Perioden 1867-1889
Befolkningsvekst og skolevekst
Perioden 1867-1889 kjennetegnes i første rekke ved at befolkningen i Christiania økte dramatisk. I tidsrommet 1855-1900 ble befolkningen i byen syvdoblet. I tillegg til tilflytting til byen ble bygrensene også i flere omganger utvidet. I 1878 ble Kristiania igjen utvidet og skolekretsene; Balkeløken, Dælenengen, Kampen, Kverner, Rodeløkken og Bjølsen, og Frogner ble innlemmet. Mange av disse hadde skoler i leide lokaler, mens andre holdt til i egne skolebygg, deriblant Frogner, Rodeløkken og Bjølsen.
Grønland skole
På grunn av den prekære plassmangelen på gamle Grønland skole, ble det innkjøpt ny skoletomt på Enerhaugen. Arkitekt von Hanno vant arkitektkonkurransen om bygging av den nye skolen som skulle ha 20 klasseværelser. Skolen sto ferdig i 1867. Spesielt i dette prosjektet var at skolen skulle være en del av et helhetlig anlegg med kirkebygg, politistasjon og brannstasjon, og samme arkitkt stod bak alle bygningene. Rent arkitektonisk dannet disse tre bygningene et harmonisk kompleks med klare likheter mellom bygningene.
Også Grønland skole var kjønnsdelt, med en inngang for jentene og en for guttene. Mens de tidligere skolene som var bygget med vertikal deling av kjønenne, eller med kjønnene i hver sin bygning, så var det horisontal deling på den nye Grønland skole.
I motsetning til Møllergaten og Sagene skole som var bygget uten korridorer, så hadde den nye Grønland skole (senere Enerhaugen skole) sidekorridorer og var en første i Oslo med korridorer. I 1871 ble det også bygget gymnastikksal på tomten.
Grønland skole ca. 1890- 1900. Foto: Oslo Bymuseum.
Ruseløkken skole
Den nye Ruseløkken skole som stod ferdig i 1871, var tegnet av arkitekt Tharp-Meyer. Denne skolebygningen hadde en relativt monumental karakter med fire tårn og var den første skolen med midtkorridor, hvor lærerbolig og rom for administrasjonen lå på den ene siden av korridorene, mens klasseværelsene lå på den andre. Bygningen var opprinnelig i to etasjer, men ble senere påbygd med to etasjer til. Skolen var også den første som hadde pussede fasader.
Ruseløkken skole, tegning fra 1871. Foto:
Vaterland skole
I 1873 stod Vaterland nye skole ferdig, også denne tegnet av arkitekt Tharp-Meyer. Bygningen som på grunn av den lille tomten var på tre etasjer, ble en rendyrket skolebygning med klasseværelser på begge sider av midtkorridorer, lærerboligen ble plassert i en separat bolig og var i henhold til overlærerreformen av 1871 med fire ekstra rom og kjøkken. I bygningen var det også plass til kontorere for skolekommisjonen. Fra 1876 delte skolen lokaler med den tekniske aftenskolen som brukte skolen på kveldstid.
Planløsningen til den nye vaterland skole representerte det endelige bruddet med de gamle skolestuene hvor lærerne bodde i skolebygget. På Vaterland skole var det et rendyrket undervisningsbygg med gymnastikkbygning og separat bolig for lærerne. Vaterland skole ble revet i 1969, etter sterke reaksjoner fra protestgruppa "et sted å være".
Vaterland skole, 1910. Foto: Oslobilder.no
Oslo skole
I 1880 ble det bevilget penger til kjøp av tomt ved bispegården og midler til bygging av ny skole i Gamlebyen. Helt frem til siste verdenskrig var navnet på denne skolen Oslo skole. Skolen som ble tegnet av arkitekt Thommassen, var i tre etasjer i pusset tegl. Det ble også oppført en egen overlærerbolig like ved. Skolen hadde til sammen 20 klasserom, men ble imidlertid snart for liten og man måtte leie rom andre steder i byen. I 1901 ble det derfor bevilget penger til nytt skolebygg som stod ferdig i 1903. Arkitekten for det nye bygget var Henning Kloumann. Det nye bygget rommet 15 skoleværelser, samt en rekke rom for spesialfag, bespisning, bad og garderober.
Gamlebyen skole, 1903. Skolen het opprinnelig Oslo skole. Foto: Ukjent, Oslo Bymuseum.
Leidulf Mydland har lang erfaring innen kulturminnevernet.
Han er Dr. Philos i Kulturvern fra Göteborgs Universitet, og har tidligere jobbet hos Byantikvaren i Oslo og hos NIKU.
Han jobber nå som fungerende avdelingsleder for samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.