#

Thamspaviljongen

Ved første øyekast kan man tro at det står en Stavkirke i Orkanger når man kjører inn i byen. Thamspaviljongen har imidlertid en litt annen historie, og er ingen klassisk norsk stavkirke. Dette er historien om et industrieventyr, en verdensutstilling i Chicago, og kampen for å få et bygg heimatt.

Historien om Thamspaviljongen, er også historien til Strandheim Brug og til Thamsfamilien som drev bedriften. Byen er på mange måter bygget opp rundt industrien som foregikk ved Strandheim Brug som blant annet produserte noen av Norges første ferdighus. Flotte villaer, Bårdshaug Herregård, og den gamle arbeiderbebyggelsen på Nerøra er en del av byen som ble bygget rundt hjørnesteinsbedriften.

arbeidslag på bruget

Et skift fra Strandheim Brug. Noen av disse bygde The Norway Building etter tegning av arkitekt Waldemar Hansteen. Foto: M. Thams & Co.

Strandheim Brug – et industrieventyr

Historien om Strandheim Brug starter allerede i 1867, men den delen som er mest relevant for denne historien starter da Christian Thams tar over bedriften i 1890. Christian var arkitekt, og så potensialet i ferdighus. Dette førte til en omfattende ferdighusproduksjon i Orkanger, som ble eksportert til hele verden. Thams leverte også ferdighus til flere steder i Norge. Hotel Union er ett av flere eksempler som står igjen.

Verdensutstillingen 1893 – Norge til verden

Så hva har alt dette å gjøre med en stavkirkebygning og en gjeng engasjerte pensjonister på 2010-tallet? Da det ble besluttet at Norge skulle sende et eget bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, ble det utlyst en konkurranse. Christian Thams leverte tilbud, og vant. Jobben med å tegne bygget gikk til arkitekt Waldemar Hansteen som hadde vært med å flytte Gol Stavkirke til Folkemuseet på Bygdøy. Produksjonen av bygget, gikk til Christian Thams og Strandheim Brug på Orkanger. Her brukte arbeidsfolkene på bruket kun tre måneder på å produsere bygget, inkludert alle håndskårne detaljer som ble skåret av lokale treskjærere.

paviljongen i chicago

The Norway Building slik den sto under verdensutstillinga i Chicago i 1893. Foto: Ukjent. 

Da verdensutstillingen åpnet i Chicago, representerte den det siste av teknologi og nyskapning. Et pariserhjul med plass til 2160 mennesker var en av hovedattraksjonene, og til sammen hadde utstillingen over 27 millioner besøkende i de seks månedene den var åpen for publikum. Da utstillingen stengte i oktober 1893, ble den norske paviljongen lagt ut for salg.

Verdensutstilling Chicago

Foto: Library of Congress, Wikipedia Commons. 

Nytt liv i USA

Thamspaviljongen fikk et langt og spennende liv i USA. Tredje eier av stavkirkebygget som ble fridisbolig vest for Chicago, var tyggegummikongen William Wrigley. Bygget ble gult for å matche hans nye produkt, Juicy Fruit som også ble lansert til verdensutstillingen.

Wrigley thamspaviljongen

Etter utstillinga ble stavkirkebygningen kjøpt av en riking fra Chicago og flyttet til en fritidsområde ved Lake Geneva. Tredje eier her var tyggegummikongen William Wrigley. Han malte veggpanelene i gult, samme farge som på Juicy Fruit-pakken. Foto ukjent.

Etter mange år i privat eie hos Wrigley-familien gikk ferden imidlertid videre til Wisconsin. Her hadde en mann ved navn Isak Dale samlet på norske gjenstander i mange år, og hadde store ambisjoner om å åpne innvandrermuseet Little Norway. Stavkirkebygget ble smykket i samlingen.

little norway

6. september i 2015 blir hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin overlevert til Prosjekt Heimatt. Fra venstre Olav S. Kvaale fra Prosjekt Heimatt (PH), Kai Roger Magnetun fra Orkland kommune, Jennifer og Scott Winner var eiere og Arne Asphjell (PH). Foto: Jarle Havik.

Prosjekt Heimatt drømmes til liv

Det var i Wisconsin prosjekt Heimatt startet. Olav Sigurd Kvaale ønsket å dra over for å se på treskjærerarbeidet på portalen til bygget i Little Norway. Den hadde bestefaren skåret ut, og de dro over til et museum som egentlig hadde stengt flere år tidligere. Her fikk de vite at eierne var villige til å selge bygget for 800.000 NOK, og den vanvittige ideen om å flytte bygningen hjem igjen ble satt i gang.

portalen

Drageportalen ble skåret av Peder O. Kvaale fra Orkdal. Barnebarn av han reiste til USA for å se denne, det ga startskuddet til redningsaksjonen.

Etter at kommunen støttet prosjektet, dro en gjeng entusiaster tilbake til Wisconsin i 2015. De brukte tre uker på å ta ned, merke og pakke sammen den flotte bygningen.

Dugnadsgjeng I USA

Dugnadsgjengen fra Orkland som demonterte bygningen på tre uker og to dager. 1.rekke: Ola S. Fagerholt, Eirik Bredesen, Anne Kari Havik, May Britt Kvaale, Sigrid Stenset, Jarle Havik, Oddmund Stenset. 2.rekke: Lars Sølberg, Olav S. Kvaale, Odd M. Løset, Ansgar Selstø. Bakerst: Arne Asphjell, Ottar Solem, Magnar Brattås. Foto: Jarle Havik.

Endelig "heimatt"

Men arbeidet var ikke ferdig her! I 2015 kom tre containere hjem til Orkanger, og den virkelige jobben satte i gang. Alle bitene var nummerert og pakket ned, men årene i USA hadde satt sine spor. I Orkanger skulle bygget settes i stand til sin opprinnelige form. Vinduer ble restaurert, takspon byttet ut, og tredetaljer som hadde råtnet måtte skjæres på nytt for hånd.

Gjengen med frivillige brukte to år på å komme i mål til åpningen, som skulle foregå på fødselsdagen til Christian Thams i 2017. På denne store dagen kunne en stor gjeng med entusiaster se tilbake på hva man kan få til med en stor ide, og en god porsjon galskap og masse hardt arbeid!

Se bilder fra demonteringen av Paviljongen i USA

paviljongen tas ned

Takrytteren er demontert fra hovedskipet.

amerikanske spiker

Elementer i takkonstruksjonen var godt spikret. Det var en utfordring å demontere uten å ødelegge.

inne i containeren

Alle bygningselementene får plass i tre konteinere. Det var rundt 30 grader under demonteringsarbeidet. Inne i konteineren var det varmere. 

Se bilder fra restaurering og gjenoppbygging av paviljongen

hjemme igjen

Tre konteinere kommer til Orkanger havn i 2015. Bygningselementene ble sendt herfra i trekasser og med dampskip til Chicago i 1893.

delene på plass i orkanger

Flatpakket stavkirkebygning ligger i lagerlokalet hvor restaureringen blir gjennomført. 

vinduene restaureres

Jarle Nor holdt kurs i vindusrestaurering. Glass i alle vinduskarmer ble demontert, kittet og overflatebehandlet på nytt.  Her er Kjell Fandrem, Jarle Nor, Olav Solhus, tilskuer, Ola Lefstad, Alf Morten Øien.

trearbeid restaureres

Råtebefengt treverk ble erstattet med ny malmfuru. her har Ola Neraune reprodusert en del av en bue.

taket legges

Legging av 10 000 takspon nærmer seg toppen. 

toppen settes opp igjen

Takrytteren klargjøres for å løftes til taket. 

dugnadsgjengen

Drageportalen er løftet på plass, uten skader. Et lettelsens øyeblikk er foreviget. Jarle Havik, Oddmund Stenset, Bjørn Krokdal, Arne Asphjell, Ansgar Selstø, Ola Kjønli, Eirik Bredesen, Per A. Svorkmo, Johan Fr Aurstad, Ola Gumdal, Lars Sølberg, Jan E. Johansen, Magnar Brattås, Olav S. Kvaale, Eimunn Krokdal. Foto: Arnfinn Sæthre.

dugnadsgjengen ferdig

Her er Heimatt-gjengen pyntet og klar for kommunens festmiddag kvelden før åpninga av Thamspaviljongen den 9. september 2017.   Prosjekt Heimatt ble en stor dugnad hvor kommune, næringsliv, fylke og stat bidro med økonomi og tjenester. Men uten Heimatt-gjengen som sto på igjennom to år hadde ikke dette vært mulig. Foto: Eva Anita Sæthre