#

Det kampen-Uranienborgske prinsipp 1883-1889

Gjennom 1870 – og 1880-tallet hadde skolene utviklet seg raskt og den siste som ble bygget, Sofienberg skole i 1883 var meget stor og kostnadene ved bygging av skolen var høye. Det ble derfor i de kommende skolebyggene vektlagt at bygningene måtte være mer kostnadseffektive.

I 1886 stod Uranienborg skole ferdig og avløste da gamle Frogner skole. Samme år ble også Bjølsen skole tatt i bruk og året etter åpnet nye Kampen skole med 20 klasserom, også denne tegnet av arkitekt Ekmann. 

Bjølsen, Uranienborg og Kampen ble alle bygget i henhold til en ny plantype som ble omtakt som " Det kampen-Uranienborgske prinsipp" og representerte en gjenopptakelse av avdelingskoleprinsippet, med en kompakt planløsning med lite gang- og garderobearealer. Videre gikk man bort ifra korridorene og tilbake til den eldre løsningen med klasserom organsisert rundt trapperommet. Garderobene som var bygget på de foregående skoler ble erstattet av knaggrekker bakerst i klasseværelsene.

Fortsatt var skolene kjønnsdelt og gutter og jenter hadde hver sin adkomst og trappehall. Når det gjelder Kampen skole be det som første skole i Oslo også innredet skolebad her. Denne plantypen ble i mange år hovednormen for skolebyggeriet i Oslo.

Uranienborg skole 1913.jpg

Uranienborg skole, 1913. Foto: Oslo Bymuseum. 

 

Det å gå tilbake til kompakte skoler uten korridorer kunne synes gammeldags, men var faktisk en løsning som ble omtalt i rundskrivet fra departementet i 1886. Dette indikerer at skolebyggingen i Oslo lå i forkant av den juridiske utviklingen og faktisk var med på å styre utviklingen. 

Det var med andre ord ikke lovverket som styrte utformingen av skolene, men i like stor grad så fulgte lovverket med på den utviklingen som skjedde i Oslo. 

Rundskrivet om utformingen av skolebygningene kom fra departementet i 1886, et rundskriv som dels reflekterte endringer som allerede hadde blitt gjennomført i Oslo. Det sies i disse retningslinjene ikke noe om den arkitektoniske utformingen og dekor, men mye om luft og lys og annet i samtiden som ble omtalt som "hygieniske forhold". Klasseværelsene skulle ha en rettvinklet form, ha takhøyde på minimum 3,5 meter og minst 1,4 kvadratmeter gulvareal og 5 kubikkmeter luft per elev. 

Vinduene skulle videre plasseres slik at lyset falt inn fra venstre side, vindusflaten skulle forholde seg til gulvarealet i et forhold på 1:6 og avstanden til vinduene skulle ikke overstige 0,9 meter. 

Videre var det en rekke bestemmelser som gjaldt ventilasjon og oppvarming (8). For at klasserommene skulle bli tilstrekkelig lyse ble det også tatt med i rundskrivet en beskrivelse om at skolebygget burde ligge i nord-syd-retning når klasserommene var gruppert på begge sider av en korridor. 

Denne korridoren måtte videre være minst 2,4 meter bred, lyse og luftig og oppvarmet slik at elevenes tøy kunne henges opp der. Dersom klasserommene ble lagt omkring en forstue, ble det anbefalt at denne kunne oppvarmes og være så stor at elevene kunne være der i friminuttene når det var stygt vær. 

Kampen skole 1902.jpg

Kampen skole 1902. Foto: Oslo Bymuseum. 

Leidulf Mydland

Leidulf Mydland har lang erfaring innen kulturminnevernet. 

Han er Dr. Philos i Kulturvern fra Göteborgs Universitet, og har tidligere jobbet hos Byantikvaren i Oslo og hos NIKU. 

Han jobber nå som fungerende avdelingsleder for samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.