Historien om Thamspaviljongen, er også historien til Strandheim Brug og til Thamsfamilien som drev bedriften. Byen er på mange måter bygget opp rundt industrien som foregikk ved Strandheim Brug som blant annet produserte noen av Norges første ferdighus. Flotte villaer, Bårdshaug Herregård, og den gamle arbeiderbebyggelsen på Nerøra er en del av byen som ble bygget rundt hjørnesteinsbedriften.

Strandheim Brug – et industrieventyr

Historien om Strandheim Brug starter allerede i 1867, men den delen som er mest relevant for denne historien starter da Christian Thams tar over bedriften i 1890. Christian var arkitekt, og så potensialet i ferdighus. Dette førte til en omfattende ferdighusproduksjon i Orkanger, som ble eksportert til hele verden. Thams leverte også ferdighus til flere steder i Norge. Hotel Union er ett av flere eksempler som står igjen.

Verdensutstillingen 1893 – Norge til verden

Så hva har alt dette å gjøre med en stavkirkebygning og en gjeng engasjerte pensjonister på 2010-tallet? Da det ble besluttet at Norge skulle sende et eget bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, ble det utlyst en konkurranse. Christian Thams leverte tilbud, og vant. Jobben med å tegne bygget gikk til arkitekt Waldemar Hansteen som hadde vært med å flytte Gol Stavkirke til Folkemuseet på Bygdøy. Produksjonen av bygget, gikk til Christian Thams og Strandheim Brug på Orkanger. Her brukte arbeidsfolkene på bruket kun tre måneder på å produsere bygget, inkludert alle håndskårne detaljer som ble skåret av lokale treskjærere.

Da verdensutstillingen åpnet i Chicago, representerte den det siste av teknologi og nyskapning. Et pariserhjul med plass til 2160 mennesker var en av hovedattraksjonene, og til sammen hadde utstillingen over 27 millioner besøkende i de seks månedene den var åpen for publikum. Da utstillingen stengte i oktober 1893, ble den norske paviljongen lagt ut for salg.

Nytt liv i USA

Thamspaviljongen fikk et langt og spennende liv i USA. Tredje eier av stavkirkebygget som ble fridisbolig vest for Chicago, var tyggegummikongen William Wrigley. Bygget ble gult for å matche hans nye produkt, Juicy Fruit som også ble lansert til verdensutstillingen.

Etter mange år i privat eie hos Wrigley-familien gikk ferden imidlertid videre til Wisconsin. Her hadde en mann ved navn Isak Dale samlet på norske gjenstander i mange år, og hadde store ambisjoner om å åpne innvandrermuseet Little Norway. Stavkirkebygget ble smykket i samlingen.

Prosjekt Heimatt drømmes til liv

Det var i Wisconsin prosjekt Heimatt startet. Olav Sigurd Kvaale ønsket å dra over for å se på treskjærerarbeidet på portalen til bygget i Little Norway. Den hadde bestefaren skåret ut, og de dro over til et museum som egentlig hadde stengt flere år tidligere. Her fikk de vite at eierne var villige til å selge bygget for 800.000 NOK, og den vanvittige ideen om å flytte bygningen hjem igjen ble satt i gang.

Etter at kommunen støttet prosjektet, dro en gjeng entusiaster tilbake til Wisconsin i 2015. De brukte tre uker på å ta ned, merke og pakke sammen den flotte bygningen.

Endelig "heimatt"

Men arbeidet var ikke ferdig her! I 2015 kom tre containere hjem til Orkanger, og den virkelige jobben satte i gang. Alle bitene var nummerert og pakket ned, men årene i USA hadde satt sine spor. I Orkanger skulle bygget settes i stand til sin opprinnelige form. Vinduer ble restaurert, takspon byttet ut, og tredetaljer som hadde råtnet måtte skjæres på nytt for hånd.

Gjengen med frivillige brukte to år på å komme i mål til åpningen, som skulle foregå på fødselsdagen til Christian Thams i 2017. På denne store dagen kunne en stor gjeng med entusiaster se tilbake på hva man kan få til med en stor ide, og en god porsjon galskap og masse hardt arbeid!

Se bilder fra demonteringen av Paviljongen i USA

Se bilder fra restaurering og gjenoppbygging av paviljongen