Røntgenfotografering av verneverdige trebygninger
Røntgenfotografering er en skånsom metode som kan brukes til å oppdage og dokumentere råteskader, insektangrep og svakheter i trekonstruksjoner i verneverdige trebygninger. Røntgenfotografering kan også brukes til å påvise konstruktive endringer og til å dokumentere bygningsteknikk i slike bygninger.
Erfaring har vist at røntgenbildene bør tolkes og diskuteres på stedet, sammen med en som kjenner den aktuelle bygningen godt. Senere kan ytterligere tolkning utføres i samarbeid med andre spesialister, for eksempel eksperter på soppangrep.
Hvorfor røntgenfotografere bygninger?
Ny teknologi har gjort røntgenfotografering mobil, da det nå er mulig å røntgenfotografere med batteridrevne røntgenrør, og å «fremkalle» røntgenbildene med en skanner. Det betyr at man kan ta røntgenutstyret med ut i felt, og eksempelvis røntgenfotografere elementer i verneverdige trehus.
Men slike røntgenbilder er komplekse og kan være vanskelig å tolke. Vi har derfor tatt røntgenbilder av tre (hovedsakelig furu, gran og bjørk) i ulike, men kjente tilstander og med kjente skadeårsaker. Disse røntgenbildene er tolket og beskrevet, slik at de er egnet som referansebilder ved tolkning av røntgenbilderav tre i ukjent tilstand og med ukjent skadeårsak.
Kan man røntge hus om vinteren?
Vi begynte med å røntgenfotografere små treprøver som var angrepet av identifiserte råtesopper og insekter. På den måten gjorde vi oss kjent med de ulike nedbrytningsfaktorenes karakteristiske «signaturer».
Vi undersøkte også hvilken betydning lufttemperaturen og fuktinnholdet i treet har for røntgenbilledkvaliteten ved å røntgenfotografere treprøver med kjent fuktinnhold i frossent og ikke-frossent miljø. Vi fortsatte med å røntgenfotografere utvalgte områder i en fredet bygning hvor treets tilstand på forhånd var kjent, blant annet ved bruk av treprøver beregnet på årringdatering av samme bygning.
Hva kan man oppdage?
Vi har i samarbeid med Mycoteam as brukt røntgenbildene og boreprøvene til å identifisere ulike råtesopper og treborende insekter.
Vår erfaring så langt har vist at røntgenfotografering er egnet til å identifisere, kartlegge, dokumentere og visualisere tilstand, skadeårsak og skadeomfang i verneverdige trebygninger. Vi tolker røntgenbildene kvalitativt. Det betyr eksempelvis at vi ikke kan tallfeste hvor mye en stav er nedbrutt. Derfor er det vesentlig at også en bygningskyndig med kunnskap om konstruksjoner og belastninger i historiske bygninger deltar i tolkningen. Røntgenfotografering kan også brukes til å overvåke bygningselementer som er utsatt for råte eller lignende, slik at man kan følge og rette opp en uønsket utvikling.
Røntgenfotografering i verneverdige trebygninger er en ny metode i bygningsvern. Det er vårt håp at kulturminneforvaltningen ser verdien av den og tar den i bruk som en supplerende metode til allerede etablerte bygningsundersøkelsesmetoder.
Kilder
Stornes, J. M., Hvinden-Haug, L.J., Heggenhougen, B., Stein, M. og T. Thun (2009).
Hovedbygningen på Pukkestad gård i Sandefjord. NIKU Oppdragsrapport 213/2009
Stein, M., Gustavsen, L. og B. Wedvik (2011). Laserskanning og røntgenfoto. Hvordan brukes det i verneverdige trebygninger? Årbok / Fortidsminneforeningen 2011; Volum 165. s. 105-116
Stein, M. und B. Wedvik (2013). Historische Holzbauwerke röntgen. Identifikation und Aufzeichnung der biologischen Zerstörung von Holz mittels tragbarer Röntgenröhren und digitalem Röntgen. Restauro. Forum für Restauratoren, Konservatoren und Denkmalpfleger 2013 (5) s. 48-57
Stein, M. og B. Wedvik (2015). Røntgenundersøkelse av utvalgte bygningselementer i heimeløa på Brudavolltunet. Ørsta kommune, Møre og Romsdal. NIKU Oppdragsrapport 26/2015
Wedvik, B., Stein, M., Stornes, J.M., J. Mattsson (2015 in prep). On-site Radiographic Qualitative Assessment of Historic Timber Structures: Identification and Mapping of Biological Deterioration of Wood