#

Innvendig etterisolering av murvegg

Man kan etterisolere yttervegger av mur på innvendig side dersom det ikke er mulig å utføre tiltaket på utvendig side. Det må gjøres grundig tilstandsanalyse av bygningen før tiltaket igangsettes. På en del murbygninger er ikke tiltaket mulig og det medfører stor risiko for skader på fasade og veggkonstruksjon. 

Om tiltaket

  • Kan redusere varmetapet, men ikke ved etasjeskillere og innvendige vegger tilknyttet yttervegg
  • Endrer ikke det utvendige utseende på bygningen
  • Medfører stor risiko for fukt- og frostskader på fasaden
  • Kostnader ved flytting av innvendige installasjoner og redusert gulvareal

 

Oppbygging og materialbruk i eldre mur- og betongvegger varierer. Eldre teglvegger kan være kompakte eller bygd opp som hulmurer. I eldre murbygninger er det som regel brukt kalkmørtler. Eldre betongvegger kan være plasstøpte, bygget av blokker av lettbetong, porebetong eller betonghullblokker. I mange eldre murbygninger er ikke teglsteinen frostbestandig nok til at tiltaket kan utføres. 

Hva kan man isolere med?

  • Plater av mineralull
  • Plater av polyuretan 
  • Plater av polystyren
  • Vakuumisolasjon 
  • Pussmørtler med aerogel

Hvilke metoder for etterisolering finnes?

 

Innvendig påfôring med isolasjon

Etter at alle organiske materialer fjernes fra veggen kan man fôre ut med tre eller stål. Det må være en luftespalte mellom utfôring og murvegg. Ved innvendig isolasjon bør man bruke en dampsperre.

 

Isolasjonsplater

Trykkfaste isolasjonsplater av polystyren kan limes og festes mekanisk til innerveggen. Platene må overflatebehandles eller kles inn med brannsikkert materiale.

 

Pussmørtler med aerogel

Mørtler tilsatt isolerende areogel påføres direkte på murveggen. Lagene som legges varierer mellom 30 til 80 mm og legges på i en operasjon. Mørtelen kan legges på i varierende tykkelse og på ujevne overflater. 

 

Les mer om energieffektivisering i murhus

 

Viktig å huske på

Før man går i gang med isolering må det gjennomføres en omfattende tilstandsvurdering. Dersom skader på murveggen og tilstøtende materialer avdekkes må de utbedres. Man bør også fastslå årsaken til skadene og hvorvidt de vil påvirke tiltaket. 

Før man går i gang med et omfattende tiltak, bør mindre tiltak være utprøvd. Eksempelvis etterisolering av etasjeskiller, utbedring av vinduer forbedring av varmekilde etc.

Ekspertens kommentar

Riksantikvaren, "Råd om energisparing i gamle hus"

Fordeler: Innvendig etterisolering vil skåne fasadene, men krever omfattende tilpasning innvendig.

Risiko: Det bør aldri brukes mer enn 50-70 mm isolasjon (Byggforvaltning 700.601) Veggpartier som har stått kalde i lange tider uten skader tåler normalt noe innvendig tilleggsisolering.

Med innvendig etterisolering mister den opprinnelige ytterveggen det naturlige varmetilskuddet innenfra. Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktet og fukt fra slagregn osv. tørker ikke ut så raskt som tidligere. Dette øker faren for frostskader og avskalling av stein og puss. Det øker også faren for råteutvikling i gulvbjelker som er innmurt i yttervegg og i takfoten.

Innvendig etterisolering bør kun velges etter nøye vurdering av risikoen for bygningsfysiske skader. Fukt- og temperaturforholdene i veggen bør analyseres, og tilstanden til alt innmurt treverk og teglsteinens frostbestandighet kartlegges for å vurdere risikoen for skader. Vær oppmerksom på at tilstand og risiko kan variere fra vegg til vegg i et hus og mellom øvre og nedre partier av samme vegg.

Innvendig etterisolering vil gi kuldebroer ved etasjeskillene og der innervegger møter yttervegg. Det er også svært vanskelig å sikre god tetting i disse overgangene. Derved kan fuktigheten innenfra komme ut til disse stedene. Dette kan føre til kondens og mugg- og råtevekst. Innvendig etterisolering av murgårder med etasjeskiller av betong har begrenset effekt fordi dette ikke løser problemet med kuldebroer ved etasjeskillene.

Innvendig areal vil bli redusert. Interiøret vil bli endret og originale bygningsdeler kan gå tapt. Vindussmyg vil bli dypere, noe som gir mindre dagslys i rommene.

Listverk, paneler og brystninger kan remonteres, men det må gjøres med stor forsiktighet for å unngå skade.

Tiltaket reduserer ikke varmetapet som følge av kuldebroer. Ill: Bygg og Bevar
Tiltaket reduserer ikke varmetapet som følge av kuldebroer. Ill: Bygg og Bevar