Linolje og linoljemaling

Linoljemaling har tilhørt norsk tradisjon siden siste halvdel av 1600-tallet. Malingen fikk stor utbredelse utover 1800-tallet og frem til 1950-60 tallet da andre typer maling kom på markedet. Linoljemaling har vært brukt både innvendig og utvendig, på tre, puss, strie, jern og stål.

Linolje fremstilles av linfrø som presses. Tidligere gjorde man det ved en prosess uten oppvarming. I dag blir gjerne frøene malt og oljen presset ut i oppvarmet tilstand. Det gir en bedre utnyttelse av linfrøene. Linolje som er oppvarmet til omkring 280 grader får også bedre tørkeegenskaper.

Molekylstørrelsen i linoljen er svært liten, sammen med at den tørker sent gir det en svært god inntrengning i underlaget og god heft. Malingen blir dessuten svært slitesterk. Dersom man utfører malingen korrekt kan det stå i 15-20 år. Da brytes den ned fra overflaten og inn. Det gjør det enklere å vurdere når det er på tide med nytt malingsstrøk. Dersom eksisterende malingslag har god heft trenger man ikke fjerne lag ved fornyelse.

Linoljemalingen er diffusjonsåpen så fremt underliggende malingslag er tilstrekkelig nedbrutt. 

Antikvariske aspekter

Linoljemalingen gir et tradisjonelt utseende og overflatestruktur hvor den brukes. Om det finnes historiske grunner til å bruke linoljemaling så skal man benytte den. Hvis en overflate ikke er malt siden siste halvdel av 1950-tallet, kan man anta at den er påført linoljemaling.

Sirkulær økonomi

Linolje er en fornybar ressurs. Linoljemaling holder seg godt og kan lagres over noe tid. Ved langvarig lagring kan den bli seig og vanskeligere å stryke ut. Slik maling kan alternativt brukes til å fremstille sparkel eller tynnes med terpentin og brukes til grunning.

Fremstilling av titanoksid som ofte brukes i hvite og lyse linoljefarger påvirker miljøet. Noen linoljemalinger kan inneholde organiske løsemidler. Bruk av sikkativer medfører innehold av små mengder tungmetaller som kobolt og zirkonium. Tidligere brukte man blysikkativer. Kobolt kan være skadelig for vannlevende organismer og kan være allergifremkallende.

Helse og inneklima

Når linoljemaling tørker frigjøres blant annet avspaltningsprodukter som karbondioksyd, flyktige syrer og aldehyder. *I en svensk studie undersøkte man avgassing av flyktige organiske stoffer fra tørkende eggoljetempera som inneholdt rå linolje.  Det fremkom at avgasser med propanol, hexanal, propan- og hexansyre var dominerende.  Stoffene stammer fra linoljemonekylenes struktur og kan oppleves som irriterende på slimhinner i øyne og luftveier. De er derimot ikke kjent som problemkjemikalier og forekommer ikke på noen grenseverdilister.

*Ahlbom Jan, Duus, Ulf, Säkra Stryktips. Produktval för miljöanpassad målning, Länsstyrelsen i Gøteborgs og Bohuslän, 1997.

Kilder

"Rapport fra Riksantikvarieämbetet Materialguiden", Riksantikvarieämbetet 2013

Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus. Universitetsforlaget 1992