#

Gjenreisningen etter brannen

"Telegrafen" del 2

Gjenoppbyggingen av "Telegrafen" i Drøbak er i full gang. Underveis i arbeidet har håndverkere og rådgivere gjort mange spennende funn som fyller ut bildet av en bygning som har mange hendelsesrike historier å fortelle

Telegrafen har en laftet hoveddel i to etasjer, samt en kald tre meter bred bindingsverksdel i gavlen mot syd. Der hadde det vært en tofløyet port mot gaten for gjennomkjøring til bakgård og igjen et loft over dette.

Da bygningen var ny, sto den med synlig laft i noen år mens tømmeret satte seg. Bindingsverksdelen ble kledt med falset profilert tømmermannskledning i varierende bredder. Rester av denne panelen kom til synet i demonteringsprosessen etter brannen. Rester av den første grovere tømmermannspanelen på lafteveggene, sto fremdeles innebygd mot nabo mot nord. Bygningens fasade sto ganske urørt fram til 1917, med opprinnelige tømmermannskledning. Det var imidlertid byttet vinduer fra smårutet rokokkovinduer til empirevinduer tidlig på 1800-tallet. Vi har flere malerier og bilder der bygningen har empirevinduer, mens et malt vindu på fasaden over kjøreporten viste at bygningen opprinnelig hadde smårutete rokokkovinduer.

Etter at Televerket kjøpte bygningen i 1917, fikk den ny fasade med siste mote: faspanel og T-post vinduer. Slik sto fasaden fram til 1984 da ny privat eier etterisolerte og ”tilbakeførte” fasaden med krysspost-empirevinduer i første etasje og rokokkovinduer i andre. Denne fasaden hadde bygningen fram til det brant i 2015.

pic 1.JPG

Vegger i første etasje  under montering på byggeplass, høsten 2017. Nytt og gammelt i skjønn forening. En del råte i bunnstokker, samt nye avstivende delevegger (tidligere fjernet!). Foto: Per-Willy Færgestad

Per Willy Færgestad og okshøvel.JPG (1)
Per-Willy Færgestad

Per-Willy Færgestad er seniorrådgiver ved Akershus bygningsvernsenter. Ved demonteringen av «Telegrafen» var han ansvarlig for bygningsregistreringen og ved gjenoppbyggingen er han ansvarlig for arbeider på antikvarisk grunnlag, unntatt laftevegger og takkonstruksjon. Han er utdannet tømmermester og ingeniør, og har hatt eget firma i 20 år, med gamle hus som spesialitet. I 20 år var han formann i Verneforeningen Gamle Drøbak. I perioden 2008–16 var han daglig leder for Riktig Restaurering Drøbak-RRD og Riktig Restaurering Akershus-RRA, der han var ansvarlig for å lage pensum, kurs og utdanning for håndverkere. I dag er Per-Willy seniorrådgiver for Akershus bygningsvernsenter.

Det ble tidlig bestemt at bygningen skulle demonteres og gjenoppbygges, og planer for sikker opprydding og demontering ble laget. Etter at det meste av taket hadde rast ned på gulvet i andre etasjen, ble det mye forsiktig manuell opprydding for å komme til slik at man kunne se hva som var igjen av gamle opprinnelige overflater. Nyere materialer som gips og sponplater ble fjernet, og da dukket det frem noen leirepussede veggflater, malingslag, tapetrester, veggpaneler og belistninger. Det ble som en arkeologisk utgravning i en askehaug, der alle intakte spor var viktige. Etter hvert dannet det seg et godt bilde av hvordan andreetasjen hadde sett ut i de første tiårene omkring år 1800 og gjennom flere eieres bruk. Ansvarlig for merking av tømmer og nedtaking var firma Stokk og Stein as fra Lom.

pic 9.jpg

Takkonstruksjonens sydvestre hjørne. Himlingen til leiligheten og den isolerte delen av taket kommer over åsene. Foto: Per-Willy Færgestad

Av takkonstruksjonen, en helvalmet laftet åstakskonstruksjon, var det bare 6-7 stokker igjen av på et hjørne, men nok til at konstruksjon kunne forstås og gjenskapes. Takkonstruksjonen på samtidig bygde ”Drøbaks Hospital” (1793), var av samme type, og ble utgangspunket for en helhetlig rekonstruksjonen. Takfall og detaljer ved sammenfellinger i hjørner ble nøye studert. 

Det var lite av veggene i andre etasjen som kunne gjenbrukes som laftetømmer. Stort sett var det lafteveggen mot nabo i nord og stokkene under vinduene mot gaten i vest som var brukbare. Vi fant et tidligere kjøkken som hadde hatt grue og kappe, og vi fant noen taklister i et rom som har vært en finstue eller sal. Her var det forbrente rester av flotte taklister i Empirestil, meddratt til en vekselpanel i himlingen. Tømmerveggene var pusset med leire. Utenpå denne leirepussen var det mange lag med tapet, lag på lag fram til ca 1940.

pic 3.JPG

Første etasje, rom mot bakgård. Her var det sjeldne håndtrykte tapeter fra før 1800. Himlinger, talister og bjelker er opprinnelige. Husmose brukes i mellom stokkene. Foto: Per-Willy Færgestad

På første etasjens vegger var det en del tapet og tapetrester. For å stadfeste alder på disse, ble malerikonservator Jon Brenne engasjert for å gjøre undersøkelser, hovedsakelig i første etasje. Det ble laget en fyldig rapport, og det ble funnet flere før- industrielle tapeter fra 1785-90 og noen fra like etter år 1800. Fra starten var det meningen at første etasjen skulle stå, og repareres på stedet. Etter hvert viste det seg at mange laftevegger, himlingsbjelker og bjelkelag var i dårligere forfatning enn tidligere antatt. En del råteskader i bunnstokker og store skader etter ombygginger ved senere års restaurantdrift hadde gjort bygget ustabilt, og det ble besluttet å demontere hele første etasjen også.

pic 12.jpg

Nærbilde av de eldste tapeter fra et rom i første etasje. Nede til høyre sees den eldste, sannsynligvis fra ca år 1785. Det meste av bildet viser tapeten fra ca år 1800, med border i seksfargetrykk. Antagelig ikke funnet i Norge tidligere! Foto: Per-Willy Færgestad

Etter at hele bygget var demontert og fjernet, ble tomta mer tilgjengelig. Det ble besluttet å sprenge vekk fjell i bakgården der uterestauranten hadde ligget på en fjellhylle, og flytte kjøkkenet ut av den gamle bygningen. Kjøkkenet, kjøle- og fryserom, matlager, ansattes skifterom og toaletter blir nå liggende under en ny uterestaurant, som kommer på samme sted og i samme høyde som før. 

Etter at bygningen ble fjernet og fjell i bakgård sprengt vekk, har eier Olav Dalen Zahl sett muligheten  for effektiv energisparing og varmegjenvinning. Det er boret 3 brønner til 200 meters dyp, og det er laget et eget teknisk rom for varmeveksler, sirkulasjon av vannbåren varme og ventilasjon. 80% av all energien vil bli gjenvunnet. Mange nye krav til restaurantdriften har også kommet til ved  gjenoppbyggingen, som tilgjengelighet, ventilasjon, støydemping, energikrav og ikke minst strenge krav til det nye kjøkkenet. Med fettutskiller og varmegjenvinning.

pic 10.jpg

Inne på loftet får man en følelse av å være i en katedral. Foto: Per-Willy Færgestad

Hos Stokk og Stein as i Lom ble en og en etasje laftet opp, merket, demontert og pakket. Det ble mye utskiftinger i første etasjen, på grunn av mye skadeverk på bærende og avstivende konstruksjoner i restaurant-perioden fra 1984 til 2015. I andre etasjen gikk mye med i flammehavet, så der er det meste nytt. Takkonstruksjonen var en meget sjelden oppgave for det erfarne firmaet. Det er ikke laget mange slike etter år 1800! Våren 2017 ble det brukt ca 850 meter rundtømmer til taket. I noen få dager hadde Lom både stavkirke og pyramide.

Etter at grunnarbeidene var ferdige begynte monteringen av etasjene høsten 2017. Hver etasje hadde omkring 500 deler! Den 5 desember 2017 var dagen for montering av taket, og det var en stor dag for alle involverte. Endelig var bygget oppe i full størrelse igjen, og arbeidet med tetting av tak og innvendige arbeider kunne starte

pic 11.jpg

Endelig står hele bygningen med taket på plass! Gjenoppbygd av folk med mye erfaring og kunnskap! Foto: Per-Willy Færgestad

 

Etter at det var bestemt å gjenoppbygge ”Telegrafen”, fikk Akershus bygningsvernsenter(ABVS) muligheten til å bruke mye av bygget som kursarena. Først arrangerte vi ”Fra skog til vegg” i samarbeid med Riksantikvaren, der vi studerte den opprinnelige falsede kledningen. Vi felte tømmer i februar, sagde bord i mai og høvlet ny falset tømmermannskledning i september. Kurslærere var Steinar Moldal, Dovre og Jarle Hugstmyr, Norsk handverksinstitutt. Til sammen 7 kursdager med 23 deltagere + fire ekstra deltagere fra Kuldiga i Latvia (EØS-partnerskap) på høvledagene.

Det har blitt laget listverksprogram for alle rom. Fotlister og taklister har vi funnet en del av, mens vi bare har funnet en liten bit av en gerikt. Å knytte håndverkere inn i prosessen med produksjon av listverk og paneler er meget viktig. Å finne verktøyspor, velge materialer og arbeide seg gjennom rekkefølgen i produksjonen, er en øvelse som er ny for mange håndverkere. Ofte er det slik at ”verktøy følger verktøy”, dvs. at foregående høvel har lagt grunnlaget eller ledespor for den neste. Vi lager også verktøy, evt. tilpasser andre verktøy for å kunne kopiere ved reparasjoner og ved mangler.

pic 13.jpg

Not-og fjærhøvler laget til høvling av innfyllingsbord i en sletthimling i første etasje. Mye verktøy er utlånt fra bygningsvernsenteret til prosjektet, for å gjøre arbeidet i prosess med tilsvarende verktøy som opprinnelig. Foto: Per-Willy Færgestad

Flere av håndverkerne til hovedentreprenør Frank Kristiansen as fra Drøbak, har gått mange kurs hos oss. De har også lånt skottbenk, høvelbenk, mange forskjellige høvler, bandkniver og skjøver, som er plassert på byggeplass for å ha nærhet i arbeidsprosessen ved reparasjoner av paneler og listverk, og ved nyproduksjon av himlinger. I desember 2017 var det åpen dag for inviterte fagfolk, fra Frogn Kommune , Akershus Fylkeskommune, Østfold Fylkeskommune, Riksantikvaren og håndverkere.

I juni 2018 arrangerte Akershus bygningsvernsenter i samarbeid med Riksantikvaren et tre dagers praktisk seminar i Drøbak, som en del av: ”The International Course on Wood Conservation Technology(ICWCT)”, der 20 deltagere fra forskjellige land deltok, og ”Telegrafen” var utgangspunktet for dagene.

pic 6.jpg

Tømmervegger i 2 etasje begynner å komme på plass. Nesten bare nytt tømmer. Foto: Per-Willy Færgestad

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kulturarven nr. 82 · mai 2018