EPS isopor
Ekspandert polystyren (EPS), ofte kalt med handelsnavnet isopor, er en herdeplast. EPS er vanlig som byggisolasjon, spesielt som markisolasjon, isolasjon i kompakte tak og isolasjon av grunnmur. EPS er fuktbestandig og rimelig.
EPS lages ved at små polystyrenperler (PS) varmes opp og ekspanderer til kuler som består av 98% luft og kulene smeltes sammen til plater. EPS fra utlandet kan inneholde bromerte flammehemmere, som er oppført i Prioritetslisten. Virksomheter som vurderer å bruke plastbasert isolasjon med bromerte flammehemmere plikter i følge Substitusjonsplikten å prøve å finne produkter med mindre helse- og miljøskadelige virkninger.
Det er flere norske produsenter av EPS.
Sirkulær økonomi
Resirkulert innhold i EPS varierer og kan være opp til 30%, men dette er internt produksjonsavfall fra EPS fabrikkene.
Plassering og fysisk påkjenning har betydning for levetiden, men generelt har plastbasert isolasjon meget lang levetid. Ved korrekt sortering kan EPS isolasjon gjenvinnes til blant annet kabelplater, deksler, plastprofiler, skosåler, kleshengere, plantebrett, og isoporkuler.
Middels høyt
EPS har høyere klimagassutslipp enn for eksempel trebaserte isolasjoner. Utslipp varierer med type og fremstillingsmetode og det vil være store produktforskjeller.
Ikke fornybar og begrenset
Ressursgrunnlag for all plastbasert isolasjon er olje som er en ikke-fornybar ressurs.
Resirkulering og gjenvinning
Plastbasert isolasjon kan gå til materialgjenvinning eller energigjenvinning.
Medium til høy risiko
Kan inneholde bromerte flammehemmere, som står på Prioritetslisten. Norske produsenter har faset ut disse i sine produkter, men de finnes i utenlandske produkter, særlig tyske.
Lav risiko
EPS har relativt lave emisjoner. Produktet er normalt innebygget.
Det finnes norske og internasjonale EPDer for EPS.
Materialet er hentet fra Grønn materialguide - veileder i miljøriktig materialvalg, versjon 2.2 oktober 2017 utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context as