Hvorfor er farger så viktig?

Tekst og foto: Victoria Brandt Munthe-Kaas

12.12.2017 • Oppdatert 15.05.2023

At det var grønt tak og grønne dører med karmer som skulle til for virkelig å få frem den lilla fargen på veggen, var en spennende bekreftelse. Min erfaring tilsier at man alltid skal lytte til instinktet sitt og magefølelsen! For det er alltid en grunn til valg av farger. Ikke minst i historiske interiører. Og i møte mellom historiske interiører, spennende spor og intense ønsker!

Det er viktig å gå utover det konvensjonelle, se på de historiske sporene, gå utenom det "vanlige". Denne lillafargen "har vært i meg" i mange år. Jeg har alltid ønsket å bruke den på et kjøkken - av en eller annen grunn. Da vi kjøpte Ånnerød, så fikk jeg endelig muligheten. Det var mye som måtte gjøres på kjøkkenet, og resultatet var at vi måtte ha nytt panel på veggene fordi de gamle masonittplatene var fullstendig umulig å redde. Under disse platene fant vi rester av diverse tapet. Selv om jeg er "tapetdama", så ønsket jeg faktisk ikke tapet på kjøkkenet. Men jeg hadde denne fargen min inni meg som jeg gjerne ville bruke, og da jeg fant nesten tilsvarende farge i et av tapetene tenkte jeg "Yes!- endelig!"

Stor forskjell

Det er ikke mye som minner om det vi kjøpte. Kjøkkenet som var der da vi kjøpte var fra 1940-tallet. Det var utrolig slitt, skadet og ikke til å redde. Selv ikke for oss. Og for å være ærlig - jeg ønsket meg ikke et 40-talls kjøkken her heller. Digger 40-tallet - der det hører hjemme! Men her på Ånnerød var det ikke hva jeg ønsket meg. Utfordringen var at det ikke var mye å ta utgangspunkt i - trodde vi. Men det er rart hvilke historiske spor som dukker opp når man begynner å skrape i overflaten! Her kom spor etter hjørneskapet og gruen godt frem. Og det ga oss grunnlag nok til å rekonstruere.

Vi visste at det hadde vært en grue der og da vi fant sporene i taket og på veggen, og med disse sporene visste vi også hvor stor den hadde vært og hvilken vinkel hetten hadde hatt. Og da var det bare å mure det opp igjen. Og da vi fant det gamle hjørneskapet bakerst i bryggerhuset under en masse annet skrot, med malingsrester i nesten samme tone som "min" lillafarge....! Ja, da var lykken tilnærmet komplett!

Historiske fargepaletter

Vi skrapte oss tilbake til første lag og ut i fra det laget jeg en fargepalett. Dette gjorde jeg for hvert eneste rom i huset. Og satte det sammen. For at det skal være en gjennomgående harmoni. Og misforstå meg rett - det betyr ikke ton-i-ton! Harmoni for meg er ofte sterke kontraster og komplimentære farger. Som å ha grønt tak og dører med karmer til lilla vegger. Hver eneste stilepoke har en tidstypisk fargepalett.

Å tørre å bruke de ulike palettene er det jeg har spesialisert meg på. Både innen tapeter, men også på alle de andre malte flater i et rom. Mange tenker at man må ha rolige farger og toner i et rom med et tapet som har mange farger og mye mønster... Hvorfor det? Det beste er nettopp å tørre utfordre seg selv litt. Og dermed se hvordan et helt interiør plutselig kan "falle på plass". Hadde jeg valgt å male taket og dører og karmer hvite på Ånnerød, så hadde jeg ikke fått den varmen og lunheten som alle reagerer over. Og de blå detaljene i spisestuen får faktisk frem det blå i tapetet enda bedre. Så enkelt er det.

Victoria Brand Munthe-Kaas

Victoria Brand Munthe-Kaas driver sammen med mannen Lars, firmaet Historiske Hus og har blant annet blogg og butikk på www.historiskehus.no. Her deles erfaringer med hvordan man best verner om gamle bygninger, og da spesielt med utgangspunkt i gården deres, Skjeggenes i Setskog.

Linoljemaling - selvsagt!

Vi har brukt linoljemaling både ute og inne. Tradisjonelt, vakkert og lett å bruke. Lars har brukt alle de ulike linoljmalinger som er på markedet, testet og sett. Og vi lander alltid tilbake på den samme, nemlig linoljemalingen fra Engwall O. Claesson. Den er lett å arbeide med, og ikke minst, den er lett å få tak. Den kan enkelt kjøpes i nettbutikken til Magasinet Norske Hjem Og - den kan blandes etter NCS koder! Det er faktisk helt fantastisk! Så nå er det ingen unnskyldning til ikke å bruke linoljemaling! Nettbutikken deres er forresten oppdatert og bugner av spennende ting for en bygningsvern nerd! Se nettbutikken deres her: Norske Hjem.

Latskapen lenge leve!

På bildet over ser det ut som et gammelt og slitt - originalt gulv. Det er det ikke, det er nylagt med ulike bredder og så malt. Men malt kun en gang... Og da kommer slitasjen etter en barnestol ved bordet kjappere enn man aner! Kjøkkengulvet ble malt mørk brunt og vi gikk for en oker i spistuen og i stuen.

Vi valgte å male alle gulvene på Ånnerød. Dette er både tradisjonelt for stilepoken rundt århundreskiftet og det er vakkert. Og det er praktisk! Møkka syns ikke så godt, og man behøver ikke å skure på samme måte som med trehvite gulv. Og i vår verden er slitasjen i malingen både sjarmerende og vakker... Trehvite gulv har unektelig sin sjarm, men for et arbeid det er å holde dem pene! Det var vakre hvitskurte gulv der vi bodde før og jeg husker Lars tidlig sa at "å vaske gølva her på garden er mannfolkarbeid!". Helt greit, tenkte jeg.

Både ute og inne

Vi har brukt linoljemaling både innvendig og utvendig. Inne valgte vi den matte versjonen, noe vi er veldig godt fornøyd med! Mange er redd for lukten av linoljemaling og at det tar så himla lang tid før det tørker. Joda, det tørker saktere enn moderne vannbaserte løsninger, helt klart. Nå heter den ikke Strax heller.. Men det tørker penere - og jevnere. Og så lukter det god, gammeldags ærlig maling! Som er miljøvennlig og ikke skadelig. Bare så det også er sagt høyt og tydelig! Kjøkkenfargen fikk jeg laget et utgangspunkt i NCS av som jeg igjen brakk til så jeg fikk den akkurat som jeg hadde sett for meg med mitt indre øye. De andre fargene var rene NCS-koder som det bare var å bestille.

Utvendig skrapte vi oss også frem til første fargelag. Vel skraping og skraping...! Det aller meste av malingen var slitt fullstendig bort, med unntak av litt klattmaling med hvitt på to av veggene. Vi fant heldigvis rester etter den opprinnelige fargen oppe under mønet. Det hadde faktisk bare vært malt i to omganger, på 100 år! Så vi kom langt med stålbørsten.

Fasaden så unektelig gangske bedrøvelig ut da vi kjøpte stedet. Naboer kunne huske at det hadde blitt malt på 60-tallet-og ikke siden. Veggfargen hadde vært en lys grønnlig oker med først grønne karmer og siden røde. Vi gikk tilbake til det opprinnelige, med grønne karmer og detaljer. Selve vinduene hadde alltid vært hvite, og inngangsdøren ble malt mørk oker.

Det er noe helt sesielt tilfredsstillende å male en fasade som ser så slitt ut i utgangspunktet. Det syns så godt! Og når man i tillegg vet at man har tilbakeført det på dokumentert grunnlag etter helt konkrete spor man har skrapt seg frem til, ja da føles det enda bedre!

Flere artikler, butikk og blogg finner du på nettsiden Historiske hus