Lover og regler i bygningsvernet

Kulturminneloven

Det er to lover om vern, henholdsvis Kulturminneloven og Plan og bygningsloven. Den strengeste formen for vern har bygninger og bygningsmiljø som er formelt fredet etter kulturminneloven. Alle kulturminner fra tiden før 1537 blir automatisk fredet. Det samme gjelder alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1649 og samiske bygninger fra 1917 eller eldre. Men Riksantikvaren kan også frede utvalgte kulturminner gjennom enkeltvedtak, såkalte vedtaksfredete kulturminner. Slik har blant annet den Norske Opera i Bjørvika i Oslo, blitt fredet.

En viktig rettskilde på området er forvaltningspraksisen. Riksantikvaren legger ut alle avgjørelser i klagesaker på nett. De finner du her

Gjennom kulturminneloven kan også kulturmiljøer fredes ut fra en helhetlig vurdering av området. Det kan gjøres uten at de enkelte delene av miljøet er fredningsverdige i seg selv. Eksempler på slike kulturmiljøfredninger er blant annet Birkelunden kulturmiljø i Oslo, Havrå kulturmiljø i Hordaland, Levanger kulturmiljø i Trøndelag og Neiden kulturmiljø i Finnmark.

Hos Riksantikvaren finner du en gratis kommentarutgave om kulturminneloven.

Plan og bygningsloven

Kommunen kan sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap gjennom Plan og bygningsloven. Både arealformål, bestemmelser og hensynssoner kan benyttes. Det mest grunnleggende vernet kan utøves gjennom det alminnelige vedlikeholdsplikten, som gjelder alle bygninger, uavhengig av vernestatus. Regelen står i plan- og bygningsloven § 31-3 og kommunene har hjemmel til å gi pålegg om utbedring. I tilfeller hvor eiere spekulerer i forfall for å senere kunne få rivetillatelse, kan kommunen pålegge utbedring.

Mange bygninger og bomiljøer landet rundt er bevaringsregulert. Det vil si at kommunens reguleringsplan har bestemmelser om vern i et planområde. Det er bestemmelsene i planen som angir rammene for vernet, derfor kan det være forskjeller i formålet for vernet.

Mange kommuner har innført egne saksbehandlingsregler som kan gi en form for vern. I Oslo har man for eksempel "Gul liste". Den gir ikke bygningen et formelt vern, men Byantikvaren skal gi en uttalelse til bygningsmyndighetene om tillatelse til endring skal gis.