Køhlerpaviljongen
En skatt på Jæren
Et av landets tidlige bygg i sveitserstil ligger på Nærbø på Jæren og ble bygget av den velstående Johan Mandius Køhler i 1860. I 2009 ble hagepaviljongen hedret med Olavsrosa etter et omfattende restaureringsarbeid, og på ny er hagehuset blitt et sted for hygge og forlystelse.
Da Køhlerpaviljongen ble bygget i 1860, var det knapt trær på Jæren. Det var kort sagt få høye elementer som tok imot for vinden, for høye bygninger fantes heller ikke. På Jæren holdt man seg til lave, lavmælte hus, såkalte Jærhus. Men da Johan Mandius Køhler ville bygge et hagehus i sveitserstil ble det høyt hus på Jæren også. Hagehuset som han senere kalte for sin «hagepaviljong» skulle tilføre hagen noe ekstra.
- Den var en del av en omfattende hageplan som bare de færreste kunne få oppfylt drømmen om. Hage var forøvrig ikke noe folk hadde på den tiden, det var kun presteboligen på Lye som hadde hage, og så Johan Mandius Køhler, forteller Ingebjørg Gudmestad Wold og smiler.
Hagegangene med danske elvesingel gjør hagepaviljongen komplett. Enda er det tidlig på året og de frodige blomstene og buskene er ikke kommet opp riktig enda, men om sommeren er det en fornøyelse i hagen her på Næsheim.
Vi står i hagen på gården Næsheim, der slekten hennes har holdt til i generasjoner. Og dette er historien om Ingebjørg og mannen Per Ivar Wold som ville få til noe mer på gården enn dyrket mark og høns i fjøset.
De to som både er interessert i lokal kulturarv, mattradisjoner, og håndverk, fattet interesse for det gamle huset som de ville skape mer liv i og restaurere det så tett opp mot datidens innredning som mulig. Det ble et restaureringsarbeid som i 2009 ble hedret med «Olavsrosa», Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke, «Vern gjennom bruk».
En restaurering utført med autentiske detaljer, og 1800-tallsatmosfære tilbake i veggene.
Utskjæringene som er så typiske for sveitserstilen kommer virkelig til sin rett her ute på Jæren.
Nøye tilmålt mønster var viktig for å sikre at avstandene på rekkverk og i mønsteret ble identisk med slik som det var da det ble bygget.
Ferden over jordene
Det vakre hagehuset i sveitserstil ligger tilbaketrukket på tomten på gården. Tilbaketrukket, men likevel med utsikt til både hage og jærlandskapet som bølger vakkert i alle retninger. Men husets plassering slik det står i dag, er bare 13 år gammel. Da ble det nemlig flyttet i sin helhet på en henger fra en nabogård, 1,5 kilometer vekke fra gården og tilbake hit.
Flytting av huset, mangfoldige arbeidstimer og hederlig innsats fra paret, arkitekt, håndverkere og entusiaster har gitt et prakteksemplar av tidlig sveitserstil. Huset er kategorisert som «Verneklasse B».
- Første gang det ble flyttet ble det tatt ned stokk for stokk og fulgte med familien Nærland i en deling av gården i 1915. Dette hadde jo vært et prakthus men etter flyttingen ble det brukt som hønsehus og rotehus. Så fikk Wold-paret kjøpe det forfalne huset etter en relativt kort tenkeperiode.
Huset ble løftet av den gamle grunnmuren, fraktet over jorder og mellom steingarder, og plassert på en ny grunnmur som stod klar.
Sammen med sivilarkitekt Ole Serinius Trodahl fra Trodahl Arkitekter hadde de lagt en plan for hva som måtte gjøres med huset. Det viste seg at de opprinnelige vinduene var veldig forfalne. Glassene var knust og flere av rammene hadde råteskader.
Men naboen er glassblåser og hadde kontakter i England, førsteklasses glassblåsere som kunne lage «taffelglass», glass blåst som en sylinder som blir splittet og brettet ut. Ingebjørgs mann, Per Ivar Wold sørget for at glass, rammer og kitting ble gjort ordentlig
De fargede glassene i dørene setter virkelig prikken over i` en på de vakre dørene og landskapet som åpner seg bak. Det sies at det var herr Køhler som på den tiden var den som fikk plantet trær på Jæren. 10 000 trær fra Danmark og Tyskland, flere forskjellige sorter. Før den tid fantes det bare ett og annet forblåst rognebæretre her.
- Vinduene som har «bølgende» munnblåst glass er et smykke ved huset, vi er veldig glade for at vi fikk dem så fine, sier Ingebjørg.
Huset fikk kjeller med plass til kjøkken og toaletter, og trapp opp til loftet signert arkitekt Trodahl. På loftet er det i dag et fullt utstyrt kurslokale. Og på veggene er det spor etter levd liv fra sent 1800-tall, vegger som er vasket med linoljesåpe og satt inn med linolje.
- Da vi skulle innrede var vi svært opptatt av å finne de riktige fargene for slik det har vært her før. Grønn tapet i hovedrommet, dyp rød i salongen og okergul- og delvis brunmalte vegger var noen av de faste holdepunktene de hadde, forteller Ingebjørg.
Eiketrappen som svinger seg opp i andre etasje er et verk tegnet av arkitekt Ole Serinius Trodahl. Trappen er beiset for å få en mest mulig lik patina som den eikegulvet har.
De rike på Jæren
Køhlerpaviljongens historie omfatter kjente navn som både Alexander Kielland – og søsteren Kitty Kielland, eventyrforteller Peter Christen Asbjørnsen og Eilert Sundt var blant dem som besøkte herr Køhler på gården og i paviljongen. Det har dagens eiere, Ingebjørg og Per Ivar funnet ut av etter å ha satt seg godt inn i paviljongens historie.
Paviljongen anno 1865.
- Her hadde de angivelig hyggelige selskap som innebar god mat og god vin. Kontaktene til herr Mandius Køhler antas å være utbredte og tilgang på gode råvarer og drikkevarer har nok vært gode, tror Ingebjørg.
Køhlerpaviljongen er dekket til konfirmasjonsfeiring og på menyen står mat inspirert av fortiden.
Nå er det rett som det er Ingebjørg selv som står for matlagingen når paviljongen leies ut til selskap. Og med på kjøpet får gjestene den spennende historien om han som bygde huset og et vertskap i klær som kunne vært brukt på den tiden.
I salongen er det mahogni, dyprødt og gull i skjønn forening, et herlige lite “kabinett” i hagepaviljongen.
Bilder fra flytting og restaurering av paviljongen
Fakta: Johan Mandius Køhler
Rikmannssønn fra Nærbø som kom tilbake til Jæren etter studier i Tyskland. Han var skipsreder og drev virksomhet innen en rekke forretningsområder. Fra 1850 kjøpte han 11 gårdsbruk, og tre 3 husmannsplasser. Dette var før jernbanen som ikke kom før i 1878 – bygde mønsterbruk etter dansk herregårdsmodell. Bygde det første meieriet på hele Vestlandet.
