Ubehandlet tre
Det er lang tradisjon for ubehandlede tretak i Norge og vi har mange bygg som har stått med ubehandlede tak i flere hundre år. Trespon har vært utbredt, slik som på de fleste stavkirker. Tretak kan også bestå av bord som over- og underliggere og sutak
Trevirkets miljøkvaliteter forsterkes ved at det ikke blir brukt kjemiske midler til overflatebehandling. Det ubehandlede treet er vedlikeholdsfritt og gir derfor lave vedlikeholdskostnader. Ubehandlet trevirke utendørs blir raskt grått, og ettersom tak ofte får en jevn fukt- og solbelastning vil de normalt grånes jevnt.
Tretak krever skrå takflater med et minimum fall som avhenger av utforming og detaljering. Kjerneved av furu, gran og osp er norske treslag som egner seg til bruk i tretak.
Sirkulær økonomi
Ubehandlet trevirke er en fornybar ressurs, og mange produsenter i Norden har kilder for råmaterialet som er fra sertifisert bærekraftig skogbruk.
Funksjonell levetid for ubehandlede tretak er meget lang forutsatt at treet ikke har kontinuerlig fuktpåkjenning og får tørke ut etter å ha blitt utsatt for fukt. Utformingen av et tretak er av stor betydning for holdbarheten. Dette gjelder både leggeretning i henhold til ringene i trevirket, materialkvalitet, takfall og måten bordene eller sponet skjæres på.
Ubehandlet tre er meget godt egnet for gjenbruk og materialgjenvinning, men i dag går alt i hovedsak til energigjenvinning.
Lave
Ubehandlede tretak har meget lave klimagassutslipp.
Transportavstand og -metode er avgjørende for utslippet.
Fornybart og rikelig
Tre er en fornybar ressurs. Tømmeret må kunne dokumenteres å komme fra et skogbruk som er drevet på en bærekraftig måte i henhold til internasjonalt aksepterte standarder.
Ombruk og resirkulering
Ubehandlet tre er meget godt egnet for gjenbruk og material- og energigjenvinning
Ingen risiko
Ubehandlet tre inneholder ikke helse- og miljøfarlige stoffer.
Treindustrien i Norge har fått utarbeidet EPDer for treprodukter generelt, men det er vanskelig å finne miljødeklarasjoner for tretak spesielt.