Grindbygg til Rossøy
Da reiste konstruksjoner kom opp som tema på tradisjonelt bygghandverk ved NTNU, så var vi ikke i tvil om at det måtte bli et grindbygg.
Omtrent på samme tiden tok Ryfylke Friluftsråd kontakt med Ryfylkemuseet med et spørsmål om vi kunne sette opp en bygning som kunne brukes som grillhus for båt og kajakk reisende. Det eneste kravet de hadde var omtrentlig størrelse og at det skulle være et bygg med rot i lokale tradisjoner. Vi begynte da med å reise rundt i distriktet å se etter bygg som vi kunne bruke som mal/ forbilde under byggingen. Det vi så etter i et bygg var at det var tilnærmet lik størrelse, ikke gjort for store reparasjoner, gjerne urørt og helst en viss alder. Vår faglige veileder, Trond Oalann, var med på letingen etter et potensielt bygg.
På garden Randa på Randøy i Ryfylke stod det et vognhus i stav som holdt omtrent akkurat størrelsen, hadde veldig smekre dimensjoner, tilnærmet urørt og så ut som om det var reist av noen som hadde peiling. Dette bygget ble vår mal for nybygget på Rossøy
Etter oppmåling ble det laget ei kappliste med tanke på hente det vi behøvde av materialer. Siden dimensjonene i vognhuset var veldig smekre så prøvde vi å finne tilsvarende for å kunne gi bygget samme lette utrykket. Det er en god øvelse å gå i skogen og prøve å finne liten nok dimensjon, fort å ta litt for stort og ende opp med å forandre slutt utrykket. Staver, stavlegje og slindre er rydd ned til dimensjon men fremdeles med vannkant og det samme er noen av neglingene.
Vi prøvde forskjellige måter å ta ut grøypa på. Man kan bruke rammesag og grindsag eller bare øks. Ved bruk av øks så er det lettest og bore med navar først i bunn av grøypa slik at veden slipper lettere i bunn, det blir og flere vendinger av staven ved bruk av øks.
Vi brukte en avbindingsplass for å vinkle og vatre stavene og å få rett skreving. Feller øyrene ned i stavlegjå og feller ned neglinger og skråband. Vi borra og alle naglehull på avbindingsplassen
Sven Hoftun i arbeid.
Sammen med Trond Oalann ble vi enige om å hogge det sammen på «hordamåten» hvor man hogger sammen langveggene først og tar reisene til slutt. Her lokalt i Ryfylke så er det motsatte vanlig, først hogger man sammen reiså med kroband, deretter tar man langveggene med neglinger og skråband. Vi satte oss ned før vi startet og prøvde å lage en plan over arbeidsrekkefølgen slik at vi måtte tenke gjennom hele prosessen før vi startet.
Når langveggene var ferdige plukket vi dem ned og gikk i gang med å hogge sammen reiså. Vi brukte en lekte som mal på avstanden opp ved øyrene og vinklet staven. Merket så øyrene over på slindrene.
Når langveggene var ferdige plukket vi dem ned og gikk i gang med å hogge sammen reiså. Vi brukte en lekte som mal på avstanden opp ved øyrene og vinklet staven. Merket så øyrene over på slindrene.
år de tre reisene var hogd sammen prøve monterte vi reise og felte stavlegjå ned i slinder.
Tenkt arbeidsrekkefølge for Vognhus Randa.
1. Sortere material til stavlegje og slinder.
2. Bearbeide stavlegje.
3. Måle tynneste slinder.
1. Bestemme grøyp, mellomrom mellom øyrene.
2. Lage skant for grøype.
3. Bestmme overkant slinder i staven med utgangspunkt i topp stavlegje.
4. Merke/nummerering av stav/slinder.
5. Ta ut for grøype og tilpasset slinderhøgde.
6. Ta ut sete for slinderen i stav.
4. Legge ut stavlegje på avbindingsplass.
5. Legge ut stavane og vinkle/ vatre de.
1.Kontroler inndeling av sperr.
2.Felle øyrene ned i stavlegje uten kloss.
3. Merke på høgda for slinder på stavlegja.
4. Negling og skråband.
5. Merking/numerering av delene.
6. Snu stavane slik at
1.Utside opp på den som skal ha kledning.
2. Innside opp på den opne gavlen.
7. Legge slindrene oppå stavene for merking/parralellforskyving.
8. Felle inn kroband.
9. Merking/numerering av delene.
10.Lage sperremal etter 5/8 dels reising (37°)
11.Borre for toll.
12. Produsere sperr
13. Lage hakk for sperr i stavlegje.
14. Merking/numerering av delene.
15. Prøvemontering/reising av bygget og utorhakk for slinder i underkant stavlegje.
Følgjer studiet i tradisjonelt bygghandverk og teknisk bygningsvern ved NTNU.
Deretter startet vi med uthogging av sperrehakk og produksjon av sperr. En ting som er spesielt med originalbygget er at den ytterste sperren er trukket inn over øyra på staven.
Når sperrehakkene var på plass tok vi sperremalen som vi laga når det første reise var hogd sammen og begynte å produsere sperr.
Når sperrehakkene var på plass tok vi sperremalen som vi laga når det første reise var hogd sammen og begynte å produsere sperr.
Denne løsningen på klauv og tapp er ikke vanlig her lokal, normalt så blir alle tatt ned til tynneste sperr i toppen før det blir laget klauv og tapp. Denne metoden gjør at dimensjonsforskjell ikke gjør noe. Alt kan og sages ut, det er bare i bunnen av klauva som man må bruke hoggjern
Under prøvemonteringen blir alt merket og det blir boret for toll og det blir innfelt to skråband i takflaten.
Så er det bare å få bygget fraktet til stedet det skal stå og reise det. Handsteiner var allerede på plass. Montering av bygget tok i underkant av tre timer innbefattet bæring opp fra kaien.
Ferdig bygg på plass