Tariffavtale og lønnsoppgjør- hvorfor det?

Tariffavtalen er som enhver avtale. For eksempel en avtale mellom to parter om bilkjøp. Først må selger og kjøper bli enige om betingelsene. Så skriver de avtale. Avtalen bestemmer bilmerke, størrelse, farge og pris. Avtalen gir rett til bilen når kjøper betaler prisen.

Hva er en tariffavtale?

Det partene er enige om i en tariffavtale er lønns- og arbeidsvilkår. Det handler om lønn, arbeidstid, overtidsarbeid, reisebestemmelser og velferdspermisjoner. På arbeidsplasser hvor en tariffavtale er inngått, har arbeidstakerne dette regulert i tariffavtalen. Det betyr for eksempel at arbeidstakerne ikke kan lønnes under lønnssatsene i tariffavtalen. Det er viktig fordi lønn ikke er lovbestemt i Norge og må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Tariffavtalen er inngått mellom en arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon. De mest kjente er NHO, Næringslivets hovedorganisasjon og LO, Landsorganisasjonen i Norge. 
Det er  medlemmene i arbeidstakerorganisasjonen som får lønns- og arbeidsvilkårene regulert etter tariffavtalen. Bedrifter som er bundet av tariffavtalen må følge den overfor sine ansatte. Vanligvis er disse bedriftene organisert i en arbeidsgiverorganisasjon. Gjelder tariffavtalen "Renhold" skal alle renholdere i bedriften lønnes etter tariffavtalen, også dem som ikke er organisert.

Konflikt og arbeidsfred

Hvorfor har arbeidslivet fått tariffavtalene, og er de nødvendige? Vi kan tenke oss hva som ville skje dersom tariffavtalene ble borte. Da ville alle arbeidstakere individuelt måtte forhandle sine lønns- og arbeidsvilkår med sin arbeidsgiver. I mange tilfeller vil det gå greit. Men det vil nok også oppstå problemer for noen. Det må nok erkjennes at arbeidsgiver i mange tilfeller er den sterke part i en slik forhandling. 

Historien viser også at det har vært store motsetninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Som eksempel arbeidskonflikten ved Norsk Hydro i 1931. Den resulterte i Menstadslaget i juni samme år. I forbindelse med en konflikt om lønnsreduksjon samlet 2000 arbeidere seg på Menstad i Skien for å protestere. Det kom til sammenstøt mellom arbeidere og politi. Tre politimenn ble alvorlig såret. Regjeringen grep inn og daværende forsvarsminister Vidkun Quisling sendte et gardekompani på 125 soldater for å rydde opp.  Slaget varte i fem minuter før fagforeningen ga opp og konflikten ble avsluttet. I rettsoppgjøret som fulgte ble flere av arbeiderne dømt til fengselsstraffer. 

Hovedavtalen som kom i 1935 er en del av tariffavtalen. Hovedavtalen regulerer vilkårene for å kunne gå til streik. Disse vilkårene er strenge. Samtidig viser som oftest tariffavtalens parter ansvarlighet og løser uenighet i forhandlinger.   

Konklusjonen er at tariffavtalene bidrar til arbeidsfred, forutsigbarhet og stabilitet i arbeidslivet. 

Organisasjonsfrihet

I Norge er det organisasjonsfrihet. Det vil si at det er frivillig om en arbeidstaker vil organisere seg i en arbeidstakerorganisasjon, eller for en arbeidsgiver å gå inn i en arbeidsgiverorganisasjon. Det er mange bedrifter i Norge som ikke har tariffavtale eller er organisert. Også disse bedriftene klarer seg greit, uten tariffavtale. Årsaken til det er nok at mange av disse bedriftene følger tariffavtalen likevel - altså uten å være forpliktet til det.

Velferdsgoder

Tariffavtalen har bestemmelser om viktige velferdsgoder. Den mest kjente er AFP, Avtalefestet pensjon. AFP-ordningen gir rett til førtidspensjon fra fylte 62 år. Bedrifter som ikke har tariffavtale har heller ikke AFP-ordning for sine ansatte. 

For noen år siden ble jeg bedt om å bistå i en konflikt om inngåelse av tariffavtale. Arbeidsgiveren hadde motsatt seg kravet. Det førte til uro på bedriften, medieoppslag og betydelig oppmerksomhet i lokalmiljøet. Arbeidsgiveren mente at bedriftens vilkår var gode nok. Arbeidstakerne som var av en annen oppfatning, ville ha tilgang til bl.a. AFP-ordningen. Etter flere samtaler som ikke førte frem, stilte arbeidsgiveren meg dette spørsmål: «Hvem vinner en slik konflikt?» Jeg svarte: «Det er den sterkeste». Det ble stille en stund og så svarte han: «Jeg tror jeg aksepter tariffavtalen».

Store og mellomstore bedrifter har vanligvis tariffavtale fordi de har mange ansatte. Mindre bedrifter praktiserer bare avtalen.

Bygge- og anleggsnæringen er arbeidskraftintensiv. De store entreprenørene har oftest tariffavtale. Bygghåndverkerne som ofte driver på mindre steder med færre ansatte har gjerne ikke tariffavtale. Noen tariffavtaler har eksistert lenge. Det gjelder for eksempel tariffavtalen for byggfagene som oppsto i byene for over 100 år siden. 

Hovedoppgjør og frontfag

Tariffavtalen revideres hvert 2. år ved såkalte hovedoppgjør. Det er hovedoppgjør i 2014. Arbeidstakersiden sier opp tariffavtalen og krever forhandlinger om nye vilkår. Det viktigste kravet er økte lønnssatser, men det reises også velferdskrav som for eksempel fri med lønn for å gå til tannlege. 

Tariffavtalen Industrioverenskomsten utgjør det såkalte fronfaget i tariffrevisjoner. Det betyr at den forhandles først i tariffoppgjøret og resultatet blir ledende for alle etterfølgende oppgjør. I frontfaget fastlegges generelle lønnstillegg og den økonomiske rammen for øvrige næringer i tariffoppgjøret.

Dersom partene ikke blir enig i tariffrevisjonen kan det bli streik. En streik kommer ikke uten en forutgående prosess. Partene i tariffavtalen må først prøve å bli enige i forhandlinger. Hvis de ikke lykkes, skal oppgjøret legges frem for Riksmekler til mekling mellom partene. Riksmekler er oppnevnt av Regjeringen og oppgaven er å få partene til enighet. Hvis ikke Riksmekler klarer å få partene til enighet, er det konflikt.

Streik og tvungen lønnsnemnd

Ved hovedoppgjørene er det 3 til 4 streiker i ulike fag hver gang. En streik er ment å ramme arbeidsgiver. Men tredjepart, dvs. publikum rammes også av konflikt. Særlig merkes det ved streik i transportsektoren, når for eksempel fly står på bakken eller varer ikke leveres til butikkene. Men også streik blant vektere og sikkerhetspersonell har vist seg å få store konsekvenser i et moderne samfunn.

Regjeringen har mulighet for å stanse en konflikt som får uønskede virkninger for samfunnet. Det kan gjøres ved bruk av tvungen lønnsnemd. Det betyr at lønns- og arbeidsvilkår i tariffavtalen fastsettes gjennom lovvedtak. Men enhver regjering vil kvie seg for å bruke et slik virkemiddel. Det betyr at partene som er i konflikt har et betydelig ansvar for selv å finne en løsning som avslutter streiken.

Det ordinære er imidlertid at partene blir enige i tariffoppgjøret og det inngås tariffavtale, før den igjen etter to år sies opp - og en ny avtale skal forhandles frem. 

Allmenngjøring av tariffavtale

En tariffavtale kan allmenngjøres.

Det betyr at lønns- og arbeidsvilkår som avtalen regulerer for sitt yrkesområde, helt eller delvis gjøres gjeldende for alle arbeidstagere. Den vil gjelde i hele landet og i alle bedrifter. Det betyr ikke noe om arbeidstaker eller arbeidsgiver er organisert eller ikke.

I Norge er det allmenngjort tariffavtale for byggeplasser, renholdsbransjen og deler av skips- og verftsindustrien.

Det er lønn og bestemmelser om reise, kost og losji som er allmenngjort.
I praksis betyr det at alle arbeidstakere som for eksempel jobber på en byggeplass med byggearbeid skal ha timelønn etter tariffavtalen for byggfagene. 

Hensikten med allmenngjøring er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Allmenngjøring skal også hindre konkurransevridning som er til ulempe for det norske arbeidsmarkedet

Det er Tariffnemnda som treffer vedtak om allmenngjøring. Tariffnemnda er oppnevnt av Regjeringen.