Komposisjonsmalinger

Komposisjonsmaling er en maling i hovedsak fremstilt av naturprodukter med klister som bindemiddel. Tidligere ble klisteret fremstilt av rug- eller hvetemel. I dag brukes også celluloseklister. Hovedingrediensene utover klister er pigment, sulfatforbindelser, harpiks, vann og av og til linolje. Det er imidlertid varierte oppskrifter landet rundt. Fargene er imidlertid som regel rød, oker, hvitt eller umbra.

Malingstypen har vært utbredt i innlandet, særlig fra Østfold og langs svenskegrensen til Trøndelag. I Sverige har malingen vært i bruk siden 1600-tallet og det antas at malingen har røtter like langt tilbake i Norge.  

Komposisjonsmaling gir overflatene et tradisjonelt utseende og struktur. Den hefter godt til underlaget, men fortrinnsvis på uhøvlet materiale. Malingen er også diffusjonsåpen, den fuktes riktignok raskt ned men tørker tilsvarende fort opp igjen. Den er også veldig enkel å vedlikeholde. En komposisjonsmalt overflate kan børstes av og males over igjen. Ulempen med malingen er at den smitter over ved berøring.  

Sirkulær økonomi

Jernoksidpigmentet til komposisjonsmaling kan fremstilles syntetisk fra gjenvunnet jernskrot. Oftest er pigmentene fremstilt som et biprodukt (rødmylla) ved svovel og jernvitrolproduksjon.   

Helse og miljø

Pigmentene inneholder ofte en blanding av jern- og kiseloksider, samt mindre mengder av aluminiumsilikater, kalsium og svovelforbindelser. De kan også inneholde små mengder av bly, kobber og sink. Mengden bly er mindre enn 0,5 %.

På grunn av fare for skader på lunger bør man benytte maske når vegger malt med komposisjonsmaling børstes rene.  

Kilder

"Rapport fra Riksantikvarieämbetet Materialguiden", Riksantikvarieämbetet 2013

Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus. Universitetsforlaget 1992