Mange knuter små, del II
Har du forsøkt å vaske 21 kvadratmeter gulvteppe? Vel, bli med til København og se hvordan det foregår.
Teppet ble før sommeren sendt til Arne W. Nilsen Tepperenseri i Moss. Men direksjonsrommets teppe var så stort, 21 kvadratmeter, at det måtte videre til København. Hege Jacobsen forklarer prosessen:
– Først ble teppet banket godt. Deretter la de det i bløteskum før det ble grundig vasket liggende flatt på gulvet. Spesialsåpen som benyttes til slik vask, smører fibrene for at de skal tåle behandlingen videre. Flekkene jeg pekte ut for deg, ble behandlet spesielt, men noen av dem lot seg dessverre ikke fjerne. Teppet er også, som del av behandlingen, satt inn med et middel for å beskytte det mot møllangrep. Etter vasken ble det heist opp, skylt grundig og sentrifugert, deretter festet til en bom og løftet opp til tørking i et eget luftetårn. Denne prosessen tar 12 timer. Når alt dette var gjort, ble det pakket og sendt tilbake til oss på Grini Mølle for videre reparasjon.
Vår reparatør heter Ali Ahmadi – han har tiårs erfaring fra mange land og er i stand til å restaurere alle slags skader på tekstiler.
Mahall-type eller ikke?
– Hva vi gjør når vi vurderer et slikt teppe?
Hun svarer med en gang.
– Ali Ahmadi og jeg ser på knutetetthet, type knute, knyteteknikk og ullkvaliteten. Dernest på border, mønster og frynseavslutning. Dette teppet har en knyteteknikk som likner det vi ellers finner på den såkalte Mahall-typen fra Iran. Men siden ullen som er benyttet ikke kommer derfra har vi konkludert med at dette teppet trolig stammer fra Smyrna i Tyrkia, altså våre dagers Izmir. Den teorien bestyrkes av det tidlige tidspunktet og måten det ble anskaffet på.
Endekanter
– Endekantene har vi allerede nevnt, her måte det gjøres en skikkelig jobb. Tar vi for oss frynsene, ser du på bildene her at de var ujevnt slitt og at slitasjen gikk inn i den knyttede delen. Her klippet vi av frynsene og kanten ble jevnet til det laveste punktet. Siste operasjon var å sette på en stoppekant for å hindre at den knyttede delen raknet. Frynsene ble deretter klippet jevnt til, og siste knuterad jevnet ut.
Frynsene er ujevnt slitt ned og det er slitasje helt inn mot den knyttede delen. Derfor klippes de av slik at kanten jevnes ned til det laveste punktet.
Småskader
Tilstanden på teppet er forbløffende god – nesten ingen slitasje i luven og ingen større hull eller rifter. Men, når vi ser nøyere etter, finner vi små skader langs sidekantene mange steder.
Sidekantene består av de ytterste renningstrådene som alltid sikres på en bestemt måte. Så her måtte vi finne tråd i riktig farge og reparere skadene på tilsvarende vis. Det samme ble gjort med de mindre skadene i midtfelt og border som kom til syne etter vask. Utfordringen med slike reparasjoner er å finne ull av riktig type, og ofte må vi gjøre fargingen av garnet selv for å få riktig nyanse.
Siste operasjon på endene – det settes på en stoppekant som vil hindre at den knyttede delen rakner, frynsene klippes til jevn lengde og siste knuterad jevnes ut.
Polering
Til slutt ble teppet polert med en spesiell stein som fjernet løse fibre, frisket opp ulla og gjenskapte glansen.
Fornøyd?
– Ble du fornøyd? Jeg spør Hege Jacobsen nå i etterkant. For teppet ble levert tilbake rett før sommerstillheten senket seg over Oslo. – Veldig, sier hun. – Dette er et fint teppe, og det er morsomt at det ligger i det rommet det ble innkjøpt for. Mange tepper mister sin historie nå det skifter eiere. Her går dere motsatt vei.
Teppet er klart for tilbakelevering. Ali Ahmadi og Hege Jacobsen er ferdig med jobben.
Sjur Harby er utdannet magister i nordisk arkeologi og er grunnlegger av dagens Disen kolonial. Han har arbeidet med kulturarv ved en rekke institusjoner som Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune, tidligere Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) m.m. Han driver rådgivning til eiere av eldre bygningsmasse og kulturhistoriske anlegg, utfører tilstand- og tiltaksplaner samt skriver forretningskonsepter for kommersiell bruk av eldre eiendommer.
