#

Skoleutviklingen i Christiania frem til 1739

Undervisning og opplæring i boklige fag oppleves i dag som en selvfølgelighet, som både er plikt og en rettighet som omfatter alle og som samfunnet har ansvar for. Slik har det ikke alltid vært. Både behovet for undervisning i boklige fag, hvem som fikk undervisning og hvordan denne undervisningen ble gjennomført har endret seg siden de første skolene som var knyttet til kirke ble etablert i middelalderen. I Oslo ble Katedralskolen opprettet allerede omkring 1150. 

Katerdralskolen

Siden middelalderen hadde Katedralskolen ligget ved Hellige Trefoldighetskirken i gamlebyen Oslo, men etter brannen i 1684, hvor både kirke og skole gikk tapt, ble skolen og kirken fysisk adskilt. I de følgende år ble det leid lokaler til katedralskole. I 1718 ble et av de eldste husene i Christiania kjøpt som skolelokale.

Dette lå på hjørnet av Tollbodgaten og Dronningens gate. Her holdt skolen til frem til 1832 da bygningen ble overtatt av Stortinget.
I de neste årene holdt skolen til i Treschowsgården, et minre egnet lokale over gaten fra Børsen. I 1798 ble skolens eiendommer (253 gårder), solgt og formuen gjort om til penger. Fra og med 1727 ble driften av Katedralskolen dekket av byens egen kasse, en ordning som ble beholdt frem til 1839.

Katerdralskolen som var en av de fire "lærde skoler" i Norge, ble etter 1739 også i hovedsak undervist i Gresk og Latin, men etter 1739 også i Norsk (Dansk).

I hovedsak var skolen en presteskole og to tredjedeler av elevene ble rekruttert fra geistlige og verdslige embetsmannfamilier, samt noen fra den gryende kjøpmanns- og håndverkerstanden. 

I 1869 falt den gamle latinskole som en konsekvens av den nye skoleloven, og det ble sluttet å undervise i latin. Samtidig flyttet elevene fra den gamle Katedralskolen i Treschowsgården til nye lokaler i Akersgaten 73, den senere Hammersborg skole.
I hovedsak kan man si at undervisning og skolestell i Norge frem til tidlig på 1800-tallet var en ren kristendomsskole, hvor et fåtall elever, stort sett fra bedre stilte hjem, fikk utdannelse. Så sent som i 1837 lærte kun 20% av barna som gikk i omgangsskolen å skrive, og kun 40 prosent av de som gikk i faste skoler.
Dronningens gate 15, Oslo. C. F. F. Stanleys utkast til katedralskolen 1799-1800..jpg

Dronningens gate 15, Oslo. C. F. F. Stanleys utkast til katedralskolen 1799-1800. Foto: Folkemuseet. 

"Gode danske skoler"

Kirkeordonansen av 1607 gjorde det til en plikt for norske byer å holde en dansk, tysk eller norsk skole. I tillegg til katekismeopplæring skulle elevene ha lesing eller regning på timeplanen. Selve undervisningen ble gjennomført ved at presten på søndagene etter nattverden gjennomgikk de viktigste tekstene blant annet katekismen.
Senere i 1630, bestemte Kong Kristian 4. at det ble opprettet gode "danske" skoler. Med danske skoler mener man skoler på morsmålet, og ikke latin.

Fra 1640 og frem til 1651 var en slik dansk skole i virksomhet i Christiania. På 1600-tallet omtales også en skolemester knyttet til fattighuset i byen, men det er uvisst om han underviste de fattige eller om han selv var fattiglem.
Det er ellers et karakteristisk trekk at den offentlige undervisningen og fattighus var tett knyttet sammen. De mer bemidlede og det gryende borgerskap hadde privatundervisning.

I 1681 ble det ansatt en fast skolemester for byens barn som skulle undervise i skriving, regning, fremmede tungemål og navigasjon. Lærerne Jochum Schweder, Klaus Worm og Kristian Munch fungerte som lærere i tidsrommet 1681-1751. Etter 1861 skal det ha vært to skoler i Christiania (1). Det er ikke kjent, men lite trolig, om denne undervisningen tok plass i bygninger primært oppført for denne bruken. Vanligst var det at undervisningen ble gjennomført i skolemesterens egen stue. Det skal påpekes at begrepet "skole" opprinnelig ikke viste til en bestemt type bygning, slik begrepet primært gjør i dag, men til det å undervise (å skole) som kunne finne sted i vanlige hus.
En bygning på Christiania Torv (Rådhusgaten 30) er i grunnbøkene før 1710 omtalt som "Det gamle skolehus". Bygningen som i dag er en fløy på en større bygning er påbygd med en etasje. Opprinnelig har den vært frittstående, hatt (trappe) gavler og vært i en etasje. Den var opprinnelig målt til 34 ganger 12 ¼ alen. Hvorvidt gamle skolehus opprinnelig er bygget som skole er uvisst, men det har hatt en sentral plassering ved det gamle tovet og er inngått som en del av den symmetriske bebyggelsen som omkranset plassen (2).
Leidulf Mydland

Leidulf Mydland har lang erfaring innen kulturminnevernet. 

Han er Dr. Philos i Kulturvern fra Göteborgs Universitet, og har tidligere jobbet hos Byantikvaren i Oslo og hos NIKU. 

Han jobber nå som fungerende avdelingsleder for samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.