#

Ombruk er krevende, men ikke umulig

Ny rapport fra Direktoratet for byggkvalitet

Stål og tegl peker seg ut som byggevarene som er best egnet for ombruk. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av Resirqel på oppdrag for Direktoratet for byggkvalitet.

– Vi bestilte denne rapporten for å få bedre oversikt over hvilke byggevarer som er egnet for ombruk, hvordan ombruk kan gjennomføres på en forsvarlig måte og hvilke hindringer som må løses, sier senioringeniør Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet.

Dokumentasjon av egenskapene til byggevarer bidrar til gode, varige, miljøvennlige og trygge byggverk. Utfordringen er hvordan byggevarenes egenskaper skal dokumenteres når byggevarene brukes om igjen etter å ha vært en del av et byggverk i mange år.

 

Direktoratet ønsker at byggevareforordningen skal ta hensyn til ombruk

– Det er stor interesse for ombruk i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Ved å bruke byggematerialer om igjen kan vi redusere fotavtrykket fra bygninger og bidra til å redusere klimagassutslippene. En av de største utfordringene for mer ombruk er at dagens regelverk ikke er utarbeidet med tanke på ombruk, men i stor grad er tilpasset produksjon av nye byggevarer, forteller Ingunn Marton.

Regelverket for omsetning av byggevarer er utformet av EU gjennom byggevareforordningen, som i Norge er tatt inn i byggevareforskriften. I tillegg har vi krav til dokumentasjon av byggevarer for å sikre at det ferdige byggverket oppfyller de byggtekniske kravene. For å få til ombruk av en byggevare må byggevarens egenskaper kunne dokumenteres på nytt etter begge regelverkene.

– EU-kommisjonen vurderer nå å revidere byggevareforordningen. I den forbindelsen ønsker vi å bruke rapporten som et innspill til EU, slik at forordningen kan bli mer tilpasset forsvarlig ombruk. EU jobber mot det samme målet selv, og Finland er blant landene som er mest aktive for å få plass et regelverk som tar mer hensyn til ombruk, opplyser Ingunn Marton.

Teglstein-og-polesfug.-Foto:-Bygg-og-Bevar

Stål og tegl er blant byggevarene som er best egnet for ombruk

Den nye rapporten konkluderer med at dokumentasjonskravene til byggevarer gjør ombruk krevende, men at noen byggevarer er enklere å ombruke enn andre.

Stål er en byggevare det er mulig å ombruke etter dagens dokumentasjonskrav, vel å merke dersom stålet ble produsert etter cirka 1970. Tegl er et annet produkt som ser lovende ut med tanke på ombruk. Gamle Mursten i Danmark har utarbeidet dokumentasjonskrav som kan benyttes, men dokumentasjonskravene er ikke formelt godkjent i EU ennå.

– Hulldekkelementer i betong, som det gjennomføres prosjekter med i Norge i dag, kan også være et produkt som lar seg ombruke, forteller Ingunn Marton.

 

Noen byggevarer er bedre egnet til gjenvinning

Treverk, vinduer og gips er noen av de andre produktene Resirqel har sett nærmere på i arbeidet med rapporten.

  • Trevirke er på mange måter egnet for ombruk og utgjør en betydelig mengde av byggavfallet i Norge. Utfordringen er å dokumentere egenskapene til brukt trevirke med bærende egenskaper.
  • Når det gjelder vinduer, er helse- og miljøfarlige stoffer i isolerglass en utfordring. I tillegg mangler eldre vinduer flere av egenskapene som kreves av nye vinduer, for eksempel tilstrekkelig U-verdi og motstand mot vanngjennomtrengning.
  • Gips – i likhet med aluminium og mineralull – kan se ut til å være bedre egnet for gjenvinning til samme produkt enn til ombruk.

– Rapporten er et nyttig bidrag til forståelsen av hva som gjør ombruk krevende, men den gir også forhåpninger om at ombruk er en mulighet for enkelte byggevarer. Samtidig som vi jobber med å tilpasse regelverket bedre til ombruk, er det viktig å minne om at det finnes andre virkemidler for å få ned kostnadene og minimere avfallet. Det som per i dag kanskje er mest effektivt, er å redusere avfallsmengden fra byggeprosjekter, sier Ingunn Marton.

 

Første gang publisert hos Direktoratet for byggkvalitet 04.12.2019

DiBK

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven.

DiBK er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har kontorer i Oslo og på Gjøvik