Folketallet minker, skolebyggingen vedvarer

Historismens palass og borgarkitektur måtte tidlig på 1900-tallet vike for nye stilarter og en mer nordisk og nordeuropeisk orientert byggeskikk preget av jugend og nybarokk. I 1908 åpnet Majorstuen skole, også denne tegnet av Stadsarkitekten med 30 klasseværelser.
Allerede to år senere ble skolen vedtatt utvidet. Få år senere i 1913 ble Sofienberg skole utvidet og fikk til sammen 35 klasserom, og i 1914 ble det vedtatt å utvide Tøyen skole.

Året etter ble det vedtatt å utvide Gamlebyen skole, og en tomt i Arups gate ble ekspropriert. I 1914 stod ny skolebygning ferdig på Bjølsen med 19 nye klasserom, og i samme år stod også ny skolebygning på Vaterland ferdig. Året etter stod Rosenhoff skole ferdig med 40 klasserom, men ble først tatt i bruk som husville-herberge og først i 1919 ble den tatt i bruk som skole.

Bystyret bevilget allerede i 1913 midler til bygging av ny Hersleb skole. Planen var at elevene fra Vahl skole skulle bruke denne nye skolen og at Vahl skole skulle bli middelskole.

Til tross for fallende befolkningstall, var en omfattende byggeaktivitet på 1920-tallet. På- og nybygging av Sagene skole, som blant annet omfattet svømmehall, var ferdig i 1926. 

Møllergata skole ble i 1933 utvidet og modernisert. Også her ble det bygget svømmehall. I 1940 ble også Ruseløkken skole utvidet og modernisert. Arbeidet var tilnærmet ferdig da krigen brøt ut.

Avvikling av middelskolen i 1930 gjorde at den høyere skole fikk et overskudd av klasserom, og i 1929 ble Grønland skole nedlagt som skole og Oslo husmorskole overtok lokalene. I 1932 ble Vaterland skole nedlagt som folkeskole og bygningene overtatt av framhaldsskolen. Skolen ble senere revet i 1969. I 1935-36 ble også Foss og Vestheim nedlagt som folkeskoler og tatt i bruk som framhaldsskoler.