Foto: Per Willy Fergestad

"Telegrafen" i Drøbak

Brann, bygningsarkeologiske funn og gjenoppbygging

"Telegrafen i Drøbak skal gjenreises. Et grundig dokumentasjonsarbeid av branntomta og gjenværende bygningsmateriale har gitt nyttig kunnskap om bygningens historie. Dette gir grunnlag for en best mulig dokumentert gjenoppbygging. 

 

Bygningen i Storgata 10 har hatt en sentral plassering i gateløpet i mer enn 200 år, og har vært lokaler for mange ulike funksjoner. På branntidspunktet var det restaurant i bygningen. Bygningen ble oppført på slutten av 1700-tallet i to etasjer med laftet tømmerkonstruksjon og noe bindingsverk, og åstakskonstruksjon med helvalmet form med fall på ca. 38 grader, noe som er sjeldentble oppført på slutten av 1700-tallet i to etasjer med laftet tømmerkonstruksjon og noe bindingsverk, og åstakskonstruksjon med helvalmet form med fall på ca. 38 grader, noe som er sjeldent i Drøbak. Selv om bygningen hadde gjennomgått flere endringer, var den ytre hovedformen beholdt og framsto som svært autentisk. i Drøbak. Selv om bygningen hadde gjennomgått flere endringer, var den ytre hovedformen beholdt og framsto som svært autentisk.

Utbrent takverk og 2. etasje, sett fra lift.jpg

Utbrent takverk og 2. etasje, på Telegrafen i Drøbak som brant i 2015. Foto: Per-Willy Færgestad.

Storgata 10 er omfattet av reguleringsplan for antikvarisk spesialområde bevaring i Drøbak. I tillegg er dette området oppført på Riksantikvarens NB!-register som kulturmiljø av nasjonal interesse. Bygningen har vært en verdifull del av Drøbaks tette trehusmiljø, der bygningene står oppført med gavl mot gavl. Brannatten kan vi takke vindstille vær og god innsats fra brannvesenet for at ikke brannen spredte seg til den øvrig bebyggelse innenfor verneområdet. Brannårsaken er fortsatt ukjent.

Reguleringen for området har ingen bestemmelser om brann og hva som skal skje etter en slik hendelse. Holdningen til eier av bygningen ble derfor svært avgjørende for hva som skulle skje videre. I Storgata 10 sto vi heldigvis ovenfor en eier som var helt klar på at han ønsket å gjenoppføre bygningen identisk med den som var gått tapt. Ansvarlig forsikringsselskap ønsket derimot å rive bygningen, som de betegnet som totalskadet, for så å oppføre en ny bygning i moderne bindingsverkskonstruksjon etter dagens tekniske forskrift.

Vestfasade under ombyggingen i 1984..jpg

Vestfasade under ombyggingen i 1984. Malt blindvindu blir synlig helt til høyre i 2. etasje. Foto: Per-Willy Færgestad. 

 Dokumentasjon av historisk materiale

Raskt etter brannen kom Frogn kommune ved byantikvaren på banen og signaliserte at det var viktig å ta vare på alt historisk materiale, både for gjenbruk og som dokumentasjon ved gjenoppbygging, siden alt opprinnelig materiale hadde verneverdi. Dette kunne forankres i reguleringsbestemmelsen som sier at «Ivaretagelse og eventuell tilbakeføring av elementer og historiske miljø- og bygningsverdier fra 17- og 1800-tallets trehusbebyggelse, skal særlig etterstrebes». Byantikvaren tok initiativ til en større befaring med eier, Akershus fylkeskommune, Riksantikvaren og Akershus Bygningsvernsenter, der det ble anbefalt å forsøke å redde 1. etasjen, mens rester av det nedbrente taket og 2. etasje måtte demonteres for hånd i samarbeid med byantikvaren.

Bygningsdeler som ble fjernet, skulle registreres og merkes. Den gjenværende tømmerkonstruksjonen i 1. etasje ble anbefalt strippet for panel og ble påregnet en lengre tørkeperiode med håp om gjenbruk i et fremtidig bygg. I demonteringsfasen av den skadete bygningen var det ønskelig å ha tilgjengelig kulturminnefaglig kompetanse på stedet. For å gjøre denne prosessen så effektiv og smidig som mulig, foreslo byantikvaren at forsikringsselskapet kunne engasjere Akershus bygningsvernsenter ved Per-Willy Færgestad til å bistå som rådgiver for å besvare detaljerte kulturminnefaglig spørsmål under arbeidet. Siden dette vil være en praktisk løsning for ikke å forsinke byggeprosjektet, gikk forsikringsselskapet med på det.

Det ble oppført et stillas med «tak over tak» slik at lafteveggene i 1. etasje kunne tørke på stedet. God lufting og naturlig tørking var svært viktig slik at temperaturen ikke økte, siden varme/økt temperatur gir grobunn for mugg- og soppdannelse i tømmeret. Temperatur på + 5 grader ga bra tørkeforhold. Tørkeperioden ble anslått til å vare vinteren og våren 2016.
Januar 2016.jpg

Januar 2016, etter at det gjenværende tømmeret i 2. etasje var merket og demontert. Foto: Per-Willy Færgestad. 

Bygningsarkeologiske funn 

Bygningen har laftede vegger av gran. Nordøstre hjørne ble oppført i bindingsverk og har rommet gang og trappeløp. Søndre ende av bygningen, ca. 3 meters bredde, ble utført i bindingsverk i to etasjer, hvor det tidligere var port for gjennomkjøring fra gaten til bakgården. Over kjøregangen har gulvet vært ca. 40 cm høyere enn i laftet del. I forbindelse med demontering av takkonstruksjon og vegger i 2. etasje ble det jevnlig dokumentert med foto og oppmåling. Det samme har også blitt gjort innvendig og utvendig i 1. etasje. Bak nyere kledninger og plater har det kommet frem mye gammel historie, som forteller om husets levde liv.

Bygningen ligger med den vestre langveggen langs Storgata. Nordgavl er innebygd mot Storgata 8 (ligger gavl mot gavl). Sydgavl er godt synlig fra Storgata, mens østre langvegg vender mot bakgård, og har siden 1984 vært delvis dekket av tilbygg i første etasje.
Maleri av Charles Jensen i 1885 som viser vestfasaden.jpg

Maleri av Charles Jensen i 1885 som viser vestfasaden med empirevinduer. Foto: Per-Willy Færgestad. 

Per-Willy Færgestad

Per-Willy Færgestad er seniorrådgiver ved Akershus bygningsvernsenter. Ved demonteringen av «Telegrafen» var han ansvarlig for bygningsregistreringen og ved gjenoppbyggingen er han ansvarlig for arbeider på antikvarisk grunnlag, unntatt laftevegger og takkonstruksjon. Han er utdannet tømmermester og ingeniør, og har hatt eget firma i 20 år, med gamle hus som spesialitet. I 20 år var han formann i Verneforeningen Gamle Drøbak. I perioden 2008–16 var han daglig leder for Riktig Restaurering Drøbak-RRD og Riktig Restaurering Akershus-RRA, der han var ansvarlig for å lage pensum, kurs og utdanning for håndverkere. I dag er Per-Willy seniorrådgiver for Akershus bygningsvernsenter.

Kort bygningshistorisk gjennomgang:

1780–1820: Bygningen oppføres. Det finnes ingen bilder fra denne tiden, men spor funnet etter brannen bekrefter at det i vestfasaden var profilert tømmermannspanel og smårutete rokokkovinduer, samt kjøreport og et påmalt rokokkovindu over kjøreport. På bakgrunn av funn av malt vindu i andre etasje og kontrollmål av beitskier i de gjenstående tømmerveggene i vestfasaden, kan man med stor nøyaktighet fastslå størrelsen på de første eksisterende vinduene i vestfasaden. I andre etasje har det vært fire torams vinduer pluss ett like stort malt vindu i sydenden (loft over kjøregang). Vindusrammene har hatt fem glass i høyden, ti glass i hver ramme, og var ca. 160 cm høye. I første etasje har det vært kjøreport i sydenden av vestfasaden, etterfulgt av tre smårutete vinduer med åtte glass i rammen, fire glass i høyden. Helt i nordenden av bygningen er den eldste delen, der veggen er inntrukket ca. 6” i forhold til fasaden for øvrig. Her har det vært et lite smårutete vindu med seks glass i rammen og tre glass i høyden.

1820–1915: Det finnes et maleri fra 1885 og fotografi fra ca. 1910, som viser vestfasaden med tømmermannspanel og torams empirevinduer med tre nær kvadratiske glass i rammen. Det er like store vinduer i begge etasjer mot gaten. Det er kjøreport i søndre del av vestfasaden (bindingsverksdelen) og et malt vindu over porten (2. etg./loft). Det påmalte smårutete rokokkovinduet (se over) er nå overmalt og noe forminsket til å bli et empirevindu med tre store glass i hver ramme. Dette malte vinduet overlevde brannen, og er vårt utgangspunkt for bestemmelse av tidligere vindusmål. Vel halvparten av det gamle malte vinduet er bevart, og viser rokokkostil i bunn og overmaling i empirestil.

Fasaden slik den så ut etter 1915 da Telegrafverket overtok eiendommen.jpg

Fasaden slik den så ut etter 1915 da Telegrafverket overtok eiendommen og bygde om. Foto: Per-Willy Færgestad. 

1915–1984: Bygningen fikk ny eier (Telegrafverket), og fasadene ble modernisert med faspanel og T-postvinduer på alle fasader. Nye T-postvinduer ble satt inn i veggen der kjøreporten og det påmalte blindvinduet var. Da ble innkjøring til bakgården flyttet utvendig langs sydgavlen.

1984–2015: Eiendommen fikk ny eier og bygningen ble totalt ombygd i 1984. Det ble innredet restaurant i første etasje og forretning i andre etasje. Etter hvert ble hele bygget bygd om innvendig til restaurant og nattklubb. Fasaden ble etterisolert utvendig og fikk stående profilert tømmermannskledning. Bygningen fikk krysspostvinduer (krysspost empire, med en sprosse i nedre glass) i første etasje, og smårutete vinduer i andre etasje (seks glass, tre glass i høyden i hver ramme). I denne perioden har mange innvendige tverrvegger i tømmer blitt fjernet. Foto fra 1984 viser bygningens fasader med synlig tømmer, før etterisolering.

Utvendig kledning

Det er funnet to forskjellige gamle kledninger på bygningen i forbindelse med demontering av nyere konstruksjoner. Alle synlige overflater på kledningen er høvlet.

Gavl nord, mot Storgaten 8:
I forbindelse med brannen måtte gulv i nabobygning mot nord, Storgaten 8, åpnes/rives pga. vannskader. Her hadde nr. 8 bindingsverksvegg mot nr 10. Det var et mellomrom mellom bygningene på ca. 10–15 cm. På tømmerveggen i nr. 10 fant vi original stående tømmermannskledning med kantprofil, flat staff med platte. Bordbreddene varierte og tykkelsen varierte fra 20–38 mm. Kledningen fremstår som grov i fasaden. Dette har vært den opprinnelige utvendige kledningen på tømmerklassen. På forstørret foto år 1910, vises det at det har vært lik kledning på nord og vestvegg.

Vestfasade, søndre ende, bindingsverksvegg:
Vi fant også original kledning i søndre del av vestveggen, der det er bindingsverk. Kledningen har dekket hele bindingsverksdelen og har omkranset det malte vinduet og kjøreporten. Kledningen har kantet underligger og en falset overligger med kantprofil, nesten identisk med den på nordgavl. Kledningen fremstår som flatere og mer bearbeidet i fasaden, da alle overliggere ser tynnere ut og har lik avstand til underligger. Bordene har veldig varierte bredder og tykkelser og mange har også avsmalning.

 

Utvendig original falset tømmermannskledning.jpg

Utvendig original falset tømmermannskledning, på bindingsverksdelen i syd. Foto: Per-Willy Færgestad. 

Farger

Farger på kledning: lys gulbrun. Det er malte overflater på kledningen på nordgavl og den ved kjøreporten. Dette er en ganske lys gulbrun farge. Fargekode er ikke bestemt. Farger på vindusrammer: rødbrun.

Det finnes farger på det malte fasadevinduet. Disse er noe berørt av høy temperatur under brannen.
Farger på kjøreport: rødbrun/mørk brun.

Kjøreporten ble flyttet inn i bygget antagelig ca. 1910–15, og brukt som lettvegg. Den har en mørk rødbrun farge. Fargen er også synlig på portstolper på begge sider i portåpning. Det ser ut til å være samme farge på vinduer, belistninger og kjøreport.
Tapeter
Det ble funnet en del svært sjeldne tapeter i førsteetasjen, og tapetrester i den utbrente andreetasjen. Firma Vel Bevart ved malerikonservator Jon Brænne har laget en rapport om alle funnene.

Bygningsarkeologisk har vi aldri hatt så mye kunnskap om bygningen som vi har nå. Dette er til stor hjelp når bygningen skal gjenoppbygges.
Håndtrykte tapeter fra circa 1785 og 1805.jpg

Håndtrykte tapeter fra circa 1785 og 1805. Border i seks fargetrykk fra 1. etasje sør-øst.  Foto: Per-Willy Færgestad.

 

Gjenoppbygging

I juni ble det bestemt at tømmerveggene i 1. etasje skulle tas ned. Skadene på tømmerkonstruksjonen etter flere ombygginger etter 1984, samt funn av råte og ekte hussopp i deler av bunnstokkene, gjorde at konstruksjonen ble ustabil og av sikkerhetsgrunner krevende å jobbe på. I august ble tømmerveggene merket og plukket ned og fraktet til Lom, hvor håndverkerene i firma Stokk og Stein allerede var i gang med lafting av ny 2. etasje. Nå vil hele bygning med restaurert 1. etasje og ny 2. etasje, samt nytt åstak bygges opp i Lom, for så å tas ned og settes opp på branntomta i Drøbak.

Oppsummering

Erfaringene etter brannen har lært oss at gjeldende regulering for eiendommen har et alt for svakt hjemmelsgrunnlag ovenfor både eier og forsikringsselskap. Etter byantikvarens vurdering vil oppføring av ny 2. etasje i laft og nytt åstak være å anse som prosessuelt vern av håndverket som bygningen i Storgata 10 har hatt i over 200 år. Samtidig som store deler av opprinnelig 1700-talls tømmer i ytterveggene i 1. etasje vil bli gjenbrukt. Forsikringsselskapet fikk vi på glid da de skjønte at kravene til teknisk forskrift om isolasjonskrav og universell utforming kunne fravikes om ny gjenoppbygget bygning kunne erklæres som verneverdig. Eier har hele tiden vært innstilt på å gjenoppføre bygningen slik den var tidligere. En god og grundig prosess med bygningsarkeologi har gitt oss nyttig kunnskap for å få gjenoppført bygningen mest mulig lik originalen.

Sånn sett var vi heldige i Drøbak denne gangen, men neste gang må vi ha et helt annet hjemmelsgrunnlag på plass. For tiden jobber vi med en revidering av gjeldende reguleringsplan for tett trehusbebyggelse i Drøbak. Der er vi veldig opptatt av å få gode bestemmelser for å sikre gjenoppbygging ved brann.

Denne artikkelen ble først publisert i Fremtid for fortiden, 3/4-2016