Kjerringa mot strømmen

– Jeg er jo godt synlig i denne bransjen, forteller Cecilie Marie Breen. Som ung kvinne i et mannsdominert yrke blir hun lagt merke til.

 – Det er på godt og vondt. Jeg tenker det kan være en fordel å være én av få. Om man er god, blir man lagt merke til, sier Cecilie.  

Den unge malermesteren er stolt over sitt yrkesvalg, og forteller åpenhjertig om hvordan det har vært å velge et fag som etter hennes mening blir anbefalt skoletapere.    

Mangelfull rådgiving

Cecilie mener skolen burde gjøre en bedre jobb for rekruttering til yrkesfagene, og langer ut mot rådgiverne.  

– Mange av rådgiverne på ungdomsskolen anbefaler yrkesfag som et alternativ for skoletrøtt ungdom. Det blir helt feil, mener hun.  

Hun tror mange elever får inntrykk av at hvis man er skolelei, kan det være en god idé å velge yrkesfag.  

– Med denne holdningen blir yrkesfagene fort en oppsamlingsplass for umotiverte elever. Det er litt synd, sier hun.

Spennende karriere

Cecilie kan i sitt relativt korte yrkesliv vise til en svært spennende karriere. Som nyutdannet malermester begynte hun å jobbe som tradisjonsmaler i malerfirmaet Klavenes og Bratfoss. Allerede som 25-åring kunne hun smykke CV’en med prestisjeoppdrag på blant annet Slottet, Oscarshall og Eidsvollsbygningen. 

– Jeg jobber for eksempel med å rense og retusjere gammel dekor. Og male originale vinduer, listverk og brystningspanel med linoljemaling, sier hun. På Slottet har blant annet Speilsalen og Wergmannrommet blitt tilbakeført til sin opprinnelige prakt med Cecilies nennsomme penselstrøk.

Holder kurs i tradisjonsmaling

Vi møter Cecilie i Stordal der hun holder kurs for lokale malermestere i tradisjonsmaling med linolje. Den 200 år gamle staselige Rosekyrkja skal nå males fra utsiden, og har fått midler til istandsettingen fra Kulturminnefondet og fra Fortidsminneforeningens prosjektet Kulturminner for alle. En forutsetning for tilskudd er at det gjennomføres et kurs for å overføre kompetanse til lokale håndverkere. Det er Cecilie som står for opplæringen.  

– I løpet av disse to dagene skal vi lære tilstandsvurdering, skraping av underlag, valg av maling, grunning, tørketid og kitting av vinduer, forklarer Cecilie.

Kursdeltakerne kommer fra det lokale malerfirmaet Martin Uggedal AS i Ålesund, som også  har påtatt seg oppdraget med å male kirka utvendig.

Viktig med gode ambassadører

De siste to årene har Cecilie vært en del av 15 håndplukkede tradisjonshåndverkere i Fortidsminneforeningens egen ressursgruppe. Alle i gruppa har spesialkunnskap innen tradisjonelle håndverksteknikker. Håndverkerne skal gi opplæring i forbindelse med restaureringsprosjekter, samt inspirere unge håndverkere. 

– Det er kjempegøy å dele av min kompetanse. Jeg er veldig stolt av faget mitt. I ressursgruppa får jeg dessuten et større nettverk med andre tradisjonshåndverkere, sier hun.

Cecilie forteller at hun i flere år før hun ble med i ressursgruppa, har jobbet med å formidle kunnskap og interesse rundt sitt fagfelt.  

– Jeg tror dette er måten å rekruttere nye folk til bransjen på. Det å være et forbilde og en inspirator for andre håndverkere, har jeg stor tro på, sier hun.

Valgte byggfag

Cecilie vokste opp på Nordstrand i Oslo. Vennene hennes valgte veien mot statusyrker som lege og advokat. Men Cecilie ville jobbe praktisk og gikk sin egen vei.

Hun var skoleflink. Foreldrene mente at med sine gode karakterer burde hun få seg en solid utdannelse. «Hva med interiørarkitekt? Det kunne vel være fint?» spurte de.

Det hele startet på Manglerud videregående skole. Cecilie var tidlig fast bestemt på å velge et yrke der hun kunne jobbe med hendene. Som ung jente vurderte hun alt fra blomsterdekoratør til konditor. Etter ungdomsskolen begynte hun på grunnkurs i tegning, form og farge.

Kjerringa mot strømmen

– Noen fra opplæringskontoret for malerfaget var innom skolen vår, og viste en film om restaureringen av Drammen Teater som brant i 1993, forteller hun.

Da var hun solgt. Hun overtalte en venninne, og sammen begynte de på malerlinja på Stovner videregående skole. Dette ble starten på et spennende utdanningsløp, og i 2004 begynte hun som lærling i malerfirmaet Klaveness og Bratfoss. Som 20-åring tok hun svennebrev, og var ferdig utdannet malersvenn.

– Jeg har valgt yrket mitt etter hjerte, sier hun stolt. – Hvis du gjør det du interesserer deg for, blir du god i faget ditt, mener hun bestemt. 

Hun tror det er lurt å velge yrke etter hvilke sterke sider man har å spille på. Og mener det er bedre å gjøre det man vil og bli god, i stedet for å bli halvgod i noe man egentlig ikke interesserer seg for.

– Trives du bedre om du blir en middels god advokat – eller om du følger drømmen din og faktisk jobber med hobbyen din? undrer hun.  

Fikk full støtte hjemme

– Jeg har alltid blitt oppfordret til å gjøre min egen greie, og det er jeg glad for i dag, sier hun. 

Av hennes fire søsken ble alle håndverkere. Tømrere, møbelsnekker, maler og byggingeniør. Faren hennes er handy, og fikser det meste selv.  

– Jeg tror ikke akkurat pappa hadde sett for seg at hele gjengen skulle ende opp som håndverkere, ler hun.

Hun tror det kan bekymre foreldre til ungdommer som står overfor yrkesvalg at malerfaget er et lavtlønnet yrke.  

– Jeg er opptatt av at det faktisk går helt fint å velge et håndverksfag. Du får jobb, og du kan tjene nok penger til å leve godt. Dessuten har du jobbet og tjent penger i flere år når andre på samme alder starter sitt arbeidsliv etter endt bachelor eller master, sier Cecilie. 

Ønsker å inspirere unge

Selv har hun flere ganger besøkt sin gamle skole sammen med Malermesterlauget, for å inspirere ungdommer som lurer på hvilken vei de skal gå.  

– Minst en gang i året gjennomfører vi inspirasjonsdag hvor vi inviterer elevene inn i verkstedet for å vise frem dekormaling og andre spennende teknikker, forteller hun.

I tillegg holder hun kurs for ungdomsskoleklasser.

– Jeg er stolt av faget mitt, og håper jeg kan inspirere andre til å velge det som er riktig for dem, sier hun.

Drømmejobb

Etter læretiden sin hos Klaveness og Bratfoss (nå Alliero) fikk Cecilie fast jobb i malerfirmaet. Oslofirmaet tar stort sett oppdrag innenfor restaurering og gamle bygg. Ofte er oppdragsgiverne statlige eiere av signalbygg.

– Jeg har vært heldig, og hatt veldig mange morsomme jobber, sier hun. Oppdragene består ofte i rensing av underlag, reparasjon av skader og retusjering av gamle mønstre. På Stortinget fikk hun jobbe med en rekonstruksjon av et representasjonsrom hvor nesten alt måtte lages på nytt. Ny puss, nytt brystningspanel og ny dekor.

– Norsk institutt for kulturminneforskning hadde funnet en liten del av den gamle, opprinnelige dekoren. Ut i fra den lille delen, og ved hjelp av gamle bilder, skulle vi gjenskape mønsteret og male hele rommet fra bunnen. Det var utrolig kult, sier den entusiastiske håndverkeren.

La penselen på hylla

Etter 13 år som maler ville Cecilie videreutdanne seg innenfor bevaring av kulturminner. Hun startet på bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering på NTNU i Trondheim.  

– Jeg ville lære mer om forvaltning og grunnlaget for kulturminnevern i Norge. Om filosofien bak, og hvorfor vi ønsker å ta vare på gamle bygninger, sier hun.  

I dag har Cecilie lagt penselen på hylla, men plukker den mer enn gjerne opp for å holde kurs. Til daglig jobber hun som konsulent i WSP Engineering, og har nå den lange og omstendelige tittelen «rådgiver for kulturminner og antikvarisk rehabilitering». Da fungerer hun som en teknisk rådgiver, vurderer anbud, gjør forprosjektering og følger opp på byggeplassen med råd om hva og hvordan ting skal gjøres.

– Det har vært en bratt læringskurve. Og veldig spennende! bryter hun ut.

– Du ligner jo ikke på en maler

– Jeg får stort sett positive reaksjoner på mitt yrkesvalg, forteller Cecilie, men innrømmer at noen møter henne med en viss undring.

– Folk kan typisk si ting som at «du ligner jo ikke på en maler», ler hun.

Hun forteller at kvinner ofte er «verst». De gjør et nummer av at hun er ekstra nøye og flink fordi hun er dame.

– Jeg ønsker ikke noe oppmerksomhet rundt kjønn. Det er hva du produserer som betyr noe, sier hun.

Som malermester opplever hun først og fremst at hun blir tatt seriøst av andre håndverkere i bransjen.

– Det er det som er fint med å utføre et håndverk. Du blir sett for det du lager, sier den stolte maleren.

Fakta

Navn: Cecilie Marie Breen

Utdanning: Svennebrev og mesterbrev i malerfaget, bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering fra NTNU

Yrke: Malermester og konsulent

Ressursgruppa: Tradisjonsmaler

Aktuell med: Holder kurs i tradisjonsmaling med linolje

Arrangør: Fortidsminneforeningen (Kulturminner for alle)

Hvor: Rosekyrkja i Stordal

Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB