Større skoler og flere klasserom

Rent praktisk innebar loven at antallet barn i hver klasse ble redusert til 35 med muligheter for dispensasjon opp til 40 elever. Timeantallet ble satt til 24 timer i uka for alle elever og nye fag som legemesøvelse og håndarbeid og sløyd ble innført. Sistnevnte innebar at det ble nødvendig med spesialrom. Den nye loven tillot ikke betalingsklasser, noe som hadde vært vanlig i Kristiania (10).

I tillegg ble det i loven skjerpet at skolens lokaler måtte tilfredsstille de hygieniske kravene som tre år tidligere ble nevnt i cirkulæret fra Kirke- og undervisningsdepartementet.

Konsekvensen av den nye loven var for Krisitania at man igjen trengte større skoler med flere klasserom og ikke minst spesialrom for de nye fagene.  På flere områder hadde skolevesenet vært i forkant av lovverket, og allerede i tidsrommet 1861-77 var gymnastikk innført ved alle skoler i Kristiania. Som en konsekvens av den nye loven ble det i 1892 innredet sløydrom på alle skoler i Oslo, dels på loft og i kjellere. Fra 1911 hadde alle skoler i Oslo, med unntak av Ruseløkken også skolekjøkken, men undervisningen var frivillig, og lagt til etter skoletid.

For å svare på de nye kravene, ble det i bystyremøte i 1890 besluttet å utvide Ruseløkken skole med påbygging av en tredje etasje. Året etter i 1891 ble også Uranienborg skole påbygd med en tredje etasje og skolen fikk skolekjøkken og bad. Året etter ble det også bygd et nytt skolebygg ved Uranienborg skole. I 1891 (-93?) ble Møllergatens to skolebygninger påbygd med en tredje etasje og fikk samtidig sentraloppvarming og elektrisk belysning.

I tillegg til påbygg på eldre skoleanlegg, ble det nødvendig å bygge flere nye skoler. Fremfor å bygge flere små, valgte kommunen å satse på større skoleanlegg, dette ga både lavere utbyggingskostnader per klasserom, og man trengte ikke så mange spesialrom. De store nye skolebyggene ble omtalt som skolepalasser.

I 1895 ble Grünerløkka skole åpnet. Skolen var tegnet av arkitekt Henrik Nisse. Denne var den første karrèskolen i Oslo. Skolen var en tre etasjers bygning med fire forhøyde hjørnepartier. Selve gymnastikksalen var også integrert i hovedbygget og for første gang ble det bygget et galleri i gymnastikksalen.

I 1897 ble også Vahl skole innviet etter tegninger utarbeidet av Statskonduktør Bull. Bygninigen som var meget lang hadde korridorer og tre trappehus på langsiden. Skolebygningen sies å ha kassernepreg, noe som til dels skyldes bygningens størrelse, at den fra starten hadde tre fulle etasjer, samt loft og kjeller og antallet klasserom var på 26.

På tross av store utbyggingsprosjekt, var det mot slutten av århundret fortsatt prekær mangel på klasseværelser, og den nye loven som krevde at elever skulle være på skolen til fylte 15 år, innebar at behovet for nye skoler økte.

Fra 1895 ble det innført bespisning i kommunal regi. Det ble innvilget 37500 kroner til dette. Og i 1895 hadde 4662 barn søkt om gratis bespisning. Maten ble i første omgang levert av Christiania dampkjøkken, men etter hvert ble det etablert forsøkskjøkken på Grünerløkka skole og dels på Sofienberg skole. Fra 1897 ble driften av kjøkkenene og bespisningen i sin helhet overtatt av kommunen.

Århundreskiftet representerte ikke noe markant brudd i skolebyggingen og skolearkitekturen. I 1902 ble det oppført en ny skolebygning med 18 klasseværelser ved den gamle skolen på Kampen. Den nye bygningen som hadde bad og skolekjøkken var i stor grad en replikk av den gamle Kampen skole, uten korridorer, men med klasserom samlet omkring trappehallen. At man så sent som i 1902 valgte å kopiere en 20 år gammel bygningstype indikerer at det i perioden ikke hadde skjedd noen radikal utvikling hva gjaldt skolearkitekturen.

Lakkegaten skole åpnet også i 1902. Skolen som ble tegnet av arkitekt H. Nissen hadde en vinkelplan med to like lange fløyer og separate innganger for gutter og jenter. Skolen hadde 32 klasseværelser og rommet både ordinær folkeskole, men hadde også lokaler for "særskolen", det vil si skoler for "ånds- og kroppssvake barn".