Administrasjonsbygningen

Administrasjonsbygningen tilhører den senere utviklingsfasen av anlegget på Christiania Seildugsfabrik og ble reist i 1916 etter tegninger fra firmaet Ekman, Smith, Michalsen Arkitekter. Dette firmaet hadde en rekke prestisjetunge oppdrag i perioden og bak sto halvbrødrene Ove Ekman (1847-1921) og Einar Smith (1863-1930), samt arkitekt Carl Michaelsen (1863-1940). Blant oppdragene fra samme tid finner vi flere villaer på Bygdøy i Oslo oppført for Huk Aktieselskab (1912-1915), kontorbygningen til Union & Co Papirfabrikk (1914) i Tollbodgaten, Oslo, samt Vang Sparebank på Hamar (1917). Uttrykket er senjugend, nordisk ny-barokk og nyklassisime. Forretningsbygg i denne perioden er gjerne oppført i solide/kostbare materialer og med høy håndverkskvalitet.

Tungt og representativt

Administrasjonsbygningen er oppført i upusset tegl i tre etasjer med fasade og hovedinngang fra Fossveien. Bygningen er ikke blant de mest prangende, men har et tydelig markert inngangsparti utført i granitt (trolig fra Grorud, j.f. ingressbilde) med tunge eikedører. Hovedtrappen benyttes i dag kun som rømningsvei og er til en viss grad modernisert, men ikke mer enn at den lett lar seg tilbakeføre dersom dette er ønskelig. Trapperommet har beholdt sine originale blyglassvinduer, mens vinduene i resten av bygningen er skiftet. Dette gjør dem ekstre verdifulle fordi de enkelt kan benyttes som forelegg når vinduer ellers i bygningen igjen skal skiftes (originale profiler, hasper etc).

Kontorer

I dette bygget hadde direksjonen, administrasjonen og ingeniørene sitt tilhold fra 1916. Bygningen ellers er for lengst ombygget til Kunsthøgskolens bruk med unntak av styrerommet med tilhørende forgang (garderobe) og toalett i 2. etasje. Dette ligger mellom hovedtrappen og det som tidligere synes å ha vært direktørens kontor. Rommet har to høye vinduer (skiftet ut på 2000-tallet) ut mot Fossveien og har adgang både fra hovedtrappen og fra det tidligere direktørens kontor. Dette kan bety at det også kan ha fungert som et representativt forværelse og venteværelse, i tillegg til å være direksjonens møterom.

Ferdig i 1916

Direksjonsrommet sto trolig ferdig innredet til bedriftens 60-årsjubileum i 1916 og var trolig bygningens mest påkostede rom med tapeter som illuderte gyllenlær, mørke tremøbler i nybarokk/senjugend, elektrisk lysekrone i forgylt metall og piano (som vi er usikker på om tilhører den opprinnelige innredningen). Fra forgylte rammer på veggene kikket tidligere direktører og eiere ut i rommet.