Småbruksdrømmen
Drømmen om å bo tettere på naturen førte Nora og Simen til idylliske Høyvik. Her fant de alt de lengtet etter, et småbruk med sjel, vakre omgivelser og gode muligheter for friluftsliv. Rett og slett et liv mer i pakt med naturen.
Ospetrærne lyser opp i gull hvor Skreddarnesvegen svinger av mot Høyvik. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før det myldret av liv her, i dag bor det kun noen få sjeler i den lille grenda. Ungdommen har reist ut, flere eldre er borte, men to nye tilflyttere har sørget for at statistikken likevel ikke er helsvart. To unge, nye Høyvik-boere som nå har blitt til tre, og som ganske snart skal bli fire. Opp en lang avkjørsel ligger et hvitt, koselig og velholdt hus i sveitserstil, plassert midt i en stor eiendom med flere eldre bygninger, gamle frukttrær og grønnsakshage. Her har lege Nora Haaland Serigstad, opprinnelig fra Bryne og Randaberg, og arkitekt Simen Bie Malde fra Stavanger slått seg ned. De kom fra storbymylderet i Oslo, fra en leilighet på Majorstua og et liv som var av det litt for hektiske slaget. Snart var hun ferdig med sin turnusperiode på A-hus, og de ville hjemover til Rogaland. Men hvor?
- Vi snakket mye om hvordan vi ville bo og hva vi ønsket å prioritere i livet fremover. Begge var enige om at vi ville være nærmere naturen. Derfra var ikke veien lang før vi satt og søkte på småbruk, vi, som så mange andre, smiler de.
I starten var det hele mest «på gøy», men snart dukket bruket i Høyvik opp. De forelsket seg fullstendig i bildene av stedet og dro på visning i starten på 2020, like før pandemien brøt ut. Begge fikk umiddelbart godfølelsen. Et sjøhus fulgte med og de ville få tilgang til fjorden. Simen kunne bruke ett av byggene som verksted for å drive med møbelsnekring.
Men hvilke jobbmuligheter fantes i Suldal? Paret slo det hele litt fra seg, men ikke mer enn at Nora likevel tok en telefon til legekontoret på Sand og lurte på om de trengte lege.
- Jeg tror nok de var både overrasket og glad over å få den telefonen, ler Nora, som fikk inntrykk av at de absolutt trengte folk.
Ikke lenge etterpå var hun på omvisning på helsetunet, før de begge tok turen innom Ryfylkemuseet. Der fikk de også en omvisning, og Simen ble oppfordret til å søke på en ledig stilling i museets bygningsavdeling.
- Det avgjorde saken, vi bestemte oss for å legge inn bud på huset, for vi ante jo at dette kunne ordne seg jobbmessig for begge to, forteller Simen.
- Det var et etterslep på vedlikehold da vi overtok og behovet er uendelig. Dette er et livsprosjekt. Du kan si jeg har med jobben hjem, ler Simen, som mener det gir ekstra motivasjon.
Drøyt fire år har gått siden de kom kjørende med flyttelasset, fire år som har kostet blod, svette og kanskje en tåre og to. Tomten var overgrodd av trær og buskas, husene trengte – og trenger fremdeles – opptil flere kjærlige hender, og midt oppi livet som ferske småbruk-eiere og nye jobber, ble de til en liten familie på tre. Nå ventes nok en familieforøkelse, når vi er på besøk har Nora nettopp gått ut i permisjon. Med småbarn i huset kreves også en tanke mer komfort. Det enkle, lille badet uten dusj i andre etasje oste ikke akkurat 2000-tallet, snarere 1950, så arkitekten har tegnet - og dyktige tømrere i Suldal Hyttebygg har siden satt opp - et tilbygg med plass til både et romsligere inngangsparti og et lekkert baderom.
- Det var naturlig å gi påbygget et moderne preg, som en fin kontrast til det gamle, sier Simen, som ved siden av jobben på museet også har sitt eget arkitektfirma. I tillegg designer han møbler og driver med møbelsnekring på fritiden.
Arkitekt Simen har tegnet et nytt, moderne tilbygg til det gamle huset i sveitserstil. Dette har blitt husets nye inngangsparti som foreløpig mangler en trapp. Her ble det også plass til et lekkert baderom.
Nytt og romslig bad var et must. Simen har selv tegnet og snekret baderomsinnredningen.
Gjennom stillingen som bygningsvernrådgiver på museet har arkitekten mer og mer fått øynene opp for betydningen av godt håndverk og hvorfor ting blir gjort som de blir.
- Det er lærerikt å se og oppleve hvor mye håndverkerne på museet kan, og at de har det med seg fra gammelt av. I dag har vi mistet mye av denne kunnskapen. Det er kunstige materialer over alt, mens det før i tiden var tre, naturstein og mørtel som gjaldt. Da jeg studerte var det veldig «in» at alt skulle være vedlikeholdsfritt. Men det betyr bare at det ikke kan vedlikeholdes, og må kastes i stedet for å repareres, bemerker arkitekten.
Et godt hjem å bo og leve i, er for Simen og Nora et hus med ærlig materialbruk og med gjennomtenkte løsninger som varer lenge.
Det oser sjel og sjarm i sveitserhuset med gamle laftevegger i fin kombinasjon med Simens egendesignede møbler. Både bokhyllen og benken under vinduet har han snekret ute i verkstedet.
- God arkitektur handler om å se helheten, med gode og varige løsninger. Bygget skal stå lenger enn den tiden vi lever i. Dette huset er over 100 år, vi er sikkert fjerde generasjon som bor her, men det er solid bygget og fungerer like fint i dag som det gjorde for hundre år siden.
