i sin tid var nødvendig på en storgård

Småbrukets låver er ofte mer originale enn låvene vi finner på de større gårder. Småbrukerne la i mindre grad om driften på en måte som krevde ombygging og spesialiserte funksjoner. Om driften tok slutt kunne låvene brukes til lager eller hobbyvirksomhet. 

Å komme inn på tunet på Nordigard Blessom i Vågå, er som å komme inn i et nasjonalromantisk eventyr. Her står laftede bygg på rad å rekke, og gården har en historie som strekker seg til lenge før svartedauden. Hvordan er det å bo og drive næring på en sånn plass? Og hvordan tar man vare på den store bygningsmassen for neste generasjon?