Verna bygg og energisparing

Så og si alle bygg kan gjøres mer energieffektive, også bygg som er fredet etter kulturminneloven eller vernet gjennom plan- og bygningsloven. Ved energieffektiviseringstiltak må man sørge for at tiltakene har god effekt, ikke fører til skade samtidig som de kulturhistoriske verdiene tas vare på. Slike tiltak på fine gamle hus bør gjøres nennsomme slik at karakteren og de gamle bygningsdelene bevares enten bygget er vernet eller ikke, men når det er vernet er de gitt et særlig verdistempel og endringer vil ofte være søknadspliktige.

Vern

Freda bygg er verna gjennom kulturminneloven og søknad om tillatelse til endring skal normalt sendes fylkeskommunen. De vil vurdere om de kulturhistoriske verdiene blir tatt vare på i tilstrekkelig grad. I et freda bygg vil normalt både eksteriøret og hele eller deler av interiøret være verna. Er bygget verna gjennom plan- og bygningsloven er det kommunen som vurderer en slik søknad. Et slikt vern omfatter som regel hovedkonstruksjoner og det utvendige, men i noen tilfeller også interiører. Hva som er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens er angitt i lovens § 20, men vil som regel også være utdypet i bestemmelsene som hører til vedtaket om vern. Det holder derfor ikke bare å se i loven.

I vedtak om fredning eller ved et vedtak om bevaring gjennom plan- og bygningsloven vil det være beskrivelser av hva som vernet; hvilke bygningsdeler som skal bevares, hvilke karaktertrekk som er viktig med mer. Det vil være nyttig å skaffe seg disse dokumentene. Er bygget vernet gjennom plan- og bygningsloven kan dette være gjennom en reguleringsplan, kommuneplan eller kommunedelplan. Som regel vil du kunne finne bestemmelsene i tilknytning til disse på nettet, hvis ikke så må du henvende deg til kommunen. Bestemmelsene til fredninger kan man få fra fylkeskommunen eller fra Riksantikvaren. I en del tilfeller har kommunene egne lister over verneverdige bygg. Et eksempel på ei slik liste er Byantikvaren i Oslo sin Gule liste. Dette er ei liste over verneverdige bygg som allikevel ikke har et juridisk vern, men hvor Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune vil sende saken over til uttalelse hos Byantikvaren dersom det tiltaket det søkes om fører til endringer av eksteriøret.

Etterisolering og bygningsfysiske skader

Som for alle eldre bygg gjelder det å unngå bygningsfysiske skader. Etterisolering og tetting endrer fukt- og temperaturforholdene inne i bygningsdelene og i de ulike rommene. Når stua blir varmere blir kanskje kjelleren og loftet kaldere og fuktigere. Hva som skjer inne i bygningsdelen er helt avhengig av om isolasjonen legges på varm eller kald side, eller midt i bygningsdelen og hvor mye man tetter. Tilstrekkelig frisk luft er viktig, og tetting reduserer ventilasjonen. Imidlertid er ofte gamle hus så utette at man gjerne kan tette en god del uten at de derved blir for tette. Mer informasjon om dette temaet finner du på disse nettsidene og i Riksantikvarens veileder om energisparing.

Reduksjon av klimagassutslippene

Energieffektivisering gjennomføres av flere grunner. En viktig grunn er å redusere klimaendringene. For å redusere klimagassutslippene kan man redusere energiforbruket, men også gå over til mer miljøvennlig energikilde. Vedfyring er en miljøvennlig oppvarmingsmetode. Når treet vokser tar det opp CO₂, når det brennes eller råtner avgir det CO₂ igjen. Ettersom dette er en kortvarig syklus regnes ikke dette som en klimabelastning dersom det ikke fører til avskoging. Olje og gass derimot representerer svært langvarig CO₂-lagring. Når denne CO₂-en slipper ut øker innholdet i atmosfæren. Solvarme, jordvarme, varme fra sjøen er eksempler på andre fornybare energikilder. Elektrisitet produsert ved vannkraft er også en fornybar energikilde, men slike kraftverk medfører store inngrep i naturen. Men er elektrisitet er også en høyverdig energiform som bør forbeholdes annet forbruk enn oppvarming. Dessuten kan det transporteres enkelt og kan slik bidra til å redusere forbruket av elektrisitet produsert fra for eksempel kull på kontinentet.

De kulturhistoriske verdiene

Det er mange energisparetiltak man kan gjøre uten å endre byggets utseende eller fjerne gamle bygningsdeler. Varmegjenvinning av gråvannet, temperaturstyring og tetting rundt vinduer og andre overganger mellom bygningsdeler er eksempler på slike tiltak.

Når man skal etterisolere vil mye avhenge av bygningen det er snakk om. Tiltaket må alltid være avpasset til de konstruktive og bygningsfysiske forutsetningene, men også hva som er bygningens viktigste kulturhistoriske verdier.  En må se på hvilke bygningsdeler som er særlig verdifulle, hvilke deler er gamle eller nye. Gammel panel eller gamle vinduer vil være mer verdifulle enn nye. Er det nyere tilbygg? Er det deler av bygget som er lite synlig, f.eks. en bakgårdsfasade, bjelkelaget ned mot kjeller og opp mot kaldt loft.

Etterisolering inne i bygningsdelene, for eksempel mellom bjelker i tak eller etasjeskiller eller inne i vegger med hulrom vil i svært liten grad synes. I en del tilfeller kan det gjøres enkelt med innsprøyting av isolasjon. En forutsetning er at det er tilstrekkelig lufting bak panel og i taket. Ulempen er at man ikke så lett får sjekket tilstanden når man ikke åpner konstruksjonene. Etterisolering på innsiden av tak og vegger vil ikke endre fasadene, men interiøret blir endret. I tillegg blir veggen eller taket kaldere og kanskje fuktigere. Innvendig etterisolering vil også ofte være omstendig og dyrt; listverk, installasjoner mm må flyttes. Utvendig etterisolering er som oftest den beste tekniske løsningen, men det vil endre fasaden. Ofte mister man det opprinnelige panelet og det nye livet i veggen blir liggende lengre ut, og forholdet til kjellervegg, vinduene og takutstikk blir endret. I en del tilfeller skal ytterkledningen skiftes fordi den er for dårlig. Skal kledningen først av, er det alltid et godt råd å montere ei vindsperre for å sikre bedre tetting før man monterer nytt panel. Noen ganger kan det være akseptabelt med utlekting for noen få cm med isolasjon også. Husk at de første centimeterne med isolasjon teller veldig mye! For mer utdyping av dette temaet og gjennomgang av risikoer forbundet med ulike tiltak vises det til Jakten på Kilowatten