Fikk bydelshjørnet til å skinne
Da Bente Husebø fant ut hvordan bygget hun nettopp hadde åpnet blomsterbutikk i egentlig hadde sett ut, oppstod et umiddelbart ønske om å få overta og gjenskape bygget. Etter mer enn 35 år var ønsket oppfylt og et fullstendig tilbakeført hus ferdig.
Som en konge på haugen, en perle eller bare et usedvanlig fint hus for den som interesserer seg for gammel original byggeskikk. Beskrivelsen på dette huset er mangfoldig.
Ser man bilder av huset som lå her før Bente Molde Husebø og Ingve Knutsvik gikk i gang med dette svært omfattende prosjektet, er det ikke noe som minner om huset slik det er i dag. Derimot likner dagens hus mye på huset som stod her før det igjen – det likner veldig mye faktisk.
Fra snop og krimskrams til blomster
Denne historien begynner når det aller første huset bygges på slutten 1896 i en bydel som da var ny, men som nå hører til blant Stavangers «gamle» bydeler. På denne tiden bygde man stort sett ut rektangulære kvartaler med trehus i 1,5 etasjer, men hjørnehusene skilte seg gjerne ut; de var høyere og kunne ha et «tårn» ut mot hjørnet. Så også i Muségata 15.
Det opprinnelige huset fra 1896. Den tydeligste endringen fra dette huset er dagens ekstra balkong i andre etasje. Ellers er det ganske så likt som datidens
I 1976 brenner bygningen, og huset som settes opp på 1970-tallet er av datidens byggeskikk, enklere, lavere og på den tiden moderne. Det er i dette huset Bente Molde Husebø etablerer Musegatens blomster i 1986. Ved inngangen til bydelen Våland i en gate som ellers huser flere butikker og næringsvirksomhet, fortsetter Bente med butikkdriften som nedre del av huset har blitt brukt til i lange tider, snopsjappe, krimskrams og nå altså blomster.
Slik så bygget ut da paret kjøpte huset og gikk i gang med den store forvandlingen av gatehjørnet. Til høyre den grønne garasjen i tre som senere ble erstattet av et nytt infill-hus i mur
- Jeg har drømt om dette huset så lenge jeg kan huske - siden jeg fant et bilde av hvordan huset så ut før det brant. Huseieren som jeg leide av da jeg startet butikken i 1986, hadde bodd her siden før det brant i 1976. Hans kone var født og oppvokst her. Etter brannen ble det forsøkt å bygge huset opp igjen i opprinnelig stil, men det ble avslag i kommunen som ville bort fra hus med en slik høyde. Et typehus med plastkledning ble dermed satt opp og forble slik helt inntil nylig, forteller Husebø.
Komplett endring
Da forrige huseier døde i 2012, var Husebø og mannen Ingve Knutsvik klar for budrunde og ivrige etter å eie huset. Men da eieren ville ha 2 millioner over takst, måtte de resignere. Fire år etterpå, i desember 2016, fikk paret kjøpe huset for opprinnelig takst.
- Ingve så raskt at dette var en tomt vi kunne bygge på, og med det startet en intensiv og omfattende prosess, både i praksis og mentalt, forteller Husebø, som himler med blikket. For før og etter er så utrolig annerledes enn det var.
Bente og Ingve selger sin daværende bolig og flytter inn i etasjen over butikken. Etter å ha søkt om å rive uthuset ved siden av butikken og fått dette godkjent, samt engasjert arkitekt til å tegne et infill-hus på tomten ved siden av, flytter de inn i nytt hus vegg i vegg med blomsterbutikken i august 2020. I september startet rivningen av 70-tallshuset over butikken, og i oktober 2021 var alt ferdig.
På hjørnet av Peder Klowsgate og Musegaten har Ingve Knutsvik og Bente Molde Husebø etablert et gatehjørne som er verdt å merke seg. Ny arkitektur i forbindelse med deres nyoppførte enebolig og et prakteksemplar av et trehus etter modell fra århundreskiftet
Det nybygde huset på hjørnet av Musegaten inneholder butikk og to leiligheter. Eierne Bente og Sigve bor i et nytt og moderne hus, vegg i vegg, og det gamle murhuset som lå på motsatt side av trehuset, er modernisert og pusset opp. Til og med takterrasse er det gjort plass til.
Byantikvar i Stavanger, Hanne Windsholt mener huset nå er en tilnærmet 1:1 gjenskapning av huset som stod her, og som brant ned. Det er blant annet takket være tilgjengelig fotodokumentasjon som viser akkurat det huset.
- Dokumentasjonen og kjente, stående eksempler på hus av denne typen har gitt utgangspunktet for størrelse, form, vinduer og dører, taktekking og detaljer som kledning, dekor, listverk og spir. Samtidig er ikke nybygget en komplett rekonstruksjon; det er små endringer blant annet i form av balkonger på «tårnet» og utforming av spiret; Dette er endringer som også kunne ha blitt gjort med det opprinnelige huset om det hadde blitt stående fram til i dag, sier Windsholt.
Trehusene som lå på hjørnene eller på en ende var ofte litt høyere enn de andre, forteller Hanne Windsholt, byantikvar i Stavanger
Spennende prosjekt med lokale finesser
- Vi var begge veldig klare på å nå målet om at huset skulle ligne mest mulig på det originale. Alle vindusklosser, gesimser og andre detaljer er derfor skåret ut for hånd etter maler fra Stavanger Museum. Og Ingve pusset dem alle for hånd, forteller Bente. Spiret på taket er laget på Arkeologisk museum med inspirasjon fra Valbergtårnet, et gammelt branntårn i Stavanger sentrum.
Alle vindusklosser, gesimser og andre detaljer er derfor skåret ut for hånd etter maler fra Stavanger Museum
Tilfeldigheten gjorde også at den gamle Strand kirke fra 1874 i Ryfylke skulle bli den første kirken i landet til å få solcellepanel. Den gamle skiferen måtte dermed byttes ut, og den havnet her, på Våland.
I tett dialog med Windsholt har Bente og Ingve jobbet med å utvikle huset til et hus som skulle være originalt, gjennomført og et løft for området.
Gjenbruksskifer fra gamle Strand kirke
- For de fleste som passerer i gaten og ser huset slik det nå ligger, vil det framstå som et originalt hjørnehus i Stavanger fra denne epoken. Det var viktig for oss hos Byantikvaren at huset skulle fortelle en «sann» historie om dette gatehjørnet og komplettere kvartalet slik det en gang var. Derfor måtte alle hovedelementene være på plass: Det ville bare være dumt å gjøre prosjektet mindre interessant dersom det ble gjort forenklinger eller moderniseringer på stilbærende trekk som vinduer, listverk og kledning. Prosjektet samlet sett var veldig positivt også i et verne-perspektiv, sier Windsholt.
Huset har fått gammel fordums prakt og hele hjørnet har fått et løft som vekker oppmerksomheten til forbipasserende.
- Det var en heftig periode de to årene byggingen stod på som verst. Og det var en utfordring å drive et slikt byggeprosjekt i byen, og med åpen butikk, forteller Ingve.
- For på begge sider av huset er trafikkert vei som ikke uten videre kunne sperres. Det medførte langtidsparkering av blant annet containere og en vei som måtte være stengt i det ene kjørefeltet, og dermed en solid regning, sier Ingve som til en annen gang vet at han må ha et eget budsjett for slikt..
I etasjene over butikken er det lekker leilighet med solid takhøyde, rosetter i taket og mye godt dagslys
In eller ut med nytt hus i gammel drakt
For Bente og Ingve var det aldri aktuelt å vurdere en annen hustype enn den opprinnelige. Men for byantikvaren er det ikke gitt at det er slik.
- Jeg syntes det var både flott og sporty at arkitekten i det hele tatt gav seg ut på dette prosjektet, siden rekonstruksjoner lenge har blitt litt uglesett i arkitektkretser, der statusen ligger i det moderne og nyskapende, og rekonstruksjon gjerne ses som «mindreverdig» arkitektur. Og så var det bra at både arkitekt og byggefirma var klar over hva de ikke kunne og derfor selv oppsøkte hjelp til de mange, stilmessig viktige detaljene, slik at resultatet ble så bra som det ble. Det aller beste med dette prosjektet når det nå er ferdig, er at hjørnehuset er så synlig, og dermed løfter et helt nabolag. Det er et flott og synlig eksempel på vellykket «byreparasjon» som jeg er glad for at vi fikk til.
- Uten huseiere som selv ønsket dette, ville det aldri blitt noe av, så de fortjener stor takk.
Trapperom med kreativ vri for rekkverk
