Døde ikke historismen i 1930?

I kjølvannet av dette engasjementet skrev kulturhistoriker Arne Lie Christensen en tekst om arkitekturopprøret i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus tidsskrift Fremtid for Fortiden 3-21.  Der omtaler han tradisjonell samtidsarkitektur som "den nye historismen". Her mener han blant annet at argumentet om at historismen døde i forbindelse med funksjonalismens inntog på 1930-tallet, kan motbevises ved å ta en titt på enebolig- og hyttebyggingen i nyere tid. Der kan man finne tydelige spor etter historistisk påvirkning og tradisjonell norsk byggeskikk.

Vi bestemte oss derfor å ta en lett prat om nettopp denne tematikken, og hva han mener trigger et arkitekturopprør her til lands.

Hvorfor tror du Arkitekturopprøret retter seg først og fremst mot bymiljøer?

Det viktigste ved opprøret - som jeg også støtter - er kritikken av de nye boligområdene med høy og tett bebyggelse uten lys og luft. Jeg savner en god, faglig og ikke-kommersiell planlegging. Dette handler for det meste om bybebyggelse. Tenk på fantastiske Torshov i Oslo som er resultat av en glimrende, faglig og helhetlig planlegging.

Hvis det finnes en større frihet innen villa/hytte bebyggelse, hvorfor er den ikke like stor i bymiljøer?

Villa og hyttebebyggelsen er i større grad preget av folks individuelle valg. Derfor velges ofte et tradisjonelt hus, uten av det nødvendigvis er en slags stilkopi. Direkte stilkopier er ikke så vanlig.

Tror du litt "pynt" på fasaden ville ha hjulpet? Eller er det noe mer enn kun dekorasjoner det er snakk om i Arkitekturopprøret?

Enkelte innenfor opprøret ville nok vært fornøyd med litt pynt, men de mest seriøse ønsker nok først og fremst gode og velfungerende boligområder. Pynten burde ikke være så viktig, men det er viktig å unngå arkitektur som folk flest synes er stygg.

Tror du "folk flest" vil ha klassisk ny-historisme i form av ro og gamle tradisjoner fremfor moderne arkitektur?

Jeg tror at folk flest ikke foretrekker utpreget modernistiske hus, men heller mer tradisjonelle former, for eksempel saltak framfor flate tak og ikke provoserende, spisse gavler. Når noen likevel henvender seg til en arkitekt for å få tegnet et modernistisk hus, må dette tolkes som et helt bevisst kulturelt signal.

Hvorfor tror du ikke en slik ro og tradisjon er å finne i de leilighetskompleksene som gjerne Arkitekturopprøret presenterer?

De leilighetskompleksene som mange misliker, er vel svar på en bestilling fra utbyggerne. Stilmessig følger de nesten alltid den offisielle, toneangivende stilen. Mange arkitekter er nok villig til å ta på seg en mer individuell oppgave, hvor det blir bedt om en mer tradisjonell utforming. Da vil det gjerne være snakk om enkeltbygninger

Trenger mennesker noe klassisk/gammelt for å kunne finne harmoni? I form av en empire-kopi fra 1950-tallet eller laftet tømmerstue på fjellet?

Jeg tror mange mennesker setter pris på tradisjonelle og litt gammeldagse former. Men de kan sikkert også finne ro og harmoni i mer moderne hus, dersom disse er planlagt på en god måte.

Hvorfor tror du spørsmål rundt estetikk og utforming trigger en del innen bygningsvernet?

Jeg følger ikke godt nok med i debatten. Men mange mennesker i det antikvariske miljøet er motstandere av å kopiere gamle hus. Det sies ofte at nytt skal se nytt ut og gammelt skal se gammelt ut. Autentisitet og ekthet er da veldig viktig, og bygningene blir gjerne sett på som en historisk kilde. Folk utenfor fagmiljøet er ikke så redd for kopier eller hus i litt gammel stil.

Helt til slutt avslutter Christensen med at par visdomsord;

Jeg er ikke arkitekt, men på mange måter en amatørsnekker med historisk interesse. Derfor synes jeg det er morsomt å lage kopier. Dersom jeg hadde vært arkitekt, ville jeg tegnet moderne hus, men hus som samtidig var tilpasset omgivelsene og som ikke virket provoserende. Det er viktig at fagfolkene respekterer vanlige folks syn.