Konstruksjonsstål
Stål er en legering av jern og karbon. På grunn av sin høye strekkstyrke og moderate kostnad benyttes stål i mange konstruksjoner, både komplette bæresystemer og som sekundære elementer i forbindelse med andre materialer.
Stål inngår som armering i de fleste betongkonstruksjoner, som stålstendere i bindingsverksvegger, og benyttes til en rekke andre konstruktive og dekorative formål.
Ubehandlet stål vil være utsatt for korrosjon (rust) i kontakt med luft og vann. Dette kan motvirkes ved overflatebehandling, eller ved ulike legeringer. Galvanisering gjennom elektrolyse eller varmforsinking (dypping) danner en overflate av sink på utsiden av stålet. Rustfritt stål inneholder minimum 11% krom, ofte kombinert med nikkel. Stål produseres på verk i Norge, samt i Norden og Europa.
Sirkulær økonomi
Stål kan tåle en høy resirkulert andel uten å miste styrke. I dag er det mulig å kreve 40% resirkulert innhold i sveisede plateprofiler og 70% i valsede profiler (H og I profiler). Armeringsjern kan leveres med 100% resirkulert innhold. Resirkuleringsgraden i stålet påvirker klimagassutslippet. Ved å benytte stål med mindre vekt for samme funksjon f.eks høyfast stål, kan de totale utslipp for konstruksjonen reduseres ytterligere. Ved endt levetid kan 100% av stålet resirkuleres, og det finnes veletablerte returordninger for skrapstål i dag. Stålkonstruksjoner kan også gjenbrukes direkte, spesielt boltede fremfor sveisede konstruksjoner.
Helse og inneklima
Eksponerte stålkonstruksjoner må beskyttes med brannisolasjon eller brannmaling. Brannisolasjon er normalt basert på steinull og er uproblematisk, men brannmaling må kontrolleres nøye med hensyn på kjemikalieinnhold og emisjoner til innemiljøet.
Andre miljøhensyn
Energikilden ved produksjon har stor betydning. Produksjon av ny stål fra jernmalm er energiintensivt og kan være forbundet med betydelig forurensning. Produksjon basert på fornybar energi bør foretrekkes framfor kull.
Høye klimagassutslipp
Klimagassutslipp pr. kg stål påvirkes av stålets resirkuleringsgrad og energitype som benyttes under produksjonen. Utslippene kan også reduseres gjennom materialreduksjon.
Ikke-fornybar men i hovedsak rikelig
Jernmalm er ikke-fornybart men rikelig, og stål er velegnet for resirkulering.
Sink (galvanisering) og enkelte metaller brukt i legeringer er imidlertid truede og bør unngås i stort omfang.
Kan ombrukes, resirkuleres eller gjenvinnes
Stålkonstruksjoner kan gjenbrukes, spesielt dersom de er boltede fremfor sveisede ved oppføring. Stål som ikke gjenbrukes vil normalt resirkuleres.
Lav risiko
Stål inneholder ingen kjemikalier som omfattes av Prioritetslisten eller REACH forordningen.
Eventuelle overflatebehandlinger må kontrolleres.
Lav risiko
Stål er et lavemitterende materiale.
Eventuelle overflatebehandlinger må kontrolleres.
Det finnes en rekke norske og internasjonale miljødeklarasjoner EPD for stålkonstruksjoner.
Materialet er hentet fra Grønn materialguide - veileder i miljøriktig materialvalg, versjon 2.2 oktober 2017 utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context as