Limfarger

Limfarge er den tradisjonelle vegg og takmalingen. Limfarge ble benyttet for maling av pussede, strie- eller papirtekte overflater på vegger og tak i tørre rom. Malingen er vannløselig og brukt på overflater som ikke påvirkes av slitasje og fukt, og bare innvendig.

En tradisjonell hvit limfarge består av naturlige råvarer som kritt, vann og limløsning av animalsk eller vegetabilsk opphav. De vanligste tradisjonelle limtypene er: Hudlim, hornlim, perlelim, benlim, plantelim, klister, celluloselim, kasein, gelatin, fiskelim. Vannfortynnbart lim basert på PVA-lim (plast) egner seg ikke som bindemiddel til limfarger. Limfarge egner seg ikke for lengre lagring på grunn av proteinet i limet. Vanligvis ble de laget på stedet av malerne selv.

Limfargen er vannløselig og malingen tørker ved at vannet fordamper. Mange limfarger er vannoppløselige også etter at de har tørket

Sirkulær økonomi

Bindemiddelet og løsemiddelet til limfarger produseres av fornybare råvarer som gir ingen eller svært begrensede skader på miljøet. Uttak av råvarer ved fremstilling av jordpigmenter eller uorganiske pigmenter kan påvirke miljøet, selv om ressurstilgangen i hovedsak ansees som god.

Rester av maling kan håndteres som husholdningsavfall såfremt de ikke inneholder pigmenter av tungmetaller.

Antikvariske aspekter

Limfarger er historisk sett motsvarigheten til vår tids vegg- og takmaling. De ble brukt til maling av tak og listverk, pussede vegger samt vegger med papp- eller strekt strie i tørre rom. På 1950-tallet ble den fortsatt brukt i tak og på taklister i ordinære maleriarbeider. 

Vannfortynnbart lim basert på PVA-lim egner seg ikke som bindemiddel til limfarger.

Helse og inneklima

Det er ingen avgasser fra flyktige organiske stoffer ved bruk av limfarger.

Kilder

"Rapport fra Riksantikvarieämbetet Materialguiden", Riksantikvarieämbetet 2013

Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus. Universitetsforlaget 1992