#

Oslo

Hovedstaden har mye å by på. Enten du er på jakt etter kulturminner og historie, eller kultur og friluftsliv. Her kan du gå i timesvis, men allikevel nå langt. 

Ulike byggestiler i Oslo

Oslo har siden den ble hovedstad i 1314 vært gjennom de fleste stilperioder, noen mer tydelige i bybilde enn andre. Her finnes spor fra vikingene, romanske kirker, Christian IV’s renessanseby, barokkdører, romantiserende og historiesøkende bygårder til praktfulle jugendbygninger med ugler og slyngende planteornamentikk. Er du interessert i arbeiderhistorie er den nesten 1 mil lange Akerselva et eldorado med industrihistorie som vil holde deg opptatt flere dager på rad.

Opplev byhistorie i vakre omgivelser på Frogner Hovedgård fra 1700-tallet, rusle gatelangs på Kampen og se småhusbebyggelsen og kom deg over til Grünerløkka for en kald øl på ærverdige Nedre Foss gård.

Grünerløkka, Frogner, St. Hanshaugen, Tøyen, ja til og med Skøyen, er alle områder som har klassiske bygårder i Berliner-stil. Litt mindre enn du finner i Tysklands hovedstad, men bygget etter de samme prinsipper. Der hvor de på østkanten er mindre dekorerte og mangler forhager har bygårdene på vest reikt dekorerte fasader, noen med tårn og vakre små hageflekker. Ta deg en kaffekopp og opplev storslåtte Sveitservillaer på Frogner fra tiden da Oslo kun var sentrert til det som blir omtalt som «Kvadraturen».

Vil du oppleve middelalderen er Akershus Festning et must, og sammen med Kvadraturen skaper de et helhetlig bilde av hvordan Oslo ble den byen den er i dag. Her finnes byens eldste dør som fortsatt er i bruk fra 1600-tallet, du finner klassisk dansk arkitektur og gamle anatomigården som var Gustav Vigeland sitt startskudd som ung kunstner. Oslo er byen med arkitektonisk mangfold.

Kulturminner og bygninger å se i Oslo

Kart Oslo

Opprinnelig var Telthusbakken navnet på en smal rest av bymarken nord for veien fra Maridalsveien til Oslos eldste bygning, Gamle Aker Kirke. Den hadde sitt navn etter et telthus – en militær magasinbygning – som på 1700-tallet var ført opp ved kirken. Telthusbakken lå glemt inntil fattigfolk ved slutten av 1700-tallet var på jakt etter herreløse tomter. Bakken er fortsatt preget av gammel, lav trehusbebyggelse hvor de fleste husene er blitt istandsatt fra 1970- og 1980-årene av. På sørsiden av veien finner du byens mest sentrale parsellhageområde, Egebergløkka, men også Kjærlighetsstien som tar deg ned til Maridalsveien.

Litt lenger bort, retning vest, finner du Damstredet, en herlig smal og krokete veistubbe som tar deg ned fra Fredenborgsveien. De fleste bygningene langs stredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1756-1860. Her finnes huset til billeghugger Andreas Hansen Meyer i Damstredet nr. 1, Forfatter og poet Henrik Wergeland flyttet inn som nygift mann i 1839, i første etasje i samme hus, og tilbrakte to av sine mest produktive år her, før han flyttet til Grotten i 1841. Veslebrunens stall bak huset er fortsatt bevart.

I nr. 5 ser du «Rabarbraslottet», en toetasjes panelt tømmerbygning oppført i 1820-årene, og utvidet og ombygget 1832 og ca. 1840. Her bodde i sin tid den svenske gartneren Jansson, og navnet skriver seg fra gartnerens store rabarbraseng på tomten. Med andre ord, Telthusbakken og Damstredet vil holde deg opptatt en god stund, og hvis du er med barn kan kanskje fortellingen om dragen i fjellet under Gamle Aker Kirke være noe?

Følg industrihistorien fra Maridalsvannet til Grønland

"Akerselva, du gamle du grå", skrev Vilhelm Dybwad (mannen til den store skuespillerinnen Johanne Dybwad som han forlot til fordel for Bokken Lasson), til østerrikeren Sprowachers melodi som en hyllest til den industrielle revolusjonenes vugge i Norge. Grå er den ikke lenger, men en levende åre som strømmer gjennom hovedstaden, fra Maridalsvannet og ned til Operaen i Bjørvika. En tur på like under 10 km og som tar deg forbi flere titalls broer, fossefall og industrielle perler fra en svunnen tid. Er du heldig ser du også litt dyreliv som forskjellige fuglearter, dyr og fisk i elven.

Det finnes det flere apper du kan laste ned til din mobil, eller sleng deg på en elvevandring. Mer informasjon finner du blant annet på VisitOslo sine hjemmesider.

Denne "forlystensensøy", som det var på 1800-tallet, er i dag 'museumsøya' i Oslo. Her finner du Norsk Folkemuseum med byggeskikk og tradisjoner fra hele landet, Vikingskipshuset med verdens best bevarte vikingskip, Fram med polarhistorie, Kon-Tiki etter Thor Heyerdahl, sommerslottet Oscarshall, Norsk Maritimt museum og Holocaustsenteret i det som var Vidkun Quislings hjem.

Om ikke museum er noe for deg, kjøp deg en is og vandre rundt i de trange gatene med herlig arkitektur, ta fergen tilbake til byen eller hva med en piknik på Folkemuseet? Bestill en hos dem dagen før, eller ta med din egen mat.  

Historie om Bygdøy

Navnet Bygdøy tyder på gammel bebyggelse, men det er ikke funnet arkeologiske spor som viser bosetting i forhistorisk tid. I 1147 kom øya under cistercienserklosteret på Hovedøya. Munkene drev jord-, skog- og hagebruk og hadde fiskedammer for oppdrett av matfisk. En kort periode på 1300-tallet var området kongelig eiendom, men tilhørte ellers klosteret helt til dets eiendommer ble lagt under kronen 1532. Bygdøy ble ladegård (avlsgård) under Akershus Slott og fikk navnet Ladegaardsøen, et navn som ble beholdt helt til 1877.

Etter at Bygdøy var blitt ladegård, drev de dansk-norske kongene jakt på Bygdøy under sine besøk i Norge. Christian 4 hadde et lite «jaktslott» her, som ble begynnelsen til Bygdøy Kongsgård.

Etter kgl. resolusjon av 1775 ble det tillatt å bygsle bort jordarealer på Bygdøy, men skogen skulle ikke røres. I 1780 festet oberst Henning Hesselberg 200 daa ved Henningslyst (senere Rohdeløkken). På 1800-tallet ble det i flere perioder, først i 1820-årene og så i tiden omkring 1850–70, drevet steinbrudd i pynten ved Oscarshall, der det fantes en blanding av leirskifer og kalkstein som ble brukt til sementproduksjon (Portlandsement). Massen ble dels brent på Bygdøy, dels skipet til Horten for brenning.

Kong Karl Johan kjøpte tilbake den nordlige delen av Bygdøy i 1837, for å anlegge en sammenhengende park helt til Slottsparken. Kjøpet ble innløst av Stortinget 1862–63, og kongsgården ble stilt til rådighet for den regjerende konge med familie. Oscar 1 bygde Oscarshall, og Oscar 2s samlinger av gamle norske hus bidrog til etableringen av Norsk Folkemuseum.

Kilde: Oslo Byleksikon

 

Det finnes knapt noe annet sted i hovedstaden hvor man finner mer informasjon om historien til byen enn på Frogner Hovedgård. Ikke bare finner du Oslo bymuseum, men dette var også hjemmet til en av de mest markante familiene i byen, Anker. Vigelandsparken ligger et lite steinkast fra, så sørg for at du tar deg tiden til å rusle bortom kafeen, ta en pust i bakken, før du gyver løs på historien til det vi så stolt kan kalles landets hovedstad. 

Historikk om hovedgården

Eiendommen strakte seg opprinnelig fra Uranienborg i øst til Vestre Gravlund i vest og fra Hegdehaugsveien i nord til Frognerkilen i sør. Gården nevnes i en rekke skriftlige kilder fra middelalderen og var allerede den gang delt i flere bruk. I annen halvdel av 1300-tallet kom store deler av eiendommene under klostrene på Hovedøya og Nonneseter, og etter reformasjonen ble dette klostergodset inndratt som krongods.

I 1659 ble Frogner, som nå var skilt i to bruk, Nordre og Søndre Frogner, pantsatt til den rike kjøpmannen Selius Marselis, men pantet ble aldri innløst, og 1667 ble begge gårdene solgt til overhoffrettsassessor Nils Toller. Etter Tollers død gikk gårdene over til hans to svigersønner. General Caspar Herman von Hausmann arvet Nordre Frogner, mens general Hans Ernst von Tritzschler ble eier av Søndre Frogner. I 1744 ble gårdene igjen samlet på én hånd, da Hausmanns dattersønn, generalmajor Ulrik Fredrik de Cicignon, som hadde arvet Nordre Frogner, kjøpte Søndre Frogner av Johan Henrik Garmann, som var gift med Tritzschlers enke.

1747 solgte Cicignon hele eiendommen, samt Lille Frogner, til general Hans Jacob Scheel. Scheel bodde selv på gården og lot blant annet oppføre en ny hovedbygning. Den kom senere kom til å danne kjernen i det nåværende bygningsanlegg. 1760 solgte Scheel Frogner til Fredrik Clausen, senere eier av Bærums Verk; etter hans død giftet enken seg med slottsprest Bernt Sverdrup, som dermed ble gårdens nye eier.

I 1787 solgte Sverdrup Frogner til rittmester Iver Elieson, som imidlertid ikke maktet å sitte med den, og den ble allerede 1790 solgt til kammerherre Bernt Anker. Betegnelsen «hovedgård» skriver seg fra Ankers tid, da han la Ullevål, som han også eide, inn som underbruk under Frogner. Anker lot hovedbygningen ombygge omtrent til dens nåværende form i 1791–1792, da han utvidet Scheels gamle bygning mot øst og vest og lot bygge til en forbindelse mellom fløybygningene på sørsiden av tunet, slik at det oppstod et innelukket gårdsanlegg. Fra denne tid stammer også det karakteristiske tårnet, som opprinnelig stod over innkjørselen i sørfløyen. I Sverdrups eiertid hadde gården en flott hage i barokkstil, som ble utvidet med nye anlegg i romantisk stil av Anker. Lille Frogner ble skilt ut igjen i 1794.

Etter Ankers død solgte Det Ankerske Fideikomiss i 1807 Frogner til hans brorsønn Morten Anker. Han satt med gården til 1836, da den ble solgt til generalkonsul Benjamin Wegner. Det var i Wegners tid at sørfløyen ble revet og tårnet flyttet over til hovedbygningen.

Frogners siste private eiere var familien Gade. Kjøpmann Fredrik Georg Gade kjøpte gården 1848, og hans etterkommere satt med den til 1896. Den ble da solgt til Kristiania kommune, men familien ble boende i hovedbygningen til 1909, da Bymuseet flyttet inn i deler av hovedbygningen. I 1927 ble Frogner hovedgård fredet.

Kilder: Oslo byleksikon.

Historisk overnatting i Oslo

Holmenkollenhoteloslo

Dragestil-delen av hotellet var opprinnelig et sanatorium og ble tegnet av Balthazar Lange og stod ferdig i 1894. Natt til 10. juli 1914 brant det som het Holmenkollen Turisthotell ned for andre gang og det ble bestemt at sanatoriet til Lange skulle bli det nye hotellet i åsen. Restauranten som holder til i denne delen av hotellet heter 'De fem stuer' og har stuer med navn etter ulike historiske personligheter som for eksempel Kong Oscar II og Christian Michelsen. Her oppe, rett nedenfor Holmekollen har du panoramautsikt over hele 'Oslogryta' med de fem åsene som omgir byen, samt Oslofjorden ned til Drøbak.

Oslo Grand Hotel

Hotellet ble grunnlagt av konditor Julius Fritzner og åpnet i 1874. I 1880- og 1890-årene var Grand Café på hjørnet et viktig møtested for kunstnere og intellektuelle. Henrik Ibsen var kjent for sine daglige besøk i slutten av 1890-årene, mens han bodde i Arbins gate. Ved stambordet fikk han av hotellet sin egen stol med navneplate i sølv og et sett glass med inngravert navn. Disse tilhører nå Oslo Museum. I 1929-30 ble kaféen ombygget og fikk veggmalerier av Per Krohg med interørbilder fra bohemtiden. Der gjenkjenner man Henrik Ibsen, kunstnerens foreldre, Christian Krohg og Oda Krohg, malerne Frits Thaulow og Edvard Munch, forfatteren Hans Jæger og mange andre.

Lysebu. Ikke Bruk

Det var den kjente arkitekten Magnus Poulsson som tegnet Lysebu. Han skapte et miljø preget av norsk tradisjon tilbake til embetsmanngårdene på Østlandet, eller kongsgårdene i eventyrene.

Under andre verdenskrig samlet det danske folk inn store summer for å sende mat til Norge. Det ble delt ut flere tusentalls matpakker over hele landet. Etter krigen stod det igjen en stor sum med innsamlede midler. Disse pengene la grunnlaget for Fondet for dansk- norsk samarbeid. Som takk for hjelpen under krigen, ga Norge Lysebu i gave til Fondet. Tanken var at dansker skulle kunne reise til Norge og oppleve norsk kultur.

Spisesteder med tradisjoner

Festningen Restaurant Ikke Til Bruk

Festningen restaurant ligger i det som heter 'Bygning 22' og ble opprinnelig bygget som et fengsel i 1836. Siden den gang har huset blitt brukt som laboratoriekjøkken og kontorbygg. 

Høsten 2013 åpnet Festningen Restaurant i det gamle fengselet på Akershus festning. Med panoramautsikt mot Oslofjorden, Aker Brygge og området rundt Oslo Rådhus er det blant Oslos beste utsikter som tilbys gjestene.

Om sommeren tilbys 300 sitteplasser på uteserveringen, som er anlagt på to høydenivåer med fantastisk utsikt og unike historiske omgivelser. 

Nedre Foss

Området rundt Nedre Foss har historiske røtter tilbake til 1200-tallet og var underlagt klosteret på Hovedøya i en lengere periode. I 1672 kjøpte Friederich Grüner eiendommen og ble i familiens eie i 200 år. Gården ble regnet som svært staselig, blant annet på grunn av barokk-hagen i skråningen øst for dagens hovedbygning.

I 2015 åpnet restauranten sine dører og man kan i dag få et glimt av hvordan må ha vært her i Grüners dager. 

Svanen-Foto Mariell Midtbø Bøyum-2912.jpg

Midt på Karl Johan ligger Svaneapoteket. Dette herlige lokalet ble åpnet av daværende apoteker Waldemar Eckell i 1896.

Eckell bodde selv i gården, som også fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896. Utleveringslokalet for medisiner ble usedvanlig rikt og vakkert utformet, med glasstak utført av dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh. 

Her kan nyte deilige drinker i det som er landets rikeste og prektigste apotektinteriør, og som i tillegg er fredet.

Dette må du ikke gå glipp av i Oslo

Kampen

Trehus på Kampen 

Hopp på buss 60 og kom deg til Kampen! Dette sjarmerende området har herlig trehusbebyggelse og tar deg med tilbake i tid. Her har Thorbjør Egner bodd og Olsenbanden sprengte et skap eller to. Ta en matbit på Kampen Bistro eller lytt til litt jazz på Kampenjazz. 

Hovedoya

Fjordcruise med opplevelser

Fra fergeleie ved Aker Brygge kan du hoppe på den offentlige fergen og ta den et lite fjordcruise. Se på, det som nå er svært populære sommerhus på Nakholmen, men som var bygget som sommersteder for de mindre heldige etter krigen. Eller ta deg en matbit på gjenåpnede Langøyene. Eller gjør som Kari Diesen og gå i land på Hovedøya en deilig sommernatt og ta en titt på ruinene etter Cistercienser- klosteret som lå her.   

Bjørvika

Bjørvika

Det finnes vel ingen del av Oslo som har vært omtalt de siste årene enn Bjørvika og den nye bydelen som har vokst frem på gamle Nyland. Dette området, som består for det meste av sagflis fra de gamle sagene langs Akerselva, leirepiper (som kan sees på Maritimt museum) og skipsrester, har de siste årene virkelig begynt å ta form. Vandre mellom Operaen og "Vannkunsten", ta en matbit langs Sørenga mens du nyter solnedgangen.