En bystrategi for fremtiden

I mars ble Riksantikvarens bystrategi overlevert til Klima- og miljødepartementet. At departementet tok initiativ til en slik strategi, må ses i sammenheng med økt oppmerksomhet mot byene. Vi skal ha en bærekraftig by- og samfunnsutvikling, samtidig som vi har befolkningsvekst i de større byene. Det medfører krav om fortetting, økte byggehøyder og transformasjon, noe som innebærer økt utbyggingspress også i historiske bymiljøer. 

De største byene opplever press i sentrumsområdene, samtidig som mange mindre byer og tettsteder har utfordringer med fraflytting. Vi ser også at i mange mindre byer og i enkelte historiske bymiljøer i noen av våre større byer, taper attraktivitet i konkurranse med nye kjøpesentra som etableres utenfor byområdene. Når det skjer mister også de gamle sentrumsnære boligstrøkene sin attraktivitet. 

Hvordan vi i kulturminneforvaltningen møter disse komplekse utfordringene, vil være avgjørende for fremtidig bevaring og bruk av våre historiske bymiljøer. Bystrategien viderefører på mange områder det som har vært viktige prinsipper i kulturminneforvaltningen gjennom mange år. På andre områder representerer bystrategien en kursendring og en ny tilnærming. 

Kulturminner gir konkurransefortrinn

Riksantikvaren ønsker å styrke bevaringen av de viktigste historiske bymiljøene, og i strategien vektlegges byenes egenart og karaktertrekk. Derfor har strategien en sterk kobling mot Riksantikvarens NB!-register, et register over de viktigste historiske bymiljøene i landet.

Et grunnleggende prinsipp i bystrategien er at kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal kulturarven tas i bruk for å utvikle attraktive byer og et godt samfunn. Istedenfor å se på vern og utvikling som et motsetningsforhold, kan kulturminnene være en positiv ressurs som kan gi nye prosjekter kvaliteter og konkurransefortrinn. Derfor legger bystrategien vekt på at kulturarven skal forvaltes i lys av sin samfunnsmessige verdi. 

Gamle hus og bygningsmiljøer kan være en ressurs i samfunnsutviklingen – på mange ulike måter. Kunnskaps-, identitets-, kilde-, og opplevelsesverdi har lenge stått i fokus, og vil fortsatt være viktig. Nå ønsker Riksantikvaren i tillegg å fremheve kulturarvens betydning som ressurs for verdiskaping, reiseliv og annen økonomisk utvikling. 

Tidlig og tydelig

Strategien fremhever at kulturminneforvaltningen må være tidlig, tydelig og løsningsorientert i sitt arbeid. Dette betyr i praksis at vi tidlig avklarer verneverdiene og hvilke begrensinger og muligheter som finnes, og tydelig kommuniserer dette. Denne tydeligheten må ikke forstås som en begrensning i ansvaret for å være fleksibel og løsningsorientert. Gode, omforente løsninger som omfatter både bevarings-, bruks- og eierinteressene, er som regel en forutsetning for å lykkes med bevaringen på lang sikt. Da vil vi lykkes med at våre historiske bygninger blir brukt og bidrar positivt i by- og samfunnsutviklingen.

Vi må også definere hvilke bymiljøer som er viktig å underlegge et strengt verneregime, og hvilke miljøer hvor vi åpner for noe mer riving, større endringer, høyere bygninger og ny arkitektur. I Riksantikvarens NB!-register signaliserer vi hvilke områder hvor det er viktig med et strengt bevaringsregime. 

For andre bymiljøer som tåler transformasjon, er det viktig å si at Riksantikvaren også mener ny og spenstig arkitektur har sin plass i våre byer. Det er i dag vi bygger fremtidens kulturminner. For ordinære boliger og forretningsbygg, som ikke fordrer å være signalbygg, anbefaler vi at man i større grad tilstreber en tilpasning til det bymiljøet man bygger i. Skal derimot nye katedraler reises, bør skaperkraften få fri utfoldelse. Og aller viktigst, man må bygge med kvalitet.    

Skreddersydde løsninger

I bystrategien vektlegges også viktigheten av å avklare konkret hvorfor vi verner om vår kulturarv. Det er nødvendig å identifisere hvilke spesifikke verdier og egenskaper ved kulturminnet eller kulturmiljøet som vi ønsker å ta vare på. På grunnlag av dette må man i hver enkelt sak vurdere hvilken bevaringsstrategi man skal følge, og hvordan man konkret skal sikre de verdiene som man ønsker å ivareta. Dette innebærer at man må skreddersy løsninger som er tilpasset de enkelte miljøer og de spesifikke verdier man vil ivareta.  Hele paletten av virkemidler, alt fra fredning og hensynssoner til ombygging og fasadebevaring, kan være aktuelle. Det siste, fasadebevaring, vil sjelden være ønskelig, men kan i enkelte tilfeller være bedre enn om man helt mister historiske vegger i et byrom, vegger som er sentrale for opplevelsesverdien. 

Et av de momentene som representerer en kursendring i Riksantikvarens bystrategi, er at vi ønsker å se på de historiske bymiljøene som en helhet, hvor alle tiltak, nybygg og ombygginger i større grad skal videreføre de stedegne kvaliteter og den lokale byggeskikken. Vi vil ha mindre kontrast og mer tilpasning i de historiske bymiljøene. Dette gjelder særlig i de viktigste historiske bymiljøene, NB!-områdene, som er preget av relativt enhetlig bebyggelse. 

Byreparasjon

Mange historiske by- og bygningsmiljøer skjemmes av bygninger som er lite tilpasset omgivelsene. Vi opplever også årlig at branner og andre ulykker skader og ødelegger historiske bygninger. Et endret klima innebærer en økt risiko for tap av bygninger. Dersom målsettingen er å ivareta kulturarven og opplevelseskvalitetene i de viktigste historiske bymiljøene, vil det ikke alltid være tilstrekkelig kun å bevare det som til enhver tid er igjen av de opprinnelige bygningene. I bystrategien anbefaler vi derfor også byreparasjon som et virkemiddel. Det vil si at man etter brann gjenoppbygger det tapte så likt som mulig originalen. Det vil også si at man på steder der det er tidligere er gjort uheldige grep, oppfører nye bygninger som i større grad viderefører den lokale historiske byggeskikken. 

Riksantikvaren ser det som viktig å ha et nyansert og åpent syn på spørsmålet om hva som er god byutvikling, hvordan vi best ivaretar kulturarven i våre byer og hvilke virkemidler vi skal bruke.  

Noen av de viktigste anbefalingene i strategien er:

1. Mer tilpasning, mindre kontrast

Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk.

2. Verdiene bestemmer virkemidlene

Begrunnelsen for vern må være tydelig, og skal være premiss for hvilken bevaringsløsning som velges. Dersom opplevelsesverdiene til bygningsmiljøet er viktigst, kan bevaring av fasadene være løsningen. Vi mener at et bredt spekter av virkemidler er aktuelle, alt fra fredning og regulering til hensynssone, - til radikal transformasjon og fasadebevaring.

3. Kvalitet skal vektlegges

I de viktigste historiske bymiljøene skal nybygg, rehabilitering og endringer på eksisterende bygninger, være av høy kvalitet. Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner.

4. Byreparasjon

I bymiljøer hvor det tidligere er gjort uheldige grep, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.

5. Høyhus og fortetting

Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.

Denne saken ble først publisert i Riksantikvarens Magasin "Alle Tiders".