– Vi kaprer ofte turister som går forbi her. En gang fikk jeg noen forbipasserende amerikanere til å jobbe litt, og de ble her i to dager! ler Michael Dyke. Han er tømrer og møbelsnekker, og hver sommer bruker han flere uker av sommerferien sin på Sinjarheim for å skifte ut vinduer, snekre eller gjøre annet forefallende vedlikeholdsarbeid.  

– Dette stedet er jo som en naturlig katedral, fortsetter han entusiastisk, og legger til at folk som kommer til Sinjarheim, sier de føler de har funnet en skatt.  

Og en skatt er det virkelig. De store grunnmurene av naturstein, laftebygningene og originale ystekar i kobber gir en følelse av at tiden har stått stille. Her gjøres alt på gamlemåten.

Dugnadsånd

– Sinjarheim er et evig vedlikeholdsprosjekt, forteller Håkon Gøthesen. Han er primus motor for dugnadsgjengen. Håkon er utdannet møbelsnekker og har lang erfaring med restaurering, både på Vøienvolden, Årvoll Gård og flere andre gamle bygg i Oslo. På Sinjarheim har han hatt ansvaret for restaureringsarbeidet i over ti år.  

– Jeg er her på Sinjarheim i noen uker hver sommer, forteller Håkon, og innrømmer at han gjerne hanker inn slektninger, kompiser og håndverkere han kjenner, for å få den hjelpen han trenger.   

De seks bygningene vitner om en hel mengde nedlagte dagsverk. Gamle laftestokker har blitt erstattet med nye, vinduer restaurert og tak tekket.

Restaurering kombinert med kurs

Nå er det de gamle grunnmurene som står for tur. En av dem har begynt å rase ut og må settes i stand.

– Håndverkerne her vil lære mer om å jobbe med stein, sier Chris Millar. Han er tørrmurer av yrke og er leid inn av Fortidsminneforeningen for å holde kurs i tørrmuring. Tørrmuring er en gammel teknikk, som ofte ble brukt til å bygge steinkonstruksjoner som støttemurer og gjerder. Teknikken baserer seg på at man murer tørt, altså uten bindemiddel som mørtel eller lignende.  

– Det er viktig for meg å snakke med dem som kjenner stedet og har god kunnskap, forteller Chris, og legger til at gjennom innspillene kan han bedre analysere problemet. Chris er en del av en ressursgruppe tilknyttet prosjektet Kulturminner for alle, som jobber for kompetanseoverføring til håndverkere og istandsetting av kulturminner.

Gøy med tørrmuring

– Chris er jo en skikkelig tørrmuringsguru, sier Robert Dyke. Han studerer til å bli byggingeniør og har blitt med faren Michael til Sinjarheim for å delta på kurset.  

Interessen for håndverksfaget kom naturlig. Fra han var liten ble han dratt med av faren sin på byggeplassen.

– Det vi bygger her handler om kvalitet. På byggeplassen skal alt helst skje fort, med billige materialer, sier Robert, som tror at ingeniørstudenter har godt av å komme seg litt ut i felten og jobbe praktisk.

Han er fascinert av hvordan kreftene fordeles i tørrmuren, hvordan prinsippet om jevnt fordelt last, gjør konstruksjonene solide. Chris viser ham hvordan hver fuge finjusteres og hvorfor valg av rett stein betyr noe.

– Mange av prinsippene er det samme som for konstruksjoner av betong. Disse tørrmurene laget av naturens egne ressurser, vil jo kreve noe mer vedlikehold enn nybygg i betong, men de har stått her i flere hundre år, sier Robert.

Sønnerheim-slekten

Det er ikke bare støttemurene som har flere hundre års historie på Sinjarheim. Det har også slekten Sønnerheim. Kristin Sønnerheim (85) har gått den lange, bratte turen fra Aurland helt opp til fjellgården. Hun forteller at her har det vært bosetting helt siden før svartedauden. Gårdsdriften kom i gang igjen i 1609.  

– Det var ikke så mye å leve på denne tiden, så folk slo seg ned der de så muligheter,  forklarer Kristin, og viser hvordan slekten bygde støttemurer i det bratte terrenget, slik at de kunne etablere en liten åker. Der dyrket de bygg og poteter. Ellers hadde de sauer, kyr og en hest. I tillegg var det gode jaktforhold.

– Mannen min var den siste som ble født her oppe, sier Kristin. Han var ett av tolv barn, og i 1922 måtte familien flytte ned til bygda blant annet på grunn av skolegang. Læreren hadde sluttet å undervise rundt på gårdene, og det ble bygget skole i bygda.

– Det ble umulig å leve slik som dette, forteller Kristin. Sinjarheim er fortsatt i familiens eie, og flere fra slekten har bidratt i restaureringsarbeidet.

– De som har jobbet her, har gjort en helt fantastisk innsats, sier Kristin, og takker Fortidsminneforeningen og alle andre som har bidratt til å holde Sinjarheim vedlike.

Sommerliv på husmannsplassen

Siden 1997 har Sogn Jord- og Hagebruksskule hatt ansvar for seterdriften på Sinjarheim. Hver sommer tar studentene med seg geitene opp til fjells og blir der i tre uker. Da får studentene lære seg autentisk seterliv, med melking, ysting og fjøsstell. 

– Det er landbruksskolen som formelt søker om midler til istandsetting. En betingelse for støtten er at det gjennomføres opplæring, sier Håkon.

Han forteller at for rundt 25 år siden gikk en kar fra Fortidsminneforeningen på tur i Aurlandsdalen, og fikk øynene opp for Sinjarheim. Da hadde stedet forfalt i en årrekke, og hadde store skader, deler av husene hadde begynt å synke og murer hadde rast. Det ble tatt grep.   

– Det var mye entusiasme her på den tida! 25 mann på dugnad som bar stein og hugde tømmer, og sov i sovepose på låven, ler Håkon. Han lyser opp når han snakker om dugnad.  

– Gjennom jobben min i Oslo møter jeg mye ungdom. Ofte har de droppet ut av skolen, havnet på NAV og sliter med motivasjonen. Når de kommer i praksis hos meg, og får jobbe med snekring og praktisk arbeid, løsner det for mange, forteller han.

Sæterdrift - På Sinjarheim gjøres alt på gamlemåten. Geitene melkes for hånd og i bryggerhuset kokes det brun geitost i autentiske ystekar av kobber i grua. Foto: Trygve Indrelid

Håkon er nådeløs når han snakker om skolesystemet.  

– Etter skolereformene har skolen blitt veldig teoretisert. All ungdom er ikke laget for å sitte og terpe og høre på læreren. Denne gruppen mennesker blir dessverre neglisjert i dagens samfunn, sier Håkon oppgitt.

Selv har han dratt med seg nevøen sin hit til Sinjarheim i en årrekke.  

– Det er fint for de unge å få oppleve noe annet enn å sitte inne og spille dataspill. Her kan de jobbe med hendene og være med å skape noe, sier Håkon.  

Det er altså mye som skal gjøres. Restaurering av låven er blant tingene som står på agendaen denne sommeren. Tømmerkonstruksjonen må jekkes opp, og råtne stokker må erstattes. Det er bare å sette i gang og jobbe. 

Kurs i tørrmuring

Hvor: Sinjarheim i Aurlandsdalen

Kursholder: Chris Millar

Yrke: Tørrmurer

Målgruppe: Lokale håndverkere

Arrangør: Fortidsminneforeningen (Kulturminner for alle)

Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB

 Kulturminner for alle

• Mål: Redde kulturminner, samt å styrke og ivareta tradisjonelle håndverksteknikker
• Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB
• Hvem kan søke: Eiere av kulturminner som står i fare for å gå tapt. Gjennomføring av kurs og formidling av tradisjonshåndverk er en forutsetning for støtte.
• Kulturminnet må ha en allmenn tilgjengelighet
• Søknadsfrist: mars
• Les mer på: Fortidsminneforeningens nettside