Jon Godal: Om det å flytte hus

Foto: Demontering og flytting av laftet hus i Tromsø.Tømmeret ble markert ved knutene for å kunne settes sammen igjen etter flyttet. Foto: Schrøder/ Perspektivet Museum 

Hvordan tenker du det står til med kunnskapen om å flytte hus i dag?

Det å flytte hus er to ting. Det ene er å bygge på utuft¹, og det andre er å flytte på eksisterende hus. Og begge deler er en hel del praktisert. Det er kanskje litt mindre enn det var for noen år siden. Å flytte hus ellers, for eksempel fra et fiskevær og inn på land som skjedde i stor utstrekning, det skjer ikke på samme

måten som det gjorde. Folk har bedre råd. De tar ikke med seg huset. De flytter inn til byer, lar det gamle huset stå og så blir det et fritidshus. Det tror jeg er en årsak.

Har det ikke også vært støtteordninger for å flytte hus i Nord-Norge?

Under tvangsflyttingen som var en del av sentraliseringspolitikken i 50-årene fantes det støtteordninger for dette. Hus har alltid vært på flyttefot. Plutselig var det behov for det på en annen plass.

I tidligere tider var dette en helt alminnelig ting. Du ser på mange hus at de kan ha doble merkinger, som viser til at laften har vært tatt ned mange ganger. Da er det nummer på veggene. Det kan være to serier, der huset bare er flyttet to ganger. I dag blir det gjort i begrenset utstrekning.

Hva påvirker levetiden på et laftet hus?

Taket, først og fremst. De eldste husene våre som er laftet er fra 1180-tallet, men jeg tror at det finnes eldre hus som ikke er datert. Det eldste mistenker jeg er fra før 1000-tallet. Det er et laftehus som er flyttet fra Gudbrandsdalen, og kom dit omkring århundreskiftet 1900. Faren er hovedsakelig råtning. Og insekt- eller soppinfeksjon som avhenger av det klimatiske området huset hører til. Det handler også om trekvaliteten. Når det gjelder trekvaliteten så har vi et ikke godt nok utforsket fagfelt. I mitt område, helt ved sjøen på Nord-Møre, har vi et hus som er bygd mellom 1648 og 1688 hvor det er funnet spor av insekter men ikke råte. Og vi ser at treverket i huset er behandlet på rot. 

Hvordan behandler man et hus på rot?

Det er gjort på den måten at treet blir gitt står mens det står på rot. Da skjer det en immunreaksjon i treet, som beskytter det mot råte. For å få noen tall på det har vi et pågående forskningsprosjekt som går ut på at vi sårer 30 trær i Rogaland og 30 trær på Dovre, og hogger ned på tre forskjellig tidspunkt. Deretter skal vi

analysere dem kjemisk og biologisk. Det er åpenbart at det er noe vi ikke har god nok kunnskap om i forhold til å gjøre trehus varige.

Noe annet som har gått under radaren er det med vassgåing. Når et tre lever samler klorofyllet sukkeret og sukkeret blir transport-stoffet i treet. Deretter blir det omdannet til stivelse og cellulose og blir til vedstoff². Men når vi har tømmeret i vann blir sukkeret vasket ut. Når en sopp kommer og skal feste seg til treet må den finne næring på treet. Det er dette

sukkeret soppen bruker til å etablere seg med. Soppen kan også finne litt protein i selve strukturen og da har den akkurat det den trenger for å komme i gang med aktiviteten. Når soppen først har kommet i gang i treet så er den selvforsynt hvis den får fuktighet. 

Det betyr imidlertid at når du har tømmer liggende i vann så blir sukkeret vasket bort. Hvis det får ligge enda litt lenger blir også nitrogenet tilsynelatende borte. Da blir det vanskelig for sopp å etablere seg. Soppvekst blir altså dramatisk utsatt om tømmeret får ligge i vann. Tidligere ble nesten alt tømmer transportert i vann, og det lå i vann inntil det ble sagd. Da jeg var guttunge ble det hugget tømmer som deretter lå i vann inntil det skulle benyttes til å bygge hus. Denne metoden gjorde at veldig mye av det gamle tømmeret holder seg bedre enn moderne tømmer. Det er ofte man tar med seg hus som er mange hundre år gammelt, og legger inn nytt tømmer som så råtner før det gamle.

Publikasjonen "Hus på vei" er arkitektkontoret Fragments bidrag til Oslo arkitekturtriennale 2019, utstillingen «Biblioteket» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Publikasjonen inneholder Intervjuer med fagfolk, kunstnere, arkitekter og andre som har flyttet hus og som byr på perspektiver på gjenbruk, norsk byggeskikk og fremtiden.