Celluloseisolasjon
Isolasjonsmateriale av returpapir
Celluloseisolasjon er et samlebegrep som omfatter isolasjon laget av returpapir eller trefibermasse. Produktene har en rekke egenskaper som gjør fordelaktig ved bruk i gamle hus. I denne artikkelen forteller Arne Krumsvik fra Norsk Celluloseisolasjon AS om materialet.
Celluloseisolasjon lages av gammelt avispapir som gjennomgår en tørr oppmalingsprosess hvor også brannhemmende tilslag av mineralske salter tilsettes. Produsentene av celluloseisolasjon bruker forskjellige brannhemmende tilsetningsstoff. I vårt produkt bruker vi magnesium (under 9 % av totalvekt) og borsyre (mindre enn 3 % av totalvekt). Både magnesium og borsyre binder vann som ved høye temperaturer skilles ut og kjøler ned isolasjonen slik at den ikke tar fyr. Den lave prosentandelen borsyre ligger godt under EU sine fastsatte grenseverdier, og gjør at denne typen celluloseisolasjon ikke er å anse som merkepliktig eller skadelig for isolatører eller brukere. Siden borsyre binder mye vann er prosentandelen rent bor i isolasjonen mindre enn 5 promille. Produksjonen gir ikke utslipp og strømforbruket ved fremstillingen er lav.
Vi har brukt bor i produksjonen av isolasjon gjennom 30 år. I tillegg til gode brannhemmende egenskaper har bor vist seg å ha gode preventive egenskaper med hensyn til mugg, sopp og skadeinsekter.
Lav luftgjennomgang
Når isolasjonstykkelsen økes oppstår det luftbevegelse i isolasjonssjiktet. I isolasjonsmaterialer med lav egenvekt og liten luftmotstand, vil luft kunne sirkulere mellom varm og kald side, noe som vil gi et stort varmetap. Med celluloseisolasjon får vi derimot et pustende hus, men uten luftlekkasjer.
Celluloseisolasjonen har tette fibre, høy egenvekt og derfor høy densitet (tetthet). Rett installert vil derfor cellulosefibrene motvirke luftbevegelser (konveksjon) i isolasjonen. Dette gjør produktet godt egnet ved store isolasjonstykkelser, som f.eks. ved bruk på kaldloft. Den høye lufttettheten bidrar dessuten til at produktet motstår overoppheting om sommeren ved god komprimering. En kubikkmeter celluloseisolasjon veier ca. 50 kg, tilsvarende for mineralull er ca. 30 kg. Vekten medfører større luftmotstand og at lydisoleringen blir forholdsvis god.
Fuktegenskaper og dampsperre
Konstruksjonene i eldre bygninger avviker fra dagens modulsystemer. I mange gamle hus finnes ingen dampsperre dessuten kan det være utfordrende å etablere et nytt tettesjikt. Men tettesjikt kan være så mangt. En innvendig veggflate eller himling som er pålimt strie eller papir og som så gjennom år er påført mange lag oljemaling er mer enn god nok dampbrems dersom det brukes celluloseisolasjon. Ved renovering og etterisolering bør derfor ikke dette gode damptettesjiktet rives. Heller ikke listverket i himling bør fjernes. I så fall må fugen mellom himling og vegg tettes forsvarlig før ny himling eventuelt monteres.
Celluloseisolasjon er hygroskopisk og fuktutjevnende. Produktets egenskaper kan sammenlignes med trevirket sine evner til å ta opp og gi fra seg fuktighet alt etter omgivelser og varierende fuktighet. Isolasjonen «puster» og regulerer fuktigheten i konstruksjonen og i selve huset på samme måte som i et laftet tømmerhus.
Denne egenskapen gjør det forsvarlig å bygge uten damptett plastfolie på innsiden av isolasjonen. Materialet er således diffusjonsåpent og fuktighet transporteres gjennom konstruksjonen fra varm til kald side og ut gjennom vindsperren. Det er selvfølgelig ikke forbud mot å bruke dampsperre dersom du bruker celluloseisolasjon. For å sikre at fuktigheten slipper ut av konstruksjonen er det imidlertid viktig å bruke en dampåpen vindsperre. En tommelfingerregel er at det innvendige tettesjiktet skal ha 5-10 ganger større dampmotstand enn utvendig vindsperre.
De nevnte egenskaper gjør at også stadig flere nye hus blir bygd uten dampsperre og med celluloseisolasjon. Vi har isolert slike hus fra helt tilbake til 1988. Disse husene fungerer utmerket den dag i dag.
Arne Krumsvik har jobbet med celluloseisolasjon i 30 år!
Svelvik Papirfabrikk startet produksjonen av ISOFIBER isolasjon i 1984. Arne Krumsvik var da lokal forhandler. I 1988 etablerte han Norsk celluloseisolasjon AS med hovedkontor på Nordfjordeid, og videreførte produksjonen og markedsføringen av isolasjonen. Fra 2014 legges produksjonen i Norge ned og videreføres i Tibro i Sverige. Norsk Celluloseisolasjon vil være eneimportør til Norge. Fabrikken er den nyeste og mest moderne i Europa og er i hovedsak eid av ISOCELL GMBH i Østerrike. Selskapet er Europas største produsent av celluloseisolasjon med til nå 6 fabrikker i Østerrike, Frankrike, Belgia og Sverige.
«Pustende» hus med celluloseisolasjon
Begrepet «pustende» hus betyr ikke at luft skal lekke ut eller inn i konstruksjonene. I disse konstruksjonene skal vanndamp fra inneluften vandre ut gjennom vegger og tak uten å gjøre skader på huset. «Pustende» hus skal imidlertid bygges med lufttette sjikt både innvendig og utvendig. Varm luft skal ikke lekke ut, og kald luft skal ikke blåse inn i konstruksjonene. Slike lekkasjer kan føre til fuktskade og varmetap. Ved riktig bruk kan materialene ta opp fukt til visse tider av året/døgnet og avgi fukt i andre perioder uten at det oppstår kondens eller punkter med så høy fuktighet at det oppstår råte i konstruksjonen.
Alle spalter og åpninger som kan forårsake luftlekkasjer fra varm til kald side skal tettes og forsegles. Luftlekkasjer fra varme rom til loft eller til kald side i en konstruksjon kan forårsake fuktskader.
Bruksområder
Celluloseisolasjon leveres som løsull, matter eller dyttestry. Produktet kommer som løsull for innblåsing. Løsull kan leveres for utraking dersom man ønsker å utføre jobben selv. Isolasjonen leveres da løst komprimert i pakker à 12 kg, og egner seg til gulv og på loft. Vanligvis blåses isolasjonen gjennom spesielle blåsemaskiner på byggeplassen. Materialet drives på plass med trykkluft gjennom slanger. Fordelene med denne metoden er at celluloseisolasjon fyller alle konstruksjoner uansett avstand mellom stendere eller bjelker. Den tetter alle sprekker og ujevnheter også ved rørgjennomganger.
Celluloseisolasjon kan brukes i de fleste konstruksjoner i både gamle og nye hus. Fra starten av har vi i hovedsak etterisolert gamle bygninger, både bolighus og andre bygg. Produktet er dessuten brukt i en rekke vernede- og verneverdige bygg, slik som Holmenkollen kapell, Oslo Domkirke, Aulestad og Lade gård.
Kjeller og loft
Isolering av etasjeskiller til kjeller og loft er tiltak som gir stor effekt uten kostbare og omfattende inngrep i konstruksjonen. Celluloseisolasjon kan blåses mellom bjelkelaget og tetter godt mellom ujevnheter og sprekker. Som ved bruk av alle isolasjonsprodukter bør man imidlertid være oppmerksom på at bygningsfysiologien endres. Når gulvet mot kjeller og loft isoleres vil temperaturen på loft og i kjeller synke. Lavere temperatur fører til høyere relativ fuktighet. Derfor er det viktig å sørge for lufting og ventilasjon. Spesielt i krypkjeller må en være på vakt. Fjern alt organisk materiale fra krypkjeller, og sørg for god ventilasjon.
Celluloseisolasjon på loft
Ønsker en å bruke loftet som lagringsplass må det legges en gangbane eller et gulv. Dette gulvet skal helst ikke ligge ned på isolasjonen. Bruk i så fall upløyde bord som legges kant i kant. Dette gjøres for å unngå at gulvet blir som en "dampsperre" på kald side av konstruksjonen. Tett gulv rett på isolasjonen kan føre til kondensering, ising og drypping ned i stua ved omslag til mildere vær. Ligger det gulv fra før som en gjerne vil isolere under, så er det lurt for eksempel å skjære noen slisser i gulvet slik at eventuell fuktighet slipper igjennom.
Noen tekniske opplysninger om celluloseisolasjon
- ISOCELL er CE merket: CE-ETA-06/0076.
- Varmeledningsevne: ʎD (deklarert) 0,039 W/mK.
- Branngodkjenning: B-s2,d0.(Best oppnåelig brannklasse for celluloseisolasjon!)
- Energiforbruk ved produksjon: Ca. 0,09 kWh/kg.
Illustrasjon som viser forskjellen på matter og innblåst isolasjon
