"Telegrafen" i Drøbak

Bygningen i Storgata 10 har hatt en sentral plassering i gateløpet i mer enn 200 år, og har vært lokaler for mange ulike funksjoner. På branntidspunktet var det restaurant i bygningen. Bygningen ble oppført på slutten av 1700-tallet i to etasjer med laftet tømmerkonstruksjon og noe bindingsverk, og åstakskonstruksjon med helvalmet form med fall på ca. 38 grader, noe som er sjeldentble oppført på slutten av 1700-tallet i to etasjer med laftet tømmerkonstruksjon og noe bindingsverk, og åstakskonstruksjon med helvalmet form med fall på ca. 38 grader, noe som er sjeldent i Drøbak. Selv om bygningen hadde gjennomgått flere endringer, var den ytre hovedformen beholdt og framsto som svært autentisk. i Drøbak. Selv om bygningen hadde gjennomgått flere endringer, var den ytre hovedformen beholdt og framsto som svært autentisk.

Storgata 10 er omfattet av reguleringsplan for antikvarisk spesialområde bevaring i Drøbak. I tillegg er dette området oppført på Riksantikvarens NB!-register som kulturmiljø av nasjonal interesse. Bygningen har vært en verdifull del av Drøbaks tette trehusmiljø, der bygningene står oppført med gavl mot gavl. Brannatten kan vi takke vindstille vær og god innsats fra brannvesenet for at ikke brannen spredte seg til den øvrig bebyggelse innenfor verneområdet. Brannårsaken er fortsatt ukjent.

Reguleringen for området har ingen bestemmelser om brann og hva som skal skje etter en slik hendelse. Holdningen til eier av bygningen ble derfor svært avgjørende for hva som skulle skje videre. I Storgata 10 sto vi heldigvis ovenfor en eier som var helt klar på at han ønsket å gjenoppføre bygningen identisk med den som var gått tapt. Ansvarlig forsikringsselskap ønsket derimot å rive bygningen, som de betegnet som totalskadet, for så å oppføre en ny bygning i moderne bindingsverkskonstruksjon etter dagens tekniske forskrift.

Bygningsarkeologiske funn 

Kort bygningshistorisk gjennomgang:

1780–1820: Bygningen oppføres. Det finnes ingen bilder fra denne tiden, men spor funnet etter brannen bekrefter at det i vestfasaden var profilert tømmermannspanel og smårutete rokokkovinduer, samt kjøreport og et påmalt rokokkovindu over kjøreport. På bakgrunn av funn av malt vindu i andre etasje og kontrollmål av beitskier i de gjenstående tømmerveggene i vestfasaden, kan man med stor nøyaktighet fastslå størrelsen på de første eksisterende vinduene i vestfasaden. I andre etasje har det vært fire torams vinduer pluss ett like stort malt vindu i sydenden (loft over kjøregang). Vindusrammene har hatt fem glass i høyden, ti glass i hver ramme, og var ca. 160 cm høye. I første etasje har det vært kjøreport i sydenden av vestfasaden, etterfulgt av tre smårutete vinduer med åtte glass i rammen, fire glass i høyden. Helt i nordenden av bygningen er den eldste delen, der veggen er inntrukket ca. 6” i forhold til fasaden for øvrig. Her har det vært et lite smårutete vindu med seks glass i rammen og tre glass i høyden.

1820–1915: Det finnes et maleri fra 1885 og fotografi fra ca. 1910, som viser vestfasaden med tømmermannspanel og torams empirevinduer med tre nær kvadratiske glass i rammen. Det er like store vinduer i begge etasjer mot gaten. Det er kjøreport i søndre del av vestfasaden (bindingsverksdelen) og et malt vindu over porten (2. etg./loft). Det påmalte smårutete rokokkovinduet (se over) er nå overmalt og noe forminsket til å bli et empirevindu med tre store glass i hver ramme. Dette malte vinduet overlevde brannen, og er vårt utgangspunkt for bestemmelse av tidligere vindusmål. Vel halvparten av det gamle malte vinduet er bevart, og viser rokokkostil i bunn og overmaling i empirestil.

Utvendig kledning

Gavl nord, mot Storgaten 8:
I forbindelse med brannen måtte gulv i nabobygning mot nord, Storgaten 8, åpnes/rives pga. vannskader. Her hadde nr. 8 bindingsverksvegg mot nr 10. Det var et mellomrom mellom bygningene på ca. 10–15 cm. På tømmerveggen i nr. 10 fant vi original stående tømmermannskledning med kantprofil, flat staff med platte. Bordbreddene varierte og tykkelsen varierte fra 20–38 mm. Kledningen fremstår som grov i fasaden. Dette har vært den opprinnelige utvendige kledningen på tømmerklassen. På forstørret foto år 1910, vises det at det har vært lik kledning på nord og vestvegg.

Vestfasade, søndre ende, bindingsverksvegg:
Vi fant også original kledning i søndre del av vestveggen, der det er bindingsverk. Kledningen har dekket hele bindingsverksdelen og har omkranset det malte vinduet og kjøreporten. Kledningen har kantet underligger og en falset overligger med kantprofil, nesten identisk med den på nordgavl. Kledningen fremstår som flatere og mer bearbeidet i fasaden, da alle overliggere ser tynnere ut og har lik avstand til underligger. Bordene har veldig varierte bredder og tykkelser og mange har også avsmalning.

Farger

Gjenoppbygging

Oppsummering

Denne artikkelen ble først publisert i Fremtid for fortiden, 3/4-2016