Hva har Eidsvollsbygningen, Jarlsberg hovedgård, Drammen teater og Theatercaféen til felles? Jo, Malermester Ole Andreas Klaveness har arbeidet på dem alle. At så mange kjenner til Klaveness er ingen tilfeldighet. For han arbeider ikke bare på prestisjefulle prosjekter. Har er også en kraftfull og kunnskapsrik formidler. Utallige foredrag, artikler, bøker og undervisningsoppdrag har fulgt i kjølevannet av virke som utøvende malermester.

Fra regnemaskin til pensel og pøs

Det var en reell fare for at Klaveness talent aldri skulle tilfalle malerfaget. Etter videregående begynte han nemlig på revisorstudiet. Heldigvis for Norges bygningsarv kom Klaveness på bedre tanker og forlot regnemaskin til fordel for malerpensel og pøs. Siden 1971 har han virket i faget. I 1979 kom svennebrevet og året etter kunne han titulere seg malermester. I dag driver han Klaveness maler og byggmesterforretning as som holder til i Oslo. Firmaet har 9 ansatte og 1 lærling.

Juryens begrunnelse

Klaveness har en bred tilnærming til malerfaget. Selv etter 40 år i bransjen er han fortsatt nysgjerrig og kunnskapssøkende. For Klaveness så seg ikke utlært med svennebrevet i handa i 1979. Man snakker ofte om håndverksfag som taus kunnskap. Ikke i dette tilfellet! Klaveness er en kraftfull formidler. Men historien innabords. Aldri redd for å ta ordet og alltid villig til å dele av sin enorme kunnskap om malerfaget. Kunnskapsspredningen har også tilfalt en rekke lærlinger. Mange av Norges fremste malermestre har startet sin karriere hos Klaveness.

Også i de siste års oppdrag, på Hesselberg gård, Linderud gård og Hakadal kirke har det vært med lærlinger.  Bedriften har hatt prestisjefylte oppdrag på en lang rekke store istandsettinger der teknikk og fagtradisjon har vært helt sentralt.

Klaveness har en formidlingsevne som engasjerer og beriker så vel kolleger, amatører og huseiere samt innen kulturminnevernet generelt. Han er også en dyktig utøver av malerfaget og har jobbet på flere av Norges vakreste bygninger. Men interessen stopper ikke ved håndverket.

Engasjementet er stort også for arkitektur- og byggeskikk, i tillegg til fagets egen historie. Ole Andreas Klaveness har vært en kilde inspirasjon og kunnskap, til glede for lærlinger, oppdragsgivere, kursdeltagere og utallige lesere gjennom en mannsalder.

Prispengene skal gå til kompetanseformål

Vi fikk en prat med Ole Andreas i etterkant av utdelingen og det var en stolt og fornøyd vinner.

-Det er stort å få prisen. Det oppleves inspirerende og som en bekreftelse på hva man har drevet med. Jeg har som utøvende fått mulighet til å arbeide med spennende og kompliserte prosjekter. Samtidig har jeg har jeg hatt glede av å arbeide mye med formidling.

Når vi spør Ole Andreas om hva han ønsker å bruke prispengene til er svaret kompetanseutvikling.

-Jeg holder mange foredrag om maling og om hvorfor vi maler. Nå ønsker jeg også å holde flere slike kursrekker for mine ansatte. I tillegg har jeg veldig lyst til å bygge noen sterkere faglige muskler på enkelte områder, særlig omkring enkelte teknikker innenfor mur og silikater. Ikke minst sette meg mer inn i alle de nye produktene innenfor linoljemalingene.

Respekt for de gamle håndverkerne  

Mye er sagt og mye er skrevet om Ole Andreas Klaveness. Men hans engasjement og visjoner for håndverksfagene og særlig malerfaget kommer best frem ved hans egne ord:  

 - Selvfølgelig handler det om interessen for å ta vare på de gamle husene og respekten for tidligere generasjoner av håndverkere. Som håndverkere har vi et stort samfunnsansvar i det å ta vare på bygningene i landet. I de gamle husene betyr det først og fremst å ha evnen til å forstå hvordan byggene fungerer. Som malere må vi da kjenne til bygningsfysikk, materialbruk og ulike teknikker.