Grønne tak
Grønne tak er et samlebegrep for tak med planter som øverste sjikt. Et grønt tak består normalt av en ekstra oppbygging over en vanlig takmembran
Grønne tak består av flere lag, som normalt kan deles inn i isolasjon, membran, rotbeskyttelse, drenssjikt og vekstsone. Rekkefølgen i oppbyggingen kan variere. Ulike typer grønne tak er egnet for både skrå og flate takformer.
Grønne tak finnes i flere varianter. Lav-intensitets eller ekstensive tak har en dybde (vekstlag + drenering) på 5-10 cm, og kan bestå av moser, sedum, urter og noen gresstyper. Semi-intensive grønne tak har en dybde på 10-20 cm, og kan bestå av blomster, sedum, dekorative gresstyper, urter og små busker. Intensive grønne tak har en dybde på 10- 100+ cm, og kan bestå av de fleste plantetyper, for eksempel gressplen, busker og mindre trær, og matproduksjon. Bestanddelene i grønne tak produseres både i Norge og Europa.
Tradisjonelt er sjiktet under det grønne taket bygget opp av never, som er meget miljøvennlig.
Sirkulær økonomi
Dimensjonerende levetid for grønne tak med plastbaserte membraner er rundt 30 år. I praksis vil lenger levetid være mulig, ettersom membranen er beskyttet av vegetasjonssjiktet, og dermed mindre utsatt for stråling og temperatursvingninger. Membraner i grønne tak består normalt av polyvinylklorid (PVC) eller polypropylen (PP) plast. Begge er resirkulerbare ved endt levetid.
Andre miljøhensyn
Grønne tak har en rekke miljøeffekter. Fordampning fra takene bidrar til luftkjøling, og kan motvirke oppbygging av varme i urbane strøk. Vegetasjon bidrar til å fjerne støv og lukt fra luft, for eksempel veistøv. Grønne tak har også en viss isolerende effekt (termisk og lyd), avhengig av oppbygging.
Ved bruk av variert vegetasjon kan et stort biologisk mangfold oppnås. Grønne takflater med begrenset tilgang er spesielt godt egnet som levesteder for insekter og fugler i byområder.
Grønne tak fordrøyer avrenning av regnvann, og kan være en viktig del av en løsning for overvannshåndtering.
Moderate utslipp
Grønne har moderate klimagassutslipp sammenlignet med andre taktekkinger. Utslippene avhenger av type membran, rotbeskyttelse og drenssjikt i oppbyggingen. Never fremfor plastmembran reduserer klimagassutslipp.
Ikke fornybar hvis det brukes plastmembran
Brukes never er utslippene lave
Membraner og drenssjikt for moderne grønne tak består normalt av plast, som er petroleumbasert (ikke-fornybart og delvis truet).
Resirkulering
Vekstsonen vil bidra til å forlenge levetiden på underliggende membran. Bestanddelene kan normalt skilles og resirkuleres ved endt levetid.
Lav risiko
Det finnes norske membranprodukter som ikke inneholder stoffer fra REACH Kandidatliste eller Prioritetslisten. Det er lite sannsynlighet for helse- og miljøfarlige kjemikalier i øvrige sjikt
Norsk EPD er tilgjengelig for noen elementer (membraner)
Materialet er hentet fra Grønn materialguide - veileder i miljøriktig materialvalg, versjon 2.2 oktober 2017 utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context as