Hvordan redde sveitserveranda fra 1800-tallet?
En sjarmerende men en noe sliten fasade skulle vise seg å skjule langt større skader enn fryktet. Utbygget var på vei ned og ville neppe ha tålt en vinter til.
Det måtte reddes. Og heldigvis var Kulturminnefondet enige – og kastet seg med på laget med pengestøtte til strakstiltak og prosjektet ‘redd sveitserverandaen’. Vi hyret inn Sømåen Tradisjonshandverk fra Engerdal, som egentlig ikke hadde tid men som er alt for glad i gamle hus til å klare å si nei.
Sømåen Tradisjonshandverk hadde jo egentlig fulle ordrebøker men ville allikevel være med å redde utbygget og vi ble vi enige om at reparasjonen skulle skje ‘innen vinteren’ og med mye egeninnsats fra vår side. Henning Søndmør var på befaring og tilstandvurdering og sammen fikk vi lagt en arbeidsplan.
Omfattende råteskader hadde ført til at hele konstruksjonen var på tur ut fra huset, med taklekkasjer som følge.
Rett etter vår åpen dag i august begynte vi arbeidet, med merking, demontering og lagring av pynt og rekkverk. Råtne gulvplank ble tatt opp og fraktet vekk og sten til mur ble en gjenbruksløsning, hentet fra et annet sted på tomten.
Det var omfattende råteskader i mellombjelkelaget.
Takkonstruksjonen jekket opp til dit den skal være, ca 12 cm.
Målet var hele tiden at så mye som mulig skulle bevares. Det som var fullstending skadet måtte selvsagt byttes ut. Stolpene i første etasje var i såpass dårlig stand at de måtte dessverre byttes fullstending ut. Men det ble med en god erstatning; håndhøvlede stopler av lokal kjerneved, akkurat lik de originale. Stolpene i andre etasje var i såpass bra stand at de kunne bli reparert ved at det ble spunset inn nytt treverk der det var nødvendig.
Håndhøvling av nye stolper. I første etasje var det råte i begge ender av stolpene, så der var den beste løsningen å lage helt nye.
Flott eksempel på tradisjonshandverk; Ferdig håndhøvlet stolpe, klar til montering.
Stolpene i andre etasje hadde kun litt råte nederst, så der ble det skiftet ut så lite som mulig
Det ble monterte nye sperrer som erstatning til de som var råtne og knekt. Henning og hans team valgte også å forsterke utbygget litt utover det som var originalt sånn at vi ikke risikerer å få samme skade om få år. Vi har gleden av å ha et ekte sveitsertak, men det er stort, med takutstikk som strekker seg en meter ut fra huset. Og med snørike vintre i Trysil så må det kunne tåle en del vekt i tillegg til vær og vind.
I 2017 tok familien Wessel over et gammelt landhandleri anno 1898 i Jordet i Trysil. Da hadde den store sveitservillaen stått tom i flere tiår. Nå settes huset i stand igjen etter antikvariske prinsipper. Følg Bianca, Børre, Beatrice og Amélie og hus-prosjektet deres "Fra forfall til fordums prakt' på www.villawessel.com
Byggmesterne hadde god tid og øye for detaljer før i tida. Under arbeid var utbygget sikret med stillas og presenning.
Her ser du takkonstruksjonen rekonstruert, med enkelte små forsterkninger.
Det var Oddgeir Riseth og Svein Joten som ble satt på jobben. Begge er tradisjonshåndverkere ansatt av Sømåen Tradisjonshandverk.
De originale vindskiene ble selvfølgelig kopiert. Og det er ingen snarveier: Først hullsag, i dette tilfellet 50 mm, deretter håndsag og som avslutning, en lynkvass kniv.
Nye vindskier, original taktro.
Og da arbeidet var ferdig på huset fikk vi full rapport fra Henning Søndmør, daglig leder på Sømåen Tradisjonshandverk.
Svein og Oddgeir har brukt de siste ukene på et spennende prosjekt: Villa Wessel i Jordet, Trysil kommune. Villa Wessel er en flott sveitservilla i tømmer, bygd på 1890-tallet. Eierne har planer om å gjøre veldig mye selv, men vi ble hyret for å redde inngangspartiet som neppe hadde overlevd en vinter til. Kulturminnefondet har bidratt med midler til strakstiltak til dette prosjektet.
En artig jobb som inneholdt mye håndarbeid: tørrmuring, håndhøvling av stolper og kopiering av sperrer og vindskier.
Nå gjenstår bygging av trapp og montering av rekkverk og utsmykninger. Dette skal Børre og Bianca gjøre selv til våren. Da er det også planer om å legge stikktak på hele huset.
Endelig sikret og tett tak, klart til stikkelegging til sommeren.
Nytt og gammelt i skjønn forening.
I løpet av sommeren har stikketak kommet på plass. Men først blir det gulv og trapp, så montering av utsmykning og rekkverk. Utbygget i sin helhet skal stå ferdig til våren. Og som vi gleder oss til det. Men kanskje mest av alt så gleder vi oss over at så mye av det originale kunne bevares og at utbygget nå er reddet.
Om du har et prosjektet på et gammelt hus som det haster med så anbefaler vi å ta kontakt med Kulturminnefondet. Det er en dedikert rådgiver for ditt område som vil kunne gi deg råd og veiledning og mulighet for å sende inn en søknad om støtte. Strakstiltak vil man kunne søke om gjennom hele året, og dette vil bli fortløpende behandlet. For mer informasjon, ta en titt på kulturminnefondet.no
