Atlungstad Brenneri

Atlungstad er det mest intakte historiske brenneriet i Norge, og har en komplett produksjonslinje for spritproduksjon.

– Kulturminnene på Atlungstad kan fortelle oss mye om både landbruks- og industrihistorie. Her kan publikum fremdeles oppleve produksjonen på samme sted som den har vært siden 1855, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Anlegget har hatt kontinuerlig produksjon gjennom 160 år, kun med unntak av noen få år.

Utvalgt industrianlegg

Atlungstad Brenneri er en del av bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner i Norge, der 15 utvalgte anlegg får tilskudd til istandsetting og vedlikehold. Disse anleggene representerer et nasjonalt tverrsnitt av kulturminner knyttet til den industrielle utviklingen i landet. Atlungstad Brenneri er valgt som en representant for den landbruksbaserte nærings- og nytelsesmiddelindustrien fra 1800- og 1900-tallet.

Atlungstad Brenneri

I 1855 gikk flere gårder på Stange sammen om å etablere et destilleri, og Atlungstad Brænderi ble opprettet for å kunne foredle bygdas stadig økende potetoverskudd. Mjøsregionen var dominerende innen spritproduksjon på denne tiden. Atlungstad var et av de ledende brenneriene, også på landsbasis.

Atlungstad Brenneri var i ordinær drift frem til 2000, og fungerte som reservebrenneri til 2008. I 2011 fikk brenneriet ny eier, det nyetablerte selskapet Atlungstad Brenneri AS. De nye eierne satte anlegget i drift igjen, først og fremst som et formidlings- og opplevelsessenter der publikum kan følge gangen gjennom brenneriet fra potet til fatmoden akevitt.

Fredningen

Seks bygninger og konstruksjoner på Atlungstad er omfattet av fredingen, inkludert frørenseriet som ble etablert som binæring under forbudstiden på 1920-tallet. I tillegg er et område omkring kulturminnene fredet. Fredningen innebærer at man må søke om tillatelse for å kunne gjøre endringer på anlegget.

Alkoholproduksjon i Norge

Det norske alkoholforbruket var i lange tider nesten ensbetydende med øl. Brennevinets gjennombrudd i Norge kom på 1600-tallet og troen på brennevinets medisinske egenskaper stod sterkt i lang tid. I første halvdel av 1800-tallet stod brennevinet for mellom 80 og 90 prosent av alkoholforbruket i Norge. Høyt alkoholforbruk var et alvorlig problem i samtiden og ble et stridstema i politikken. Norge fikk en voksende avholdsbevegelse. Utover på 1900-tallet hadde staten en sterk styring av alkoholproduksjonen i Norge med blant annet forbudstid og etablering av et vinmonopol.

Første gang publisert hos Riksantikvaren 03.12.2019