Energieffektivisering i eksisterende bygninger
Lite gjennomtenkte energieffektiviseringstiltak i eldre bygninger kan i mange tilfeller resultere i byggskader eller store tap av kulturhistoriske verdier. Denne rapporten har som mål å se på effekten av energisparing i eksisterende bygninger med kulturhistoriske verdier samt foreslå bærekraftige råd og løsninger til hvordan en skånsom energieffektivisering kan utføres
Utarbeidet av: SINTEF/NIKU
Publisert: 2012
Det er blitt sett på fire bygningstyper fra sluttet av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet; en murgård, et laftet hus, et reisverkshus og et tungt bindingsverkshus. Tiltak for å spare energi til oppvarming må sees i sammenheng med flere forhold, slik vedlikehold og behov/ønske om rehabilitering, ønske om bedre komfort inne samt bygningens kulturhistoriske verdier. Før omfattende energisparetiltak gjennomføres på en bygning bør det utføres en grundig tilstandsvurdering av det enkelte huset og en nøye vurdering av hvilke tiltak man kan gjennomføre uten å skade bygningen. Man bør også lokalisere varmetapene i bygningen siden disse påvirker mulighetene for forbedringer av det totale varmetapet ved tiltakene.
Rekkefølgen på tiltak bør bestemmes av hva som er mest skånsomt for bygningen og hva som gir best effekt. Noen tiltak, som gode brukervaner og temperaturstyring, er det fornuftig å gjennomføre for alle boliger som første tiltak, slik det gir stor energibesparing og risikoen for skader eller reduksjon i kulturhistorisk verdi er liten. Å lokalisere og tette luftlekkasjer er også et tiltak som kan utføres på de fleste bygninger og som kan gi stor energibesparing samt forbedre den termiske komforten. Den naturlige ventilasjonen i en bygning kan bli påvirket av tettingstiltak og redusere luftskiftet i en bolig, som igjen kan resultere i dårlig luftkvalitet og fuktproblemer. Mange tilfeller bør man etter tetting montere ekstra veggventiler eller oppgradere ventilasjonen på annen måte, slik man sørger for god nok luftskifte i boligen. Hvis slike tiltak må til kan disse sekundære effekterne av energitiltaket påvirke de kulturhistoriske verdiene. Tetting er videre viktig ved alle typer av etterisoleringstiltak da det kan ha vesentlig påvirkning på tiltakets effekt.
Etterisolering av trehus er gjennomgående enklere å vurdere fuktteknisk, enn murhus, særlig ved innvendig isolering. Ved etterisolering av gamle bygårder vil det i de fleste tilfellene gi økt risiko for fuktskader, da innmurte bjelkeender i kjellerbjelkelag og loftsbjelkelag er utsatt for råte. Ved etterisolering er tiltak på etasjeskiller mot loft og kjeller særlig attraktive tiltak fordi de ikke medfører problemer med at de utvendige eller kulturhistoriske verdier berøres. Å etterisolere på den kalde siden av bygningsdelen er alltid å foretrekke hvis det er mulig, innvendige alternativer finnes også, men bør ikke benyttes uten grundig vurdering. Hvis mulighet for etterisolering av yttervegg kan utføres uten tap av store kulturhistoriske verdier bør dette utføres. Når det gjelder vinduer kan nye varevinduer sammen med tetting være nesten like god løsning som å skifte vinduer.
