Sveitservillaen Thingvallagården i Trondheim

• To hus, en stor og en mindre sveitservilla i Trondheim, Sør-Trøndelag.
• Byggeår: ca. 1890.
• Arkitekt for istandsetting: Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS.
• Stil: Sveitserstil. 
• Konstruksjon: H4 Uisolert reisverk med stående plank. Utvendig liggende kledning. H2 Tømmerhus med utvendig liggende panel. Eksisterende underetasje består av grunnmur i naturstein, innslag av tegl- og nyere betongmur.
• Prosjekt: Grunnarbeider, etterisolering, ny varmekilde og tekniske installasjoner, ny rominndeling med kjøkken og bad.
• Omfang: Isolering av etasjeskiller mot loft og kjeller, tetting rundt vinduer, varmegjennvinner.

Berger verneverdig sveitservilla

Det store prosjektet rett nedenfor Gløshaugen i Trondheim omfatter den store sveitservillaen i Høgskoleveien 4 (H4), en noe mindre bygning i Høgskoleveien 2 (H2), pluss tilhørende uthus og utomhusanlegg. Det er Høgskoleveien 4 som inngår i studentenes masteroppgave.

Thingvallagården i Høyskolebakken nedenfor hovedbygningen på gamle NTH i Trondheim ble bygd på 1890-tallet. Det er mange små trehus i denne bydelen, Grensen, og på 1960-tallet ble området oppkjøpt med tanke på framtidig utvidelse av campus. Noen storstilt utvidelse skjedde ikke her, og etter hvert begynte forfallet. Både i gården som på folkemunne blir kalt Kråkeslottet, og i bygningene rundt.

Den store sveitservillaen ble brukt til studenthybler. I 2004 flyttet de siste leieboerne ut. Bygningen var for farlig å bo i.

Sveitservillaen Thingvallagården i Trondheim har vært utsatt for vær og vind i over hundre år. Og gått for lut og kaldt vann i flere tiår. Nå skal gården ombygges til leiligheter for gjesteforskere ved NTNU, mens eksteriøret bevares. Bildet er fra november 2014, og viser ikke hvor ille tilstanden var på innsiden. Foto: Bente Haarstad

Antikvarisk verdi

- Jeg synes at det er veldig viktig at det blir tatt vare på. Det ligger her som et ganske stort slott nede i bakken fra Gløshaugen og det har så absolutt antikvarisk verdi, sa byantikvar Gunnar Houen til NRK et par år senere.

Byantikvaren har vurdert Thingvallagården til "klasse B, Høy antikvarisk verdi". De omkringliggende til "Antikvarisk verdi", ifølge Universitetsavisa. Så snart noe er tettet, dukker nye lekkasjer opp, skrev avisa sommeren I 2013:

«Fuktighet er et av byggets verste fiender. Brann en annen: Lenge har det vært et problem med ubudne gjester som har overnattet i bygget, med spor etter bål på golvene. Livsfarlig for bygget, men også for naboene i Grensen.»

Bygningen var altså for verdifull til å rives, for dårlig til å bo i, og i mange år var det heller ingen plan for anvendelse av bygningen.

Så kom tre arkitektstudenter inn i bildet, og i 2010 ble Thingvallagården case for en masteroppgave. De tre NTNU-studentene Kristin Fines Ygre, Lene Marie N. Kværness og Lillian Sve Rokseth ville finne energitiltak i byggets livsløpsperspektiv, som minimaliserer innvirkningen på de kulturhistoriske verdiene. Det var en såpass aktuell problemstilling og så godt gjennomført at trioen vant Statsbyggs pris for fremragende arkitektarbeid. Blant annet fordi overføringsverdien var stor til landets mange gamle og også ikke fult så gamle hus, mente juryen.

Brukbar bevaring

Fire år etter er istandsettingen så vidt i gang. Thingvallagården skal repareres og bevares utvendig, og innvendig skal problembygget, pluss tilstøtende nabobygg, ombygges til 13 leiligheter (samlet for H4 og H2) for gjesteforskere ved NTNU. Det er to etasjer, pluss loft og underetasje, i den største bygningen, og hver av dem får tre leiligheter, en mindre og to større. I tillegg blir det to leiligheter i underetasjen på gatenivå, og to oppe på loftet. I det minste bygget, som har to etasjer, underetasje pluss loft, blir det en leilighet i hver etasje. Loftet benyttes til boder og tekniske rom.

Det minste huset er sannsynligvis bygget en stund etter den store sveitservillaen. Begge husene skal altså settes i stand, og prosjektleder Hanne Winsnes fra arkitektkontoret Narud Stokke Wiig forteller at det er et mål å bevare begge byggenes utvendige uttrykk. Og å tilbakeføre helhetsuttrykket.

- De to byggene er ulike, men sammen danner de en fin helhet. De er del av det «pittoreske» trehusmiljøet i bydelen Grensen.

Utearealet skal også oppgraderes. Nyere uthus med pulttak fra 1970-tallet skal rives, mens opprinnelig uthus tilhørende det minste av de to husene skal istandsettes og oppgraderes.

Bruker studentoppgaven

Prosjektleder Winsnes forteller at studentenes masteroppgave, Thingvalla teller, har stor nytteverdi for istandsettingen av Thingvallagården.

- Vi fikk høre om oppgaven da vi fikk oppdraget, og den har vi hatt stor glede av. Vi er et lite team på tre-fire arkitekter som har brukt den som oppslagsverk. Ikke minst kapittelet om gårdens oppbygning, det de har skrevet om energieffektiviserende tiltak, og om den opprinnelige bruken av utvendige farger på bygget. Det har bodd studenter her, og det har vært gjort flere mindre ombygninger for bad og kjøkken opp gjennom årene, i tillegg til «røff» bruk av bygget. Og det var mye lag på lag med diverse gulv, veggplater og lignende innvendig.

Thingvallagården er en 120 år gammel sveitservilla i Trondheim som egentlig skulle rives for utvidelse av NTNU. Det var på 1960-tallet. Nå skal den store trebygningen bevares utvendig og ombygges innvendig til leiligheter for gjesteforskere. Foto: Bente Haarstad

Miljøriktig bevaring

Konklusjonen til studentene var at det går an å gjenbruke en eksisterende bygning ut fra et miljøperspektiv. De kom fram til at det var mindre miljøbelastning forbundet med gjenbruk i forhold til å bygge nytt. Og at gjenbruk vil lønne seg i et helhetlig perspektiv, når det satses nok på energisparende tiltak. Denne innsatsen går både på tilførsel av materialmengder som isolasjon, og å konvertere til alternative energikilder, skrev studentene.

Mer skade enn ventet

Arbeidet med istandsetting begynte høsten 2014. Den første entreprisen gikk til entrepenørselskapet Hent AS og omfatter grunnmur, drenering, fasader og reisverk. Etter at alt innvendig var strippet vekk, og grunnarbeidene var i gang, så kom det for en dag at arbeidet ble mer omfattende enn forutsatt. For ikke å si mye mer, forteller prosjektleder Børge Aune i NTNU Eiendom.

- Vi må rett og slett sanere murkonstruksjonen under hele bygget. Utfordringene som ble avdekket da vi igangsatte prosjektet viser at det ikke er bare enkelt å gå løs på istandsetting av såpass gamle bygg.

- Er skadene såpass omfattende at dere har vurdert å skrinlegge prosjektet?

- Vi kjører på, det kan jeg si meg ganske stor sikkerhet, men vi må nok ta nye runder med budsjettet. Det pågående arbeidet vil også ta lengre tid. Vi regner med å holde på med grunnarbeid og tett bygg i hele 2015. Vi regner likevel med at prosjektet blir ferdig omtrent som forutsatt. Det vil si at bygningsarbeidet blir ferdig i løpet av 2016, med innflytning første halvår 2017.

Studentene som jobbet med Thingvallagården mente bygget kan tilfredsstille moderne energikrav, samtidig som kulturarvens verdier ikke ofres. Og at mye kan oppnås med små tiltak. Full isolasjon etter dagens standard blir det ikke, bekrefter arkitekt Winsnes.

Mindre isolasjon

- Prosjektet er på grunn av antikvariske hensyn unntatt forskriftene i TEK 10 med hensyn til miljøkrav. Ellers måtte vi isolere veldig mye mer. Det vil det hovedsakelig bli brukt 10 cm isolasjon på innsiden, pluss ny utvendig vindsperre i H4, og noe annen løsning for det mindre huset, som har tømmerkonstruksjon. I tillegg blir huset tilknyttet fjernvarmeanlegg med vannbåren varme, pluss at vi rehabiliterer pipesystemet i huset slik at de større leilighetene får peisovn. Jeg har stor tro på at det både blir veldig fint og at det også blir veldig god bokomfort i Thingvallagården.

Thingvallagården skal altså restaureres utvendig og ombygges innvendig. Fasaden skal midlertidig tas av for at det skal bli lagt vindsperre, for så å settes tilbake på plass, forteller arkitekt Winsnes.

Lager vinduskopier

- De fleste vinduene i bygningene er dessverre ikke opprinnelige, men fra 70-tallet. Et par vinduer antas å være opprinnelige, og disse skal restaureres og settes tilbake i fasaden. I tillegg er disse referansevinduer ved produksjon av nye vinduer.

De nye vinduene skal bli så autentiske som mulig. Det vil si at rammeinndeling, hengsling, proposjoner og dimensjoner, hjørnejern og kitting, blir mest mulig slik som på referansevinduet.

- Ellers prøver vi å beholde mest mulig av den utvendige treutsmykningen, slik som listverk, gesims- og fasadebånd, men vi må supplere med nyproduserte kopier av disse tredetaljene, samt ytterkledningen.

Restaurerer trappene

Begge byggenes bærende trekonstruksjon beholdes. Men det som har stått og råtnet må selvfølgelig skiftes ut, som eksempelvis deler av sylstokken som ligger an på grunnmuren.

Selv om det blir en full ombygging og ikke restaurering innvendig på Thingvallagården, så er det likevel flere gamle bygningselementer som beholdes for ny bruk. Som alle de tre gjennomgående hovedtrappeløpene.

- Trappene, som har gått fra første etasje og opp til loftet beholder vi og restaurerer. Innvendig veggpanel i trapperommene istandsettes, sammen med flere gamle dører med farget glass i. Opprinnelige dører er demontert og lagret for istandsetting og gjenbruk, og det opprinnelige listverket for dører, vinduer, tak og gulvlister vil reproduseres og benyttes. Men på grunn av mye skader og bygningsmessige endringer opp gjennom årene, så var det en del som ikke kunne gjenbrukes innvendig.

Ifølge Trondheims kommunedelplan for Elgeseter fra 1999, skal Grensen opprettholdes som boligområde, står det i masteroppgaven Thingvalla teller. Og videre, «Grensen blir betegnet som et enhetlig område med historisk verdifulle anlegg og er definert som et “antikvarisk bevaringsområde”. Samtlige bygninger i Grensenområdet er i temakart Byformdefinert som “monumentalbygg, viktig kulturminne”.»

Fakta TEK10

Byggteknisk forskrift (TEK10) fastsetter detaljerte tekniske krav som kommer i tillegg til de generelle føringene i Plan- og bygningsloven. Forskriften gjelder som hovedregel både for nybygg og for tiltak på eksisterende bygg. Dette har gjerne vært formulert slik at dersom det er tale om en rehabilitering, vil TEK10 kun få anvendelse for det isolerte tiltaket (eventuelt ikke i det hele tatt), mens det motsatte gjelder dersom tiltaket kategoriseres som en hovedombygging. Kilde: http://www.nenyheter.no/42231 

Thingvallagården skal etter planen være ferdig utbedret i løpet av 2016, og klar for innflytning første halvår i 2017. Entrepenørselskapet HENT AS har generalentreprisen på alt utvendig arbeid fram til tett bygg. Arbeidene startet høsten 2014 avdekket at ttilstanden var verre enn forutsatt. Foto: Bente Haarstad

Oppussingen av "kråkeslottet i høyskolebakken" kan ikke tilfredsstille dagens forskriftskrav til energibruk samtidig som kulturarvens verdier bevares, men man kan likevel oppnå mye med små tiltak. Løsningene masterstudententene kom frem til, ble viktige retningslinjer for arbeidet som nå er igang. Masteroppgaven Thingvalla teller ble belønnet med Statsbyggs pris for fremragende arkitektarbeid.

Masteroppgaven Thingvalla teller

Noen konklusjoner fra studentoppgaven:

• Tiltak for å redusere bygningers miljøbelastning bør først og fremst rettes mot en reduksjon av energiforbruket i driftsfasen, enten gjennom tiltak på bygningskroppen eller gjennom konverteringstiltak.
• Tiltak på bygningskroppen medfører en liten økning i konstruksjonens miljøbelastning, men totalt sett vil gjennomføring av slike tiltak føre til en reduksjon i de totale miljøpåvirkningene. Det er av stor betydning hvor på bygningen tiltaket gjennomføres.
• Forbrenning av biomasse (alternativene med biokjel og vedfyring) gir store reduksjoner i elektrisistetsforbruk, men gir samtidig en økning i total miljøpåvirkning. Ut fra våre resultater er dette tiltak som absolutt ikke bør anbefales i et helhetlig miljøperspektiv, men som rene elektrisitetseffektiviseringstiltak gir de meget god effekt.
• Nybygget er plassert i den andre enden av skalaen fordi det representerer en total destruksjon av Thingvallagården og dermed en utsletting av de kulturhistoriske verdiene som knyttes til bygningen.
• De undersøkte energieffektiviserende tiltakene varierer både i forhold til grad av inngrep og energieffektiviserende effekt. Samtidig kan vi påvise en tendens i forholdet mellom miljøpåvirkning og negativ påvirkning av kulturhistoriske verdier: Jo mindre miljøpåvirkning, jo større negativ innvirkning på de kulturhistoriske verdiene.
• Vi kunne ha oppnådd større reduksjon av miljøpåvirkning, og vi kunne vært mer skånsomme mot bygningen. Forslaget er et kompromiss: Tiltakspakken som kommer nærmest en optimal løsning der miljøpåvirkningen er liten sett i forhold til nybyggalternativene, samtidig som inngrepene holder seg innenfor det vi ser på som forsvarlig for at de kulturhistoriske verdiene til Thingvallagården skal ivaretas.
• Konverteringstiltak. I våre undersøkelser var det installasjon av solkollektoranlegg og fjernvarme som i minst grad hadde negative konsekvenser for de kulturhistoriske verdiene.

Om prosjektet og bygningen i media:

Sitat byantikvar Gunnar Houen til NRK: http://www.nrk.no/trondelag/ratner-pa-rot-1.4080685

Ved sitat fra Universitetsavisa: http://www.universitetsavisa.no/campus/article39728.ece