Bergvarme som energikilde
Grunnvannet har en jevn temperatur gjennom hele året. Ved å bore hull og sirkulere væske i borehullet kan varmen fra grunnen utnyttes til oppvarming av boliger.
Bergvarme utvinnes fra grunnvannet og kan brukes til oppvarmingsenergi. Et vanlig anlegg består gjerne av ett eller flere hull på mellom 90-200 meter. Fra grunnen utvinner man siden energi ved at en kald væske passerer i en ledning som varmes opp av omliggende grunnvann. Dette er en av flere metoder som utnytter hva vi kaller geoenergi.
Uavhengig av årstid er det en jevn temperatur på mellom 5-8 grader i dypet. Mange tror varmen i berggrunnen kommer fra jordens kjerne. Det gjør den ikke, energien kommer opprinnelig fra solen. Solen varmer opp overflatevannet som sildrer ned i grunnvannet. I varme perioder, spesielt om sommeren tilføres ny energi.
I en varmepumpe blir vannet tilført ytterligere 15-20 grader før det fordeles i huset. Det kreves derfor noe strøm for å drive et bergvarmeanlegg. Men varmefaktoren ligger mellom 3 og 5, det betyr at du disponerer 3-5 KW til oppvarming med et strømforbruk 1 KW (varmepumpens forbruk). Fra et teknisk rom kan man regulere ønsket temperatur. Om sommeren kan anlegget skrus helt ned.
Utfordringer
- Varmeoverføringsegenskapene til materialene i grunnen er avgjørende for hvor mye varme man kan hente ut av brønnene. Tørr jord transporterer varme dårlig og kan «ødelegge» et varmepumpeprosjekt basert på grunnvarme. Borer man i fjell bør det ha god varmelagringskapasitet eller være porøst slik at det inneholdet mye vann.
- Det er viktig at vanninnholdet er høyt fordi vann leder varmen godt.
- Installasjonskostnadene for et bergvarmesystem kan være høye