#

Freia sjokoladefabrikk

Et stykke industriarkitektur på Rodeløkka

Freia Chocolade Fabrik ble etablert som en liten bakgårdsvirksomhet på Rodeløkka i 1889. I 1892 kjøpte Johan Throne Holst (1868–1946) opp virksomheten. Under ham utviklet Freia seg til en stor og moderne bedrift, en av Norges beste, som under Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble kronet som landets mønsterbedrift.

Fra produksjonslokaler i en bakgård på Rodeløkka (Verksgata 28 B) vokste Freia raskt til et omfattende industrianlegg. Den første store utvidelsen av fabrikken fant sted omkring 1900, og i 1911 ble det avholdt arkitektkonkurranse for oppføring av en egen villakoloni for Freias arbeidere og funksjonærer. Selve fabrikkanlegget ble siden utvidet og endret en rekke ganger i takt med økt produksjon og som velferdstiltak for fabrikkens ansatte. Arkitekt Ole Sverre (1865–1952) stod for noen av de største oppgavene, som opparbeidelse av Freiaparken i 1922, og ny spisesalbygning, med plass for Edvard Munchs monumentalmalerier, oppført i 1934.

 

Hovedbilde: Freia-plakat fra 1920-tallet. Plakaten har påskriften: "Freia - Skandinaviens største og mest moderne Chokoladefabrik. Ærespris for fremragende produkter og teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet". Ill: Freia

 

 Freias samlete bygningsmasse, fra de rene fabrikkbygningene til villakoloni, Freiaparken og spisesalbygningen, viser spennet i norsk arkitektur slik denne utviklet seg i 1900-tallets første tre tiår: fra fabrikkarkitektur i nybarokk språkdrakt til hagebyidealer, Freiaparkens opparbeidelse i rendyrket 1920-tallsklassisisme og spisesalbygningen preget av brytningen mot den norske modernismen, slik denne skulle befeste seg på 1930-tallet.

 Anlegget ble fredet i 2015. Fredningen omfatter spisesalbygningen med Edvard Munchs monumentalmalerier, verkstedbygningen og Freiaparken med murer, paviljong og hageanlegg med fontene og skulpturer.

Freiaparken

Fabrikkarbeiderne avbildet i Freiaparken en gang mellom 1922 og 1934, altså før Ole Sverres spisesal sto ferdig. Parken ble opparbeidet med klassisistisk linjeføring med blomsterrabatter, små gangveier og basseng i midten. Til venstre ses en hagepaviljong der direktør Holst utplasserte kopier av antikkens skulpturer og relieffer, samt fra den norske middelalderen – til glede og dannelse for sine ansatte. Foto: Freia

Freiaparken 2015

Freiaparken 2015. Parken ble opparbeidet med klassisk linjeføring med blomsterrabatter, små gangveier og basseng i midten. I hagepaviljongen plasserte direktør Holst kopier av antikkens skulpturer og relieffer, samt verk fra den norske middelalderen - til glede og dannelse for sine ansatte. Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Sjokoladepikene har pause

Sjokolade-arbeidersker nyter en pause ved dammen i Freiaparken. Foto: Ukjent

Freia - fabrikken 1935

Krysset Verksgata / Teglverksgata ca. 1935. Bygningen til venstre ble oppført omkring 1900, med en overdekket broforbindelse til fabrikkbygningen på motsatt side av gateløpet. Til høyre er inngangspartiet til den nyoppførte spisesalbygningen. Foto: Oslo Museum

Munch i Freiasalen

Freiasalen slik den fremsto i 2015. Møblene, dekoren og klokka i rommet er de samme som ved åpningen i 1934, men kantinefasilitetene er noe endret.  Fra 1923 hang Munchs bilder i kvinnenes spisesal, men da arkitekt Ole Sverres nye sal stod klar i 1934 flyttet man bildene dit. Foto: Ukjent

Spisesalen Freia 60-tallet

Arbeidere og funksjonærer i den nye spisesalsbygningen omgitt av Edvard Munchs monumentalmalerier. Munch var selv begeistret for malerienes plassering, slik han uttrykte det i et udatert brev:

"Freiadekorationerne er nu kommet ind i en stor spisesal i förste etage og de virker her godt. Funktionærene og alle på Freia er begeistret for dem. Og de smaa chocoladepiger, der spiser der, forstår bildene mer og mer. Det er Livsfrisen overfört paå et annet milieu. Det er fiskerlivet i en kystby uten badegjæster." Foto: Ukjent

Note:

  1. Munch, Edvard, utkast til brev publisert i Gerd Wolds magistergrad, Edvard Munchs arbeiderfrise, magistergrad i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1972.

Mathilde Sprovin (f. 1978) er kunsthistoriker og tidligere ansatt hos Byantikvaren og stipendiat ved AHO. Hun er nå ansatt hos Fortidsminneforeningen.

Artikkelen har tidligere vært trykket i "Det nye norge" Arkitektur og byutvikling i Oslo og Akershus 1900-1930. Fremtid for fortiden 3/4 - 2015

mathilde sprovin
Mathilde Sprovin

Mathilde Sprovin (f. 1978) er kunsthistoriker og tidligere ansatt hos Byantikvaren og stipendiat ved AHO. Hun er nå ansatt i Fortidsminneforeningen hvor hun arbeider i prosjektet Kulturminner for alle.